Hans-Dietrich Genscher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans-Dietrich Genscher
Bundesarchiv FDP-Bundesparteitag, Genscher.jpg
Født21. mars 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Reideburg[5]Rediger på Wikidata
Død31. mars 2016[2][6][4][7]Rediger på Wikidata (89 år)
Pech[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Akademisk grad Doktor naukRediger på Wikidata
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (1946–), Universitetet i Leipzig (–1949), Universität Hamburg, Hans-Dietrich-Genscher-GymnasiumRediger på Wikidata
Ektefelle Barbara Genscher (1969–)[10]Rediger på Wikidata
Parti Freie Demokratische Partei (1952–)[5], Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19441945), Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (19461952)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland (–1952)Rediger på Wikidata
Gravlagt RheinhöhenfriedhofRediger på Wikidata
Medlem av Deutsche Gesellschaft für auswärtige PolitikRediger på Wikidata
Utmerkelser
41 oppføringer
Æresborger av Berlin, Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2007), Wuppertals æresring (1998), Orden wider den tierischen Ernst (1979)[11], Sachsen-Anhalts fortjenesteorden, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975), Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1990), Steiger Award, 2. klasse av Trestjerneordenen, Republikken Slovenias frihetsorden, storkorset av Isabella den katolskes orden, Reinhold Maier-Medaille (1993), Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2014)[12], storkors av Kristusordenen[13], storkors av Santiago av sverdets orden[13], storkorset av Infante Dom Henriks orden[13], 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, 2. klasse av Jaroslav den vises orden, 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2013)[14], storkors av Ungarns fortjenstorden, storkors av republikken Polens fortjenstorden, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973), storkors av Æreslegionen, Hertug Trpimirs orden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1993), Freedom Prize (2006), Theodor Heuss-prisen (1990)[15], æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1985)[16], storkorset av Karl IIIs orden, æresdoktor ved University of Ottawa, æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[17], Fortjenstordenen[13], Urania Medal (2009), Karl-Valentin-ordenen (1982), Goldenes Schlitzohr (1992)[18], storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979), æresdoktor ved Universität Stettin (2002), Courage-Preis (2000), Erich Kästner-prisen (2004), M100 Media Award (2009)[19]Rediger på Wikidata
Nettstedwww.genscher.de Rediger på Wikidata
Tysklands utenriksminister
1974–1992 (kort opphold i 1982)
RegjeringSchmidt I, II, III, Kohl I, II, III, IV
ForgjengerWalter Scheel
EtterfølgerKlaus Kinkel
Tysklands innenriksminister
1969–1974
RegjeringBrand I, II
ForgjengerErnst Benda
EtterfølgerWerner Maihofer
Signatur
Hans-Dietrich Genschers signatur

Hans-Dietrich Genscher (født 21. mars 1927 i Reideburg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, død 31. mars 2016 i Wachtberg-Pech i Nordrhein-Westfalen[20]) var en tysk politiker (FDP) som gjennom mange år var Vest-Tysklands utenriksminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avsluttet skolegangen i 1943 tjenestegjorde han i Luftwaffe (Luftwaffenhelfer) og i riksarbeidstjenesten. Han var registrert innmeldt i NSDAP i 1944, men ifølge hans eget utsagn var innmeldingen foretatt uten egen medvirkning.[21] Etter krigen satt han en periode i de alliertes fangenskap.

Han studerte så jus i Halle ved Saale og Leipzig, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1949. I 1952 flyktet han til Vest-Tyskland og gjorde ferdig studiet i Hamburg, hvor han tok den andre juridiske statseksamen i 1954. Deretter virket han som advokat i Bremen. Samtidig ble han medlem av FDP.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1956 var han vitenskapelig assistent, og mellom 1959 og 1965 forretningsfører for FDPs fraksjon i parlamentet. I 1965 ble han selv innvalgt i Forbundsdagen, og satt der til 1998.

Han ble utnevnt til innenriksminister i Willy Brandts regjering i 1969, og i 1974 ble han utenriksminister og visekansler. Disse posisjonene beholdt han med et kort avbrudd i 1982 frem til 1992, noe som gjorde ham til én av de lengstsittende utenriksministre i verden.[trenger referanse] Genscher var også formann for FDP fra 1974 til 1985.

Genscher la under sin tid som utenriksminister stor vekt på avspenningspolitikken mellom øst og vest, og han kom til å påvirke utviklingen av Øst-Tysklands Wende, den politiske kursendringen i vesttysk retning.[trenger referanse] I den resterende tiden på posten som utenriksminister var Tysklands gjenforening den store suksesshistorien. Han var Vest-Tysklands representant ved forhandlingene om To pluss fire-avtalen. Han forlot i 1992 etter eget ønske posten som utenriksminister.[trenger referanse] Han var da en av Tysklands mest populære politikere.[trenger referanse]

Etter at han hadde trukket seg fra alle politiske posisjoner i 1998 var han virksom som advokat, i internasjonale organisasjoner, og grunnla sitt eget konsulentselskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118690388, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 21646[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0029699[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b nyti.ms, besøkt 3. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ heute, Die Welt, www.heute.de, besøkt 2. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12228930j[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.spiegel.de, besøkt 1. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.forvo.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ whoswho.de, besøkt 23. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.mendelssohn-stiftung.de, besøkt 22. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.usal.es[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.schlitzohren.org, besøkt 12. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.m100potsdam.org, besøkt 7. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Blasius, Rainer (1. april 2016). «Hans-Dietrich Genscher ist tot Außenminister der Einheit» (Deutsch). Besøkt 1. april 2016. 
  21. ^ «Von Grass bis Genscher - Wer noch in der NSDAP war». 1. juli 2007. Besøkt 1. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]