Stemmeplikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
  Stemmeplikt
  Formelt sett stemmeplikt, men etterleves ikke.
  Stemmeplikt for menn.
  Formelt sett stemmeplikt for menn, men etterleves ikke
  Land som tidligere har hatt stemmeplikt

Stemmeplikt er en ordning der innbyggere med stemmerett kan straffes juridisk dersom de ikke stemmer. Stemmeplikt forekommer både i demokratiske og ikke-demokratiske stater. I enkelte systemer er stemmeplikten begrenset med henblikk på alder, blant annet i Argentina og Ecuador, eller kjønn, blant annet i Libanon. Det er også systemer, blant annet i Luxembourg, der registrering er frivillig, men der det samtidig er stemmeplikt for dem som har registrert seg, og andre systemer, som i Australia, der er stemmeplikt i føderale og statlige valg [1], mens det ved lokalvalg i Tasmania, Sør Australia og Vest-Australia, samt valg av lokale råd i Nordterritoriet ikke er stemmeplikt. [2] [3] [4]

Stemmeplikt er særlig utbredt i Latin-Amerika. I Europa er det stemmeplikt i Belgia, Kypros, Hellas, Liechtenstein og den sveitsiske kantonen Schaffhausen. Formelt sett har også Frankrike, Italia og Luxembourg stemmeplikt, selv om den i praksis er avskaffet.

Den norske kirke har møte- og stemmeplikt for medlemmer i kirkelige organer. [5] Likestillings- og diskrimineringsnemnda har også stemmeplikt. [6] Ifølge hovedavtalen mellom LO og NHO har alle stemmeberettigede stemmeplikt ved tarifforslag. [7]

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Noen anser det å stemme som en borgerplikt, og å formalisere plikten gjør at valgoppslutningen øker [8], de folkevalgte får mer legitimitet, og at valgresultatene blir mer stabile. Stemmeplikt forhindrer at marginaliserte grupper ikke stemmer fordi de føler at ingen representerer dem. Stemmeplikt reduserer også effekten av eksterne faktorer slik som dårlig vær eller at det passer dårlig å gå fra jobb for å stemme. Stemmeplikt gjør også at de som er misfornøyde med de politiske partiene må stemme blankt eller ugyldig i stedet for å sitte hjemme, og det antas at ekstremister eller spesielle interessegrupper får mindre gjennomslag som følge av høy valgdeltakelse. Stemmeplikt hevdes også å redusere effekten av politisk ustabilitet drevet frem av ressurssterke og karismatiske demagoger.[9]

Ulemper[rediger | rediger kilde]

Stemmerett kan anses som en rettighet mer enn en borgerplikt. Antallet hjemmesittere kan brukes som en indikator på demokratiets legitimitet og bidrar til en kontinuerlig debatt om demokratiet. [8] Noen, blant annet Jehovas vitner er, ut fra en religiøs overbevisning, ikke delaktige i politiske prosesser, og stemmeplikt kan anses som brudd på deres religionsfrihet. Stemmeplikt kan anses som et brudd på menneskerettighetserklæringen artikkel 2, fordi motstandere av demokrati tvinges til å stemme, og som et brudd på ytringsfriheten fordi det å "ikke si sin mening" også er en rettighet.[10] [11]

Velgere som må stemme på kandidater man ikke vet noe om kan stemme tilfeldig eller i protest for å oppfylle sin borgerplikt. I Australia ble Ricky Muir fra "Australian Motoring Enthusiast Party" valgt selv om han i første runde bare hadde 0,5% oppslutning ved senatsvalget i 2014.[12] Kommentatorer har gått inn for sperregrense og har kritisert systemet med stemmeplikt for å gi påtvungne valg, og at folk ikke vet hvem de stemmer på. [13]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]