Julius Curtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Julius Curtius
Bundesarchiv Bild 102-10108, Reichsaussenministers Curtius.jpg
Født 7. februar 1877
Duisburg
Død 10. november 1948
Heidelberg
Parti Deutsche Volkspartei, Deutsche Demokratische Partei
Nasjonalitet Tyskland
Religion protestantisme

Julius Curtius (født 7. februar 1877 i Duisburg, død 10. november 1948 i Heidelberg) var en tysk jurist og politiker. Han var næringsminister i Weimarrepublikken fra 1926 til 1929, deretter utenriksminister til 1931. Curtius gikk inn for Youngplanen om krigserstatningene og en tollunion mellom Tyskland og Østerrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Curtius studerte jus i Kiel, Strasbourg og Bonn.[1] Han tok en juridisk doktorgrad i Berlin i 1905. Curtius var senere virksom som advokat i Duisburg.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Curtius ble medlem av riksdagen i 1920, og i 1926 utnevnt som næringsminister.[1] Etter Stresemans død i 1929 var han parallelt utenriksminister, og fra november samme år på full tid i dette vervet. Han arbeidet som næringsminister for sysselsettingsprogrammet og dessuten med et samarbeid med Sovjetunionen.

Han huskes mest for sitt arbeid for å fullføre Stresemanns arbeid for å regulere krigserstatningene etter den første verdenskrigen, og tilbaketrekningen fra Rhinland.[1] Curtius var som minister ansvarlig for Young-planen, og befant seg i brennpunktet for hets fra nasjonalister, det såkalte Stahlhelm og nasjonalsosialister.

Sammen med Schober forsøkte han å etablere en tollunion med Østerrike.[1] I dette ble han imidlertid motarbeidet av Frankrike som fikk medhold i Haag-domstolen (8 mot 7 stemmer), i at unionen ville være i strid med Genevekonvensjonene.

Julius Curtius' bolig i Berlin, ble ødelagt under bombingen mot slutten av den andre verdenskrigen.[1] Hans eiendom i Mecklenburg som var en del av Øst-Tyskland, ble beslaglagt i 1946. Curtius flyttet i 1946 til Heidelberg hvor han døde i 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kotowski, Georg (1957). «Curtius, Julius». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 2016-3.26. 


Forgjenger:
 Gustav Stresemann 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Heinrich Brüning