Sabine Bergmann-Pohl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sabine Bergmann-Pohl
Født20. apr. 1946[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Eisenach
BeskjeftigelsePolitiker, lege, minister (1990–1991) Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1990–1990)
  • medlem av DDRs Volkskammer (1990–1990)
  • statssekretær (1991–1998)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (14th German Bundestag, 1998–2002)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (12. Forbundsdagen, 1990–1994)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, 1994–1998) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med.
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
UtmerkelserStadtältester von Berlin (2012)[4]

Sabine Bergmann-Pohl (født som Sabine Schulz 20. april 1946 i Eisenach) er en tysk politiker (CDU). Hun var i 1990 president for Folkekammeret og dermed DDRs siste statsoverhode. Fra 1990 til 1991 var hun forbundsminister for særlige oppgaver i Helmut Kohls føderale regjering, og fra 1991 til 1998 statssekretær i det føderale helseministeriet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Sabine Schulz tok Abitur i 1964 og studerte medisin i Øst-Berlin mellom 1966 og 1972. Hun ble godkjent som spesialist i lungesykdommer i 1979 og tok doktorgraden i 1980.

Fra 1980 til 1985 var hun medisinsk leder for den polikliniske avdeling for lungesykdommer og tuberkulose i Berlin-Friedrichshain. Fra 1985 til 1990 var hun medisinsk direktør i Bezirksstelle für Lungenkrankheiten und Tuberkulose i Øst-Berlin.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1981 ble hun medlem av CDU i DDR, et av de såkalte «blokkpartiene».

Hun ble innvalgt i Folkekammeret i DDR ved det første frie valget 18. mars 1990. 5. april samme år ble hun valgt til Folkekammerets president. Som følge av en forfatningsendring samme dag overtok hun den tidligere statsrådsformannens beføyelser og ble dermed også statsoverhode i DDR. Hun innehadde denne funksjonen frem til 2. oktober.

Med den tyske gjenforeningen 3. oktober ble hun medlem av Forbundsdagen, hvor hun også ble innvalgt i flere etterfølgende valg og satt frem til 22. september 2002. Hun ble også allerede 3. september utnevnt til forbundsminister for særlige oppgaver. Etter det første føderale valget etter gjenforeningen gikk hun ut av regjeringen 18. januar 1991 og ble utnevnt til statssekretær i det føderale helseministeriet. Hun var statssekretær frem til regjeringen gikk av 26. oktober 1998.

Hun trakk seg ut av politikken i 2002. I 2003 ble hun president for Berlins Røde Kors.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Häufigkeit anamnestisch-klinischer Befunde chronisch obstruktiver Lungenerkrankungen im Kindesalter, ihre Beziehung zur Lungenfunktion und Ermittlung der Referenzwerte für die Ventilations- und Verteilungsparameter am Pneumotestgerät. Ergebnisse einer Schuluntersuchung. Dissertation Akademie für Ärztliche Fortbildung der DDR Berlin, 1981, Berlin-Karow 1976, 1981, 88 Bl., 17 graph. Darstellungen
  • Abschied ohne Tränen. Rückblick auf das Jahr der Einheit. Aufgezeichnet von Dietrich von Thadden. Ullstein, Berlin / Frankfurt/Main 1991, ISBN 3-550-07802-1
  • Herausgeberin mit Paul B. Wink: Podiumsdiskussion 1953–1989 Deutschland auf dem Weg zu Einheit und Freiheit aus Anlaß des 50. Jahrestages des Volksaufstandes in der DDR am 17. Juni 2003 in der Akademie der Konrad-Adenauer-Stiftung in Berlin. Konrad-Adenauer-Stiftung, Berlin 2004, ISBN 3-937731-00-8
  • Herausgeberin mit Wilhelm Staudacher: „Der Schrei nach Freiheit“. Der Ungarn-Aufstand 1956. Konrad-Adenauer-Stiftung, Berlin 2007, ISBN 978-3-939826-46-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019465, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 2837, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000155, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Günther Maleuda 
Folkekammerets president
Etterfølger:
 Ingen
(DDR opphørte å eksistere)