Annalena Baerbock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Annalena Baerbock
Annalena Baerbock (square).jpg
Bearbock i 2016, portrett til hjemmesiden
FødtAnnalena Charlotte Alma Baerbock
15. des. 1980[1][2][3]Rediger på Wikidata (40 år)
Hannover[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av den tyske forbundsdagen (20132017), medlem av den tyske forbundsdagen (2017–), varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (20142018)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Freie Universität Berlin[1], London School of Economics (20042005)[1], Universität Hamburg (20002004)[1], Humboldtschule Hannover (–2000)Rediger på Wikidata
Ektefelle Daniel HolefleischRediger på Wikidata
Parti Bündnis 90/Die GrünenRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Ausschuss für die Angelegenheiten der Europäischen Union (20142017), Committee on Economic Affairs and Energy (20142017), Amnesty International, Forbundet for miljø og naturvern i Tyskland, Europa-Union Parlamentariergruppe Deutscher Bundestag, Committee on Family Affairs, Senior Citizens, Women and Youth (2018–), Unionen av europeiske føderalister, Tyskland, Young Global Leaders (2020–)Rediger på Wikidata
Signatur
Annalena Baerbocks signatur

Annalena Charlotte Alma Baerbock (1980–) er en tysk politiker (Bündnis 90/Die Grünen).[4][5] Hun ble 27. januar 2018 valgt til en av to ledere for sitt parti. Den 19. april 2021 ble hun foreslått av partiets styre som partiets kanslerkandidat ved valget høsten 2021.[6][7][8] Hun beskrives som en sentrumsorientert politiker som internt i De grønne regnes til partiets «høyrefløy», Realos.[9][7]

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Baerbock vokste opp i en liten landsby utenfor Hannover. Hun har selv beskrevet sitt hjem som «hippie-preget», og ble tatt med i demonstrasjoner mot atomvåpen og i fredsdemonstrasjoner. Hun deltok som skoleelev i et utvekslingsprogram, med opphold i Florida. Hun tok abitur ved Humboldtschule i Hannover. Fra 2000 til 2004 studerte hun på diplomprogrammet i statsvitenskap i Hamburg med offentlig rett/europarett som valgfag, og avla forprøve (Diplom-Vorprüfung). I 2005 tok hun en ettårig mastergrad i folkerett (Public International Law) ved London School of Economics, med avsluttende akademisk grad Master of Laws (LL.M). Under oppholdet i London var Baerbock i 2005 trainee i British Institute of Comparative and Public International Law. Hun var doktorgradsstudent i folkerett ved Freie Universität i Berlin fra 2009 til 2013 og arbeidet med en avhandling om naturkatastrofer og humanitær bistand, men avbrøt doktorgradsstudiet da hun ble innvalgt i Forbundsdagen.[10][11][12]

Spørsmålet Baerbocks utdannelse og hennes akademiske grad, var i 2021 et tema i tysk presse. Det ble stilt spørsmål om hvordan Baerbock kunne ta en mastergrad (Master of Laws) ved LSE uten å bygge videre på en bachelorgrad, som hun ikke hadde tatt. Svaret som ble gitt var at dette var noe det aktuelle universitetet bestemte. LSE kunne selv avgjøre hvilke forhåndskvalifikasjoner som var nødvendig for å gå inn i et masterstudium. I Baerbocks tilfelle hadde hennes studier i Hamburg dannet grunnlaget for opptaket på LSE. Baerbock avsluttet sitt masterstudium ved LSE med resultatet «with distinction». Mastergraden (Master of Laws) gjør det korrekt å kalle henne for «Völkerrechtlerin», som i alminnelig tale kan oversettes til norsk som folkerettskyndig/folkerettsjurist.[13]

Etter studiene arbeidet hun som frilansjournalist for Hannoversche Allgemeine Zeitung og hospiterte ved Norddeutscher Rundfunk og Deutsche Presseagentur.[11][10][12]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 til 2008 var hun kontorsjef for medlem av Europaparlamentet Elisabeth Schroedter, og fra 2008 til 2009 utenrikspolitisk sekretær for sitt partis gruppe i Forbundsdagen. Fra 2009 til 2013 var hun leder av Bündnis 90/Die Grünen i Brandenburg. Baerbock har siden 2013 vært medlem av Forbundsdagen. [11][14]

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Hun beskrives ofte som en sentrumsorientert, saksfokusert og pragmatisk politiker, og regnes til De grønnes «høyrefløy», Realos.[15][7] Hun har særlig vært opptatt av utenrikspolitikk, og Foreign Policy har beskrevet henne som «overbevist proeuropeisk, hardere mot autoritære stater, og fokusert på menneskerettigheter og klimaspørsmål – alt med en pragmatisk tone i saker som gjelder NATO og militærutgifter»; i utenrikspolitikken har hun argumentert for både «dialog og styrke» og for en hardere linje særlig mot Russland og Kina, og hun åpner for bruk av militærmakt for humanitære formål.[16]

Personlig[rediger | rediger kilde]

Baerbock er gift og har to barn.[6]

Som ung var Baerbock trampolineturner på nasjonalt, tysk nivå.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e www.bundestag.de
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031316, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11004245, besøkt 13. april 2018
  4. ^ «Annalena Baerbock - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 23. mai 2021. 
  5. ^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». portal.dnb.de. Besøkt 25. mai 2021. 
  6. ^ a b «Deutscher Bundestag - Baerbock, Annalena». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 27. januar 2018. 
  7. ^ a b c «Zwei Realpolitiker: Die Grünen haben eine neue Doppelspitze» (tysk). 27. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  8. ^ «Unsere Kanzlerkandidatin: Annalena Baerbock». BÜNDNIS 90/DIE GRÜNEN (tysk). Besøkt 19. april 2021. 
  9. ^ «Annalena Baerbock hopes to somersault to top of German politics». The Financial Times (engelsk). 19. april 2021. 
  10. ^ a b «Annalena Baerbock - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 20. april 2021. 
  11. ^ a b c Lammel, Bettina-Schellong. «Deutscher Bundestag - Völkerrechtlerin aus Potsdam: Annalena Baerbock». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 19. april 2021. 
  12. ^ a b «Can the German Greens benefit from a Merkel-less CDU?». EUROPP. 21. april 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  13. ^ Zenthöfer, Jochen. «Annalena Baerbock: Masterstudium ohne Bachelorabschluss». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 30. mai 2021. 
  14. ^ «Deutscher Bundestag - Annalena Baerbock». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 19. april 2021. 
  15. ^ «Annalena Baerbock hopes to somersault to top of German politics». The Financial Times (engelsk). 19. april 2021. 
  16. ^ «Germany’s Post-Pacifist Generation Is Nearing Power». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  17. ^ CNN, Sheena McKenzie. «Meet Annalena Baerbock, the trampolinist giving Germany's Greens a bounce in race to succeed Merkel». CNN. Besøkt 29. mai 2021. 

VEksterne lenker[rediger | rediger kilde]