Herbert von Bismarck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Herbert von Bismarck
Herbert von Bismarck (C.W.Allers, 1892).jpg
Født Nicolaus Heinrich Ferdinand Herbert von Bismarck
28. desember 1849
Berlin
Død 18. september 1904
Friedrichsruh slott
Far Otto von Bismarck
Mor Johanna von Puttkamer
Bror Wilhelm von Bismarck
Barn Otto von Bismarck, Gottfried Graf von Bismarck-Schönhausen
Parti Freikonservative Partei
Nasjonalitet Tyskland

Herbert von Bismarck (født 28. desember 1849 i Berlin, død 18. september 1904 i Friedrichsruh) var en tysk politiker. Han var eldste sønn av rikskansler fyrst Otto von Bismarck og dennes hustru Johanna von Puttkammer.

I 1874 begynte han utenriksdepartementets tjeneste.[1] Han var først privatsekretær for sin far, men arbeidet også ved flere gesandtskap. Han var i 1882 ambassaderåd i London, i 1884 i St. Petersburg og deretter i Haag. I 1885 ble han understatssekretær og året etter statssekretær for utenrikssaker («utenriksminister»). Han fikk tittelen Staatsminister, et sjikt mellom statssekretær og minister, i kongeriket Preussen i 1888.

Da keiser Wilhelm II avskjediget faren, forlot Herbert von Bismarck utenriksministeriet få dager senere.

I 1893 ble han innvalgt i den tyske riksdagen for Deutsche Reichspartei.

Barn[rediger | rediger kilde]

  • Grevinne Hannah von Bismarck (* 1893), g.m. Leopold von Bredow
  • Grevinne Goedela von Bismarck (* 1896), g.m. grev Hermann von Keyserling
  • Fyrst Otto von Bismarck (1897–1975), medlem av den tyske Forbundsdagen for CDU
  • Grev Gottfried von Bismarck-Schönhausen (1901–1949), medlem av den tyske riksdagen
  • Grev Albrecht von Bismarck-Schönhausen (* 1903)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eberhard von Vietsch. «Bismarck, Nikolaus Heinrich Ferdinand Herbert Graf von, Fürst von (seit 1898)». Neue Deutsche Biographie 2 (1955). Besøkt 25. november 2015. 


Forgjenger:
 Grev Paul von Hatzfeld 
Statssekretær for utenrikssaker
Etterfølger:
 Adolf Marschall von Bieberstein