Otto Winzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Winzer
Bundesarchiv Bild 183-L0629-0301, Berlin, Besuch Egon Bahr bei Otto Winzer.jpg
Født3. april 1902
Berlin
Død3. mars 1975 (72 år)
Øst-Berlin
Gravlagt Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Beskjeftigelse Politiker
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Kommunistische Partei Deutschlands, Østerrikes kommunistiske parti, Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Øst-Tyskland
Medlem av Nationalkomitee Freies Deutschland, Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Utmerkelser Karl Marx-ordenen, Stern der Völkerfreundschaft (1975)

Otto Max Winzer (født 3. april 1902 i Lübars i Reinickendorf i Berlin, død 3. mars 1975, også det i Berlin) var en tysk politiker (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). Han var fra juni 1965 til januar 1975 utenriksminister i DDR, det vil si leder av Ministerium für auswärtige Angelegenheiten.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Otto Winzer ble født som arbeidersønn i bydelen Reinickendorf i Berlin.[2] Han gikk fra 1916 til 1922 i lære i grafiske fag. I 1919 gikk han inn i Freie Sozialistische Jugend (FSJ) , og ett år senere i det kommunistiske Jugendverband (KJVD). Han ble i denne perioden også medlem av KPD. Fra 1933 arbeidet han i den kommunistiske presse som setter og redaktør.

Winzer arbeidet i periode 1933-35 illegalt for KPD.[2] Han reiste deretter til utlandet, først til Tsjekkoslovakia og deretter Frankrike og Nederland, og til slutt til Sovjetunionen.

Etter den andre verdenskrigen reiste han tilbake til Tyskland som medlem av Ulbricht-gruppen, og deltok 11. juni 1945 ved grunnleggelsen av KPD.[2]

Winzer arbeidet i de følgende årene blant annet som stedfortredende redaktør av Neues Deutschland, og var personlig assistent for president Wilhelm Pieck.[1] Han var fra 1949 til 1956 statssekretær ved presidentens kontor, og fra 1950 medlem av Folkekammeret. Winzer gikk i 1959 inn i ledelsen av utenriksdepartementet, og avsluttet sin karrière som utenriksminister fra 1965 til 1975.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Der Vaterlandsverrat des Dr. K. Adenauer (Adenauers landsforrederi) Berlin 1952[1]
  • Der Rapallo Vertrag und seine natürliche Bedeutung für Deutschland. (Rapalloavtalen og dens naturlige betydning for Tyskland) Berlin 1954
  • Die große Lüge von den freien Wahlen in Westdeutschland (Den store løgn om de frie valg i Vest-Tyskland) Berlin 1954
  • Deutsche Außenpolitik des Friedens und des Sozialismus (Tysk, fredsvennlig utenrikspolitikk og sosialismen). Berlin 1969.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Helmut Müller-Enbergs og Bernd-Rainer Barth (Oktober 2009). «Otto Winzer». Wer war wer in der DDR?. Besøkt 29. april 2016. 
  2. ^ a b c Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Otto Winzer - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 30. april 2016.