Tukthus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rasphuis i Amsterdam, en av Nederlands første tukthus (1662)

Tukthus (på tysk Zuchthaus) var opprinnelig en tvangsarbeidsanstalt hvor individer som falt utenfor samfunnet ble internert. Tukthusvesenet oppstod i England på midten av 1500-tallet, og tukthusene hadde til hensikt å omdanne de innsatte til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting. Tukthusene ble både brukt som forbedringsanstalter for personer som levde på utsiden av samfunnet- som tiggere og prostituerte- og som straffeanstalt for kriminelle. De innsatte kunne bli svært hardt og brutalt behandlet, og forholdene på tukthusene var som oftest meget spartanske. 

Johan Joachim Reichborns tegning av Børne, Tugt, og Manufactur, Huset. Anno: 1765. Bygningen ble oppført som barnehus i 1646.

Bakgrunn for opprettelse av tukthus[rediger | rediger kilde]

Tukthusvesenet ble etablert i en periode hvor økonomiske kriser i form av stagnasjon innen handel, priser og avkastning, herjet mange europeiske land. Jordbrukssamfunnet gjennomgikk en omveltning der ”arbeidskraft, råmaterialer og kapital ble frigjort til bruk i regionale og internasjonale økonomier”.[1] Som følge av dette ble flere bønder, landarbeidere og småhåndverkere overgitt til en tilværelse i fattigdom og tigging. Løsgjengere og betlere (tiggere) ble oppfattet som et ordensproblem og en trussel mot det etablerte samfunn. Tukthus og tvangsarbeidsanstalter ble derfor etablert for å opprettholde samfunnsorden ved å sperre betlere og løsgjengere inne, og utnytte deres arbeidskraft.

Tukthus blir etablert i Europa[rediger | rediger kilde]

Det første tukthuset i Europa ble etablert i London ved Bridewell Palace i 1557 som en forbedringsanstalt for arbeidsføre tiggere, løsgjengere og prostituerte,[2] og med loven i 1576 -som påbød at hvert grevskap skulle ha sitt ”Bridewell”- ble det raskt etablert tukthus over hele England.[3] (Tukthus går ofte under navnet ”House of Correction” eller ”Bridewell” på engelsk). Nederlenderne tok med seg idéene om tukthusvesenet hjem fra England, og etablerte deres første tukthus for menn (rasphuis) i 1595 i Amsterdam.  Med tukthusene i Nederland som det store forbilde på det europeiske kontinent, ble det opprettet tukthus over hele Europa fra slutten av 1500-tallet frem til omtrent 1800-tallet. Flere av tukthusene ble etter hvert bare brukt som straffeanstalter, som fengsler for kriminelle.[4] Tukthusene i Nederland ble forbilde for flere tukthus på det europeiske kontinentet, og i 1605 etablerte Christian IV Danmarks første Tugt- og børnehus i København etter Nederlandsk mønster. Tukthuset i København ble igjen forbilde for Christiania tukthus som ble tatt i bruk fra 1741.[3]

Fra «stenhuggeriet» ved Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 der det fra 1819 til 1915 var en rekke verksteder og virksomheter.

Tukthus avskaffes[rediger | rediger kilde]

Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av 1900-tallet. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus først i 1969. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, blant annet Sveits, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig fengselsstraff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy, Landbruksforlaget, 1991
  • Tukthus og botsfengsel - fra asken til ilden, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og stradd. intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanseliste[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 23. 
  2. ^ Magnar Aukrust (14. februar 2009). «Bridewell». store norske leksikon. 
  3. ^ a b Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 21. 
  4. ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 22.