Ulrich von Brockdorff-Rantzau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ulrich von Brockdorff-Rantzau
Ulrich Graf von Brockdorff-Rantzau.jpg
Født 29. mai 1869
Schleswig
Død 8. september 1928
Berlin
Nasjonalitet Tyskland

Ulrich von Brockdorff-Rantzau (født 29. mai 1869 i Slesvig, død 8. september 1928 i Berlin) var en tysk greve, diplomat og politiker (partiløs). Han var statssekretær, senere minister, og dermed leder av utenriksdepartementet fra 1918 til 1919.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte jus i Neuchâtel og Freiburg im Breisgau, og ble dr. jur. i 1891.[1] Mellom 1891 og 1893 tjenestegjorde han i den prøyssiske hæren, og ble dimittert som sekondløytnant etter å ha blitt skadet. Han trådte deretter inn i utenrikstjenesten. Fra 1897 til 1901 var han sekretær ved ambassaden i St. Petersburg. I 1901 ble han forflyttet til Wien. Mellom 1909 og 1912 var han tilknyttet generalkonsulatet i Budapest. Endelig ble han i 1912 ambassadør til Danmark.

Fra 1918 var han statssekretær og leder av utenriksdepartementet, og fra februar 1919 til juni samme år, med tittelen utenriksminister i Philipp Scheidemanns regjering.[2] Brockdorff-Rantzau ledet den tyske delegasjonen under fredsforhandlingene i Paris, og som til slutt resulterte i Versaillestraktaten. De alliertes motforslag 20. juni 1919 betegnet han som diktat, og nektet å underskrive. Hele regjeringen Scheidemann gikk deretter av.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b LeMO - Deutsches Historisches Museum. «Ulrich Graf Brockdorff-Rantzau 1869-1928». Besøkt 10. desember 2015. 
  2. ^ «Brockdorff-Rantzau, Ulrich (Karl Christian) Graf von». Das Bundesarchiv. 


Forgjenger:
 Wilhelm Solf 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Hermann Müller