Tukthus
Tukthus (på tysk Zuchthaus) var opprinnelig en tvangsarbeidsanstalt hvor individer som falt utenfor samfunnet ble internert. Tukthusvesenet oppstod i England på midten av 1500-tallet, og tukthusene hadde til hensikt å omdanne de innsatte til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting. Tukthusene ble både brukt som forbedringsanstalter for personer som levde på utsiden av samfunnet – som tiggere og prostituerte – og som straffeanstalt for kriminelle. De innsatte kunne bli svært hardt og brutalt behandlet, og forholdene på tukthusene var som oftest meget spartanske.
Bakgrunn for opprettelse av tukthus[rediger | rediger kilde]
Tukthusvesenet ble etablert i en periode hvor økonomiske kriser i form av stagnasjon innen handel, priser og avkastning, herjet mange europeiske land. Jordbrukssamfunnet gjennomgikk en omveltning der «arbeidskraft, råmaterialer og kapital ble frigjort til bruk i regionale og internasjonale økonomier».[1] Som følge av dette ble flere bønder, landarbeidere og småhåndverkere overgitt til en tilværelse i fattigdom og tigging. Løsgjengere og betlere (tiggere) ble oppfattet som et ordensproblem og en trussel mot det etablerte samfunn. Tukthus og tvangsarbeidsanstalter ble derfor etablert for å opprettholde samfunnsorden ved å sperre betlere og løsgjengere inne, og utnytte deres arbeidskraft.
Tukthus blir etablert i Europa[rediger | rediger kilde]
Det første tukthuset i Europa ble etablert i London ved Bridewell Palace i 1557 som en forbedringsanstalt for arbeidsføre tiggere, løsgjengere og prostituerte,[2] og med loven i 1576 – som påbød at hvert grevskap skulle ha sitt «Bridewell»- ble det raskt etablert tukthus over hele England.[3] (Tukthus går ofte under navnet «House of Correction» eller «Bridewell» på engelsk). Nederlenderne tok med seg idéene om tukthusvesenet hjem fra England, og etablerte deres første tukthus for menn (rasphuis) i 1595 i Amsterdam. Med tukthusene i Nederland som det store forbilde på det europeiske kontinent, ble det opprettet tukthus over hele Europa fra slutten av 1500-tallet frem til omtrent 1800-tallet. Flere av tukthusene ble etter hvert bare brukt som straffeanstalter, som fengsler for kriminelle.[4] Tukthusene i Nederland ble forbilde for flere tukthus på det europeiske kontinentet, og i 1605 etablerte Christian IV Danmarks første Tugt- og børnehus i København etter Nederlandsk mønster. Tukthuset i København ble igjen forbilde for Christiania tukthus som ble tatt i bruk fra 1741, og tukthus ble faste institusjoner i de fire norske stiftsstadene Christiania, Bergen, Trondheim og Christianssand.[3][5][6]
Tukthus avskaffes[rediger | rediger kilde]
Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av 1900-tallet. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus i 1969 og Sveits først i 2007. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig fengselsstraff.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Arbeidshus
- Spinnehus
- Rasphus, arbeidshus med rasping av fargetre, særlig for menn
- Manufakturhuset
- Prinds Christian Augusts Minde
- Tukthuset i Trondheim
- Christiania Tugt- og manufakturhus
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 23.
- ^ Magnar Aukrust (14. februar 2009). «Bridewell». store norske leksikon.
- ^ a b Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 21.
- ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 22.
- ^ Aschehaugs Norges Historie, bind 6:Krig og fred (1660-1780) av Sølvi Sogner, s. 229-230, H. Ashehaug & Co, Oslo 1996 ISBN 82-03-22019-3
- ^ «Kristiansand tukthus». Arkivverket. 7. desember 2018.[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy, Landbruksforlaget, 1991
- Tukthus og botsfengsel - fra asken til ilden, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og stradd. intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo.