Wilhelm von Schoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm von Schoen
Paris, Baron Von Schon, German Amb. (LOC).jpg
Født3. juni 1851[1]
Worms
Død24. april 1933[1] (81 år)
Berchtesgaden
Beskjeftigelse Diplomat, politiker
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Æreslegionen

Jean-Baptiste Bienvevu-Martin (i forgrunnen), Wilhelm von Schoen (høyre), og Philippe Berthelot.

Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, noen ganger skrevet von Schön (født 3. juni 1851 i Worms i storhertugdømmet Hessen, død 24. april 1933 i Berchtesgaden i Tyskland), var en tysk diplomat. Han var fra 1907 til 1910 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet, og senere, under første verdenskrig, ambassadør i Paris.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm von Schoen var yngste sønn av fabrikkeieren og presidenten for handelskammeret i Worms, Johann August Schoen (1821–september 1856), og hans hustru, Maria Barbara, født Heyl (1819–1865),[2] datter av Cornelius Heyl. Hans to eldre brødre var Cornelius Julius (født 16. mars 1848 i Worms; død 7. august 1894) og Friedrich Wilhelm (1849–1941).[3] Etter farens tidlige død giftet moren seg med deres svoger, kunstmaleren Friedrich Wilhelm Schoen, som også ble Wilhelm Eduards stefar. Familien flyttet til Berchtesgaden i Bayern.[3]

I 1885 giftet Wilhelm Eduard seg med Bertha Freiin de Groote, datter av den belgiske gesandt Charles de Groote. De fikk to barn; en av dem ble diplomat Wilhelm Albrecht von Schoen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Wilhelm von Schoen, som opprinnelig var dragonoffiser i en periode, gikk i 1877 inn i diplomatiet. Han var blant annet tysk ambassaderåd i Paris fra 1888 til 1895.[4] Etter noen år med hofftjeneste i Coburg, var han i 1900-1905 envoyé i København.

Wilhelm von Schoen ledsaget 31. mars 1905 keiser Wilhelm II på hans besøk i Tanger; keisererns såkalte «landing» (landstigelse) i denne marokkanske havnebyen munnet ut i den første Marokkokrisen.

Senere i 1905 ble von Schoen – bare noen få måneder etter den petersburgske blodsøndag den 9. januarjul./ 22. januar 1905greg. som utløste den russiske 1905-revolusjonen  – sendt som tysk ambassadør til Sankt Petersburg, der han var i tidsrommet 1905-07.

Han var fra oktober 1907 til juni 1910 statssekretær i Auswärtiges Amt (tilsvarende utenriksminister). Fra oktober 1910 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var han ambassadør i Paris. Det ble ambassadør Wilhelm von Schoens lodd den 3. august 1914 å overrekke Tysklands krigserklæring til Frankrike. Deretter reiste han og ambassadens øvrige personale hjem.

Schoen fikk i 1909 tittelen friherre.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Der Nationalismus im Leben der Dritten Republik, Berlin 1920. (Mitautor)
  • Erlebtes: Beiträge zur politischen Geschichte der neuesten Zeit, Stuttgart 1921.
  • The Memoirs of An Ambassador. A Contribution to the Political History of Modern Times, London 1922,
  • Mémoires (1900-1914), Paris 1922.
  • Deutschland und die Schuldfrage, Berlin 1924.
  • Kleiner Führer durch das Berchtesgadener Land, Berchtesgaden 1925.
  • The German Declaration of War on France: The Question of Telegram Mutilations. Premier Poincaré versus Ambassador von Schoen, USA 1927.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Jfr. Gerold Bönnen: Die Familie Heyl und ihr Wirken, og samme forfatters Leonhard Heyl II., s. 320. begge i: Die Wormser Industriellenfamilie von Heyl. Öffentliches und privates Wirken zwischen Bürgertum und Adel. Wernersche Verlagsgesellschaft, Worms 2010, ISBN 978-3-88462-304-6
  3. ^ a b Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31.
  4. ^ «Wilhelm von Schoen». Nordisk familjebok, Runebergprosjektet. 1916. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3
  • Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31–43.


Forgjenger:
 Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff 
Statssekretær for utenrikssaker
Etterfølger:
 Alfred von Kiderlen-Wächter