Hans-Dietrich Genscher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans-Dietrich Genscher
Bundesarchiv FDP-Bundesparteitag, Genscher.jpg
Født21. mars 1927
Reideburg
Død31. mars 2016 (89 år)
Pech
Gravlagt Rheinhöhenfriedhof
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (1946–), Universitetet i Leipzig (–1949)
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, advokat, assessor, universitetslærer, faglitterær forfatter, militærperson
Parti Freie Demokratische Partei (1952–), Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19441945), Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (19461952)
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland (–1952)
Språk Tysk
Livssyn Protestantisme
Medlem av Deutsche Gesellschaft für auswärtige Politik
Utmerkelser
29 oppføringer
Æresborger av Berlin, Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen, Wuppertals æresring, Orden wider den tierischen Ernst, Sachsen-Anhalts fortjenesteorden, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1990), Steiger Award, 2. klasse av Trestjerneordenen, Republikken Slovenias frihetsorden, storkorset av Isabella den katolskes orden, FDPs partifraksjon (1993), Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2014), storkorset av Kristusordenen (Portugal), storkors av Santiago av sverdets orden, Fortjenstordenen, storkorset av Infante Dom Henriks orden, 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, 2. klasse av Jaroslav den vises orden, Grand Officer of the Order of the White Double Cross, storkors av Ungarns fortjenstorden, Republikken Polens fortjenstorden, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Æreslegionen, Hertug Trpimirs orden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Honorary doctor of the Leipzig University (1993), Q46592134 (2006), Theodor Heuss award (1990)
Tysklands utenriksminister
1974–1992 (kort opphold i 1982)
RegjeringSchmidt I, II, III, Kohl I, II, III, IV
ForgjengerWalter Scheel
EtterfølgerKlaus Kinkel
Tysklands innenriksminister
1969–1974
RegjeringBrand I, II
ForgjengerErnst Benda
EtterfølgerWerner Maihofer

Hans-Dietrich Genscher (født 21. mars 1927 i Reideburg i Saalkreis i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, død 31. mars 2016[1] i Wachtberg-Pech i Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-Westfalen[2]) var en tysk politiker (FDP), som gjennom mange år var Vest-Tysklands utenriksminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avsluttet skolegangen tjenestegjorde han i Luftwaffe fra 1943, senere i riksarbeidstjenesten og endelig Wehrmacht. Han var i 1945 registrert innmeldt i NSDAP, men ifølge hans eget utsagn var innmeldingen foretatt uten hans egen medvirkning.[3]. Etter krigen satt han en periode i de alliertes fangenskap. Han studerte så jus i Halle ved Saale og Leipzig, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1949. I 1952 flyktet han til Vest-Tyskland og gjorde ferdig studiet i Hamburg, hvor han tok den andre juridiske statseksamen i 1954. Deretter virket han som advokat i Bremen. Samtidig ble han medlem av FDP.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1956 var han vitenskapelig assistent, og mellom 1959 og 1965 forretningsfører for FDPs fraksjon i parlamentet. I 1965 ble han selv innvalgt i Forbundsdagen, og satt der til 1998.

Han ble utnevnt til innenriksminister i Willy Brandts regjering i 1969, og i 1974 ble han utenriksminister og visekansler. Disse posisjonene beholdt han med et kort avbrudd i 1982 frem til 1992, noe som gjorde ham til en av de lengstsittende utenriksministre i verden.[trenger referanse] Genscher var også formann for FDP fra 1974 til 1985.

Genscher la under i tid som utenriksminister stor vekt på avspenningspolitikken mellom øst og vest, og han kom til å påvirke utviklingen av Øst-Tysklands Wende, den politiske kursendringen i vesttysk retning.[trenger referanse] I den resterende tiden på posten som utenriksminister var Tysklands gjenforening den store suksesshistorien. Han var Vest-Tysklands representant ved forhandlingene om To pluss fire-avtalen. Han forlot i 1992 etter eget ønske posten som utenriksminister.[trenger referanse] Han var da en av Tysklands mest populære politikere.[trenger referanse]

Etter at han hadde trukket seg fra alle politiske posisjoner i 1998 var han virksom som advokat, i internasjonale organisasjoner, og grunnla sitt eget konsulentselskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Früherer Außenminister: Hans-Dietrich Genscher ist tot». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 1. april 2016. 
  2. ^ Blasius, Rainer (1. april 2016). «Hans-Dietrich Genscher ist tot Außenminister der Einheit» (Deutsch). Besøkt 1. april 2016. 
  3. ^ «Von Grass bis Genscher - Wer noch in der NSDAP war». 1. juli 2007. Besøkt 1. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]