Anton Ackermann
| Anton Ackermann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eugen Hanisch 25. des. 1905[1]  Thalheim | ||
| Død | 4. mai 1973[2][3][4][5] (67 år) Øst-Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle | Elli Schmidt (1908–1949) | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland Tyskland | ||
| Gravlagt | Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
| Medlem av | Nationalkomitee Freies Deutschland Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
| Utmerkelser | Den røde stjernes orden | ||
Anton Ackermann (født som Eugen Hanisch, 25. desember 1905 i Thalheim (Erzgebirge), død 4. mai 1973 i Øst-Berlin) var en østtysk politiker (SED), og kandidatmedlem (uten stemmerett) av SEDs politbyrå. Han var i 1953 DDRs utenriksminister.
Ackermann ble født inn i en arbeiderfamilie og ble tekstilarbeider (strømpemaker) som sin far. Han var aktiv i Freien Sozialistischen Jugend og fra 1920 til 1928 funksjonær i Kommunistischer Jugendverband Deutschlands.[6] Han gikk på den internasjonale Leninskolen i Moskva. Han arbeidet som personlig assistent for Fritz Heckert, ledende funksjonær i Komintern, og for den senere president i DDR, Wilhelm Pieck.
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 arbeidet han illegalt i Berlin, blant annet som sekretær for KPDs leder John Schehr.[6] Han arbeidet i 1937 for de internasjonale brigadene i Spania. Etter et opphold i Paris, reiste han i 1940 til Moskva, hvor han arbeidet som redaktør. Ackermann arbeidet også blant de tyske krigsfangene og for Nationalkomitee Freies Deutschland.
I 1949 ble Ackermann kandidatmedlem (medlem uten stemmerett) til politbyrået til SEDs sentralkomité.[6] Han var fra 1950 til 1954 medlem av Folkekammeret og fra 1949 til 1953 statssekretær i utenriksdepartementet. Han var i 1953 i en kort periode også utenriksminister. Da han hadde støttet Wilhelm Zaisser, mistet han samtidig med Zaisser alle embeter i 1954. Ackermann ble imidlertid rehabilitert i 1956.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002948, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12077757g[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ackermann-anton[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bernd-Rainer Barth og Helmut Müller-Enbergs (2008). «Wer war wer in der DDR?». Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur.