Manfred Gerlach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Manfred Gerlach
Bundesarchiv Bild 183-1986-0617-034, Prof. Dr. Manfred Gerlach.jpg
Født8. mai 1928
Leipzig
Død17. oktober 2011 (83 år)
Berlin
Beskjeftigelse Jurist, politiker
PartiLiberal-Demokratische Partei Deutschlands, Freie Demokratische Partei
NasjonalitetTyskland, Øst-Tyskland
Utmerkelser Karl Marx-ordenen, Stern der Völkerfreundschaft, Order of Friendship

Manfred Gerlach (født 8. mai 1928 i Leipzig, død 17. oktober 2011 i Berlin[1]) var en politiker i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Han var medlem av «blokkpartiet» LDPD og fungerte som formann for statsrådet i DDR og var således fungerende statsoverhode i DDR fra 6. desember 1989 til 5. april 1990. Han overtok som statsoverhode etter Egon Krenz, som gikk av som siste kommunistiske statsoverhode i desember 1989.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ungdomstid, andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Gerlach var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen og dannet i 1943 en illegal antifascistisk ungdomsbevegelse, men ble arrestert i 1944.

Politikk, etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han ble etter krigen politisk aktiv og var medstifter av LDPD og Freie Deutsche Jugend i Leipzig. Han var leder av LDPDs ungdomsorganisasjon i det nordvestlige Sachsen fra 1946 til 1950 og fra 1947 til 1952 satt han i LDPDs hovedstyre i Sachsen. I 1950-årene var han overborgermester i Leipzig. Han var 1951-1953 nestformann for LDPD og fra 1954 til 1967 generalsekretær. På partikongressen i 1967 ble han valgt til partiets formann – en post han besatt helt frem til 10. februar 1990.

Han ble valgt til DDRs Volkskammer i 1949 og var medlem til 1990. LDPD var et av blokkpartiene. Selv om Gerlach opprinnelig aksepterte SEDs dominans over de ikke-kommunistiske partier, begynte han i 1970-årene å pleie kontakter med det vesttyske søsterparti, FDP.

Erich Honecker forbød utgivelsen av en bok forfattet av Gerlach, noe som førte til at partiet redefinerte sin posisjon i retning av klassisk liberalisme. Gerlachs støtte til økt liberalisering og pluralisme i Øst-Tyskland gjorde ham bemerkelsesverdig populær, men grunnet hans nølende holdninger under die Wende satte han meget av denne populariteten overstyr.[trenger referanse]

Gerlach var imidlertid uansett den første betydningsfulle østtyske politiker som for alvor satte spørsmålstegn ved SEDs monopolrolle i landet.[trenger referanse] Det skjedde i en artikkel i LDPDs avis, Der Morgen, 13. oktober 1989. Artikkelen skapte furore, men allerede etter få dager senere, 18. oktober, ble Erich Honecker avsatt av sine egne.

Etter murens fall[rediger | rediger kilde]

Gerlach ble etter Berlinmurens fall den første ikke-kommunistiske statssjef.

LDPD fusjonerte med to andre liberale partier til Bund Freier Demokraten, som senere ble fusjonert med FDP. Gerlach meldte seg ut av FDP i 1993 og det har siden vært beskyldninger fremme om at han i sine yngre år var agent for NKVD.[trenger referanse] Politisk var han de senere år av sitt liv nært knyttet til PDS, og han har vært aktiv i Berliner Alternatives Geschichtsforum, som fremmer et positivt syn på DDRs historie, og som kritikere beskylder for å medvirke til å hvitvaske SEDs de facto diktatur.[trenger referanse]

Ordener[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Letzter-DDR-Staatsratsvorsitzender-Gerlach-tot», Welt Online, 18. oktober 2011.