Georg Dertinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Dertinger

Georg Dertinger (født 25. desember 1902 i Berlin, død 21. januar 1968 i Leipzig) var en tysk journalist og kristeligdemokratisk politiker i DDR.

Dertinger studerte jus og sosialøkonomi, og arbeidet som journalist i Magdeburger Volkszeitung og avisen til Stahlhelm. Han var medlem av Deutschnationale Volkspartei og hadde tette kontakter til kretsen rundt Franz von Papen. Han ledsaget Papen under reisen til Roma i forbindelse med undertegnelsen av rikskonkordatet. Fra 1934 arbeidet han som journalist i Dienst aus Deutschland og flere regionalaviser.

Etter krigen havnet han i DDR og deltok i det kristeligdemokratiske politiske arbeidet der. Han var innvalgt i Folkekammeret, og var samtidig DDRs utenriksminister, fra 1949 til 1953. 6. juli 1950 undertegnet han DDRs grensetraktat med Polen.

15. januar 1953 ble Dertinger arrestert og av DDRs høyesterett dømt i en skueprosess for «spionasje og konspirasjon» til 15 års tukthus. Allerede i 1952 var hans personlige sekretær, Gerold Rummler, blitt beordret av Stasi til å samle belastende informasjon om utenriksministeren og gi dette videre til Stasi. Rummler flyktet derfor til Vest-Berlin. Etter skueprosessen ble Dertinger holdt fengslet i Bautzen i 11 år frem til 1964.

Kommunistregimet nøyde seg imidlertid ikke med å straffe Dertinger, men tok også i bruk Sippenhaft, dvs. at de hevnet seg på hans slektninger. Hele familien ble ofre for Sippenhaft. Hans kone ble dømt til åtte års tukthus som hun måtte sone i sin helhet. Hans eldste sønn Rudolf, 15 år, ble dømt til tre års tukthus og flyktet etterpå til Vesten. Datteren Oktavia, 13 år, ble også dømt til tukthus og etterpå overgitt til bestemoren som også var blitt arrestert og senere forvist til Erzgebirge. Den yngste sønnen, Christian (9) ble gitt en ny identitet og tvangssendt til regimetro kommunistiske pleieforeldre. Åtte år senere ble han gjenforent med moren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]