Herbert von Bismarck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert von Bismarck

Fyrst Herbert von Bismarck (født 28. desember 1849 i Berlin, død 18. september 1904 i Friedrichsruh) var en tysk statsmann.

Han var eldste sønn av rikskansler fyrst Otto von Bismarck og dennes ektehustru Johanna von Puttkammer.

I 1873 trådte han inn i utenriksministeriets tjeneste, hvor han først var privatsekretær for sin far, men også arbeidet ved flere gesandtskap. Bl.a. ble han i 1882 ambassaderåd i London, i 1884 i St. Petersburg og deretter i Haag. I 1885 ble han understatssekretær og året etter statssekretær for utenrikssaker («utenriksminister»). Han ble statsminister (merk: ikke i betydningen regjeringssjef) i kongeriket Preussen i 1888.

Da keiser Wilhelm II avskjediget faren, forlot Herbert von Bismarck utenriksministeriet få dager senere.

I 1893 ble han innvalgt i den tyske riksdagen for Deutsche Reichspartei.

Barn[rediger | rediger kilde]

  • Grevinne Hannah von Bismarck (* 1893), g.m. Leopold von Bredow
  • Grevinne Goedela von Bismarck (* 1896), g.m. grev Hermann von Keyserling
  • Fyrst Otto von Bismarck (1897–1975), medlem av den tyske Forbundsdagen for CDU
  • Grev Gottfried von Bismarck-Schönhausen (1901–1949), medlem av den tyske riksdagen
  • Grev Albrecht von Bismarck-Schönhausen (* 1903)


Forgjenger:
 Grev Paul von Hatzfeld 
Statssekretær for utenrikssaker
Etterfølger:
 Baron Adolf Marschall von Bieberstein