Julius Curtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Julius Curtius
Bundesarchiv Bild 102-10108, Reichsaussenministers Curtius.jpg
Født 7. februar 1877
Duisburg
Død 10. november 1948 (71 år)
Heidelberg
Gravlagt Bergfriedhof
Parti Deutsche Volkspartei, Deutsche Demokratische Partei
Nasjonalitet Tyskland
Religion protestantisme

Julius Curtius (født 7. februar 1877 i Duisburg, død 10. november 1948 i Heidelberg) var en tysk jurist og politiker. Han var næringsminister i Weimarrepublikken fra 1926 til 1929, deretter utenriksminister til 1931. Curtius gikk inn for Youngplanen om krigserstatningene og en tollunion mellom Tyskland og Østerrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Curtius studerte jus i Kiel, Strasbourg og Bonn.[1] Han tok en juridisk doktorgrad i Berlin i 1905. Curtius var senere virksom som advokat i Duisburg.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Curtius ble medlem av riksdagen i 1920, og i 1926 utnevnt som næringsminister.[1] Etter Stresemans død i 1929 var han parallelt utenriksminister, og fra november samme år på full tid i dette vervet. Han arbeidet som næringsminister for sysselsettingsprogrammet og dessuten med et samarbeid med Sovjetunionen.

Han huskes mest for sitt arbeid for å fullføre Stresemanns arbeid for å regulere krigserstatningene etter den første verdenskrigen, og tilbaketrekningen fra Rhinland.[1] Curtius var som minister ansvarlig for Young-planen, og befant seg i brennpunktet for hets fra nasjonalister, det såkalte Stahlhelm og nasjonalsosialister.

Sammen med Schober forsøkte han å etablere en tollunion med Østerrike.[1] I dette ble han imidlertid motarbeidet av Frankrike som fikk medhold i Haag-domstolen (8 mot 7 stemmer), i at unionen ville være i strid med Genèvekonvensjonene.

Julius Curtius' bolig i Berlin, ble ødelagt under bombingen mot slutten av den andre verdenskrigen.[1] Hans eiendom i Mecklenburg som var en del av Øst-Tyskland, ble beslaglagt i 1946. Curtius flyttet i 1946 til Heidelberg hvor han døde i 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kotowski, Georg (1957). «Curtius, Julius». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 2016-3.26. 


Forgjenger:
 Gustav Stresemann 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Heinrich Brüning