Gustav Heinemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gustav Heinemann
Bundesarchiv Bild 146-2007-0037, Gustav Heinemann.jpg
Født23. juli 1899
Schwelm
Død7. juli 1976 (76 år)
Essen
GravlagtParkfriedhof Essen
Ektefelle Hilda Heinemann
Far Otto Heinemann
Barn Uta Ranke-Heinemann, Peter Heinemann, Christa Delius
Utdannet ved Philipps-Universität Marburg
Beskjeftigelse jurist
Parti Christlich Demokratische Union, Gesamtdeutsche Volkspartei, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Christlich-Sozialer Volksdienst
NasjonalitetTyskland
Språktysk
LivssynDen evangelisk-lutherske kirke
Utmerkelser Æresborger av Berlin, storkorsridder av Order of the Bath, Elefantordenen, Sonderstufe des Großkreuzes des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Ærestegnet for fortjenster i gull
Tysklands president
1969–1974
ForgjengerHeinrich Lübke
EtterfølgerWalter Scheel
Tysklands innenriksminister
1949–1950
RegjeringAdenauer I
EtterfølgerRobert Lehr
Tysklands justisminister
1966–1969
RegjeringKiesinger
ForgjengerRichard Jaeger
EtterfølgerHorst Ehmke

Gustav Walter Heinemann (født 23. juli 1899 i Schwelm, død 7. juli 1976 i Essen) var en tysk politiker (Christlich Demokratische Union). Han var innenriksminister fra 1949 til 1950, justisminister fra 1966 til 1969 og Tysklands tredje president, fra 1969 til 1974.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gustev Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann som arbeidet ved Kruppverkene i Essen. Han ble døpt etter sin morfar. Både morfaren og faren var venstreliberale.[trenger referanse] Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917 og deltok så i første verdenskrig, men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem å tilbringe ved Kruppverkene.

Han studerte fra 1918 jus og historie i Münster, Marburg, München, Göttingen og Berlin, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926. I 1921 ble han dr. rer. pol.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stålverkene i Essen. I 1929 ble han også dr. jur. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Köln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stålverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.

Fra 1930 til 1933 var han medlem av Christlich-Sozialer Volksdienst.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1945 var han med på å grunnlegge CDU, men forlot partiet i 1952. Han ble valgt til overborgermester i Essen i 1946 og var medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen 1947-1950 og justisminister i delstaten frem til 1948. Han grunnla sammen med Helene Wessel Gesamtdeutsche Partei (GVP), men partiet fikk bare rundt 1,2 % ved det føderale valget i 1957. Partiet ble oppløst det året, og Heinemann ble medlem av SPD. Samtidig ble han innvalgt i Forbundsdagen, hvor han satt til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han sentralstyret i SPD.

President[rediger | rediger kilde]

I 1969 ble han valgt til Tysklands president, med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat Gerhard Schröder. Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden Friedrich Ebert.

Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen Uta Ranke-Heinemann var hans datter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]