Den allierte høykommisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Petersberg var sete for Den allierte høykommisjon inntil 1952.
Fra 1952 til 1955 holdt kommisjonen til i Deichmannsaue slott i Bonn, ved Rhinen.

Den allierte høykommisjon var fra 21. september 1949 til 5. mai 1955, den øverste ledelse for vestmaktenes okkupasjon av Forbundsrepublikken Tyskland. De tidligere britiske, franske og amerikanske militærguvernører, ble i 1949 erstattet med høykommissærer. Høykommisjonen etterfulgte på vestlig side, det allierte kontrollrådet som hadde opphørt å fungere i 1948, da Sovjetunionen brøt samarbeidet.

Høykommisjonen ble etablert ved de såkalte Petersbergavtalene, oppkalt etter det geografiske sted og hotellet Petersberg, hvor konferansen ble holdt. Petersberg ligger ved Rhinens høyre bredd, på motsatt side for Bonn.[1] Ved avtalene ble Tyskland medlem av internasjonale organisasjoner, og de alliertes demontering av tyske industrivirksomheter ble i det vesentlige stanset.

Petersbergavtalene var slutten på en etappe i den tyske kansleren Konrad Adenauers skritt for skritt-strategi. Petersbergavtalene førte imidlertid til indrepolitisk strid i landet. Opposisjonslederen i Forbundsdagen Kurt Schumacher (SPD), mente at Tyskland hadde gitt fra seg for meget, og kalte Adenauer de alliertes kansler (Kanzler der Alliierten).[1] I 1951 ble utenriksdepartementet gjenopprettet, med Adenauer som utenriksminister.[2]

Høykommisjonen styrte på grunnlag av de såkalte okkupasjonsstatuttene (Occupation Statute/Statute d'Occupation).[3] Det innebar at den styrte utenrikspolitikken, utenrikshandelen, reglene for valuthandelen, betalingen av krigserstatningene og demilitariseringen av landet.

Okkupasjonsstatuttene ble i 1955 i Paris, avløst av Tysklandsavtalen, som ga landet det vesentlige av dets nasjonale suverenitet tilbake.[4] De allierte beholdt imidlertid sitt ansvar for Berlin, og for Tyskland som helhet. I andre deler av Parisavtalene gikk Tyskland inn i NATO og Den vesteuropeiske union. Tyskland kunne dermed igjen etablere et eget militære forsvar.

Som følge av Tysklandsavtalen ble det i 1990 nødvendig med de alliertes samtykke for å gjennomføre Tysklands gjenforening.

Høykommissærer[rediger | rediger kilde]

Stat Navn Tjenestetid
Frankrike Frankrike André François-Poncet 21. september 1949 – 5. mai 1955
Storbritannia Storbritannia Brian Robertson 21. september 1949 – 24. juni 1950
Ivone Kirkpatrick 24. juni 1950 – 29. september 1953
Frederick Millar 29. september 1953 – 5. mai 1955
USA USA John J. McCloy 2. september 1949 – 1. august 1952
Walter J. Donnelly 1. august 1952 – 11, desember 1952
Samuel Reber (konstituert) 11. desember 1952 – 10. februar 1953
James Bryant Conant 10. februar 1953 – 5. mai 1955

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Grau, Andreas/Würz, Markus. «Alliierte Hohe Kommission». Alliierte Hohe Kommission, in: Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. 
  2. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Auswärtiges Amt (AA) | bpb». www.bpb.de. Besøkt 30. september 2016. 
  3. ^ «Dokument Besatzungsstatut». DHM, LeMO. 
  4. ^ Grau, Andreas/Würz, Markus. «Souverenität». Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland.