Lokalvalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane.

Lokalvalg eller regionalvalg er valg som skjer på et lavere administrativt nivå enn nasjonalt. Politisk myndighet det velges til, administrativt nivå og valgsystem varierer avhengig av hvilken stat det gjelder. I føderale stater vil vanligvis lokale valg være av større betydning enn i enhetsstater der den politiske makten er mer sentralisert.

Europa[rediger | rediger kilde]

En stats administrative inndeling kan gjøre at lokalvalg har stor eller liten betydning. I Sveits har kommunene betydelig selvstyre, og tidligere hadde Sveits ca. 3000 kommuner, de minste med bare 20-30 innbyggere, fordelt på 23 kantoner.[1]

Ved lokalvalget i Ukraina i 2015 var det 132 partier velgerne kunne stemme på. Bare 12% av velgerne sa at de forstod valgsystemet, og oppslutningen ved valget var under 50%. Likevel ble lokalvalget sett på som svært viktig fordi det befestet maktforholdet mellom blokkene i landet.[2]

I Storbritannia brukes forskjellige valgordninger i forskjellige regioner. I England og Wales brukes flertallsvalg av typen «first past the post». I Nord-Irland og Skottland brukes single transferable vote. Til ordførervalg i London og andre byer med direkte ordførervalg brukes en form for instant-runoff vote med bare to runder som britene kaller «supplementary vote».[3]

I Sverige avholdes lokalvalg samtidig med riksvalg, noe som ser ut til å gi høyere valgoppslutning, men lavere bevissthet rundt lokal- og regionalvalget. I England og Tyskland avholdes valget på forskjellige dager i forskjellige regioner, mens Norge har alle lokalvalg på samme dag.[4]

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Lokalvalgene i Norge består av to valg. Det første valget er kommunevalget hvor man velger kommunestyrerepresentanter. Det andre valget er fylkestingsvalget, hvor man velger representanter til fylkestinget. I Oslo er kommunestyret og fylkestinget samme forsamling, og der velger man i lokalvalget også representanter direkte til bydelsutvalg.

Norske borgere, som er eller har vært folkeregistrert i Norge og ikke har mistet stemmeretten if. grunnlovens §53 har stemmerett. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har bodd i Norge de siste 3 årene, samt statsborgere i andre nordiske land som har vært bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.[5]

Alle registrerte norske politiske partier, eller grupperinger som har samlet 500 underskrifter i fylket eller minst 2% av de stemmeberettigede i en kommune, kan stille valgliste i landets kommuner og fylkeskommuner. Valglisten må leveres før kl 12. den 31. mars i valgåret.[6]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Lokalvalg i Tyskland (tysk: Kommunalwahl) er hjemlet i landets grunnlov kalt Grundgesetz, Art. 28. Valget holdes i kretser og kommuner. Lokale folkevalgte forsamlinger blir valgt etter grunnprinsippene om alminnelige, frie, hemmelige, like og direkte valg. Valgene blir regulert av delstatenes lover. Dette innebærer at valglovene er forskjellige i ulike deler av Tyskland. Sperregrensen på 5 % som gjelder for valg til bl.a. Forbundsdagen er i enkelte områder satt lavere eller helt borte. Valgperioden er fra fire til sju år. Den nedre aldersgrense er i noen områder 16 år. Utlendinger med statsborgerskap i en EU-stat har også stemmerett i henhold til Grundgesetz, Artikkel 28.

Aldersgrensen for stemmerett er 16 år i følgende delstater:

Ved kommunalvalgene kan det også forekomme andre lister, såkalte Rathausparteien (norsk: rådhuspartier), som ikke er knyttet til partier representert i Forbundsdagen eller delstatsforsamlingen. Vanligvis gjelder det krav om at slike lister skal være støttet av et antall underskrifter.

Andre land[rediger | rediger kilde]

New Zealand velger lokale politiske- og helse-myndigheter for tre år. Valgene gjøres blant annet med stemmesedler sent via post.[7]

Namibia har regionalvalg der de stemmer på personer og lokalvalg der de stemmer på partier.[8] Registrerte velgere som har bodd i en kommune i ett år kan stemme.

Fiji hadde sitt siste lokalvalg 22. oktober 2005, bortsett fra i Suva der et dødsfall førte til at valget ble utsatt til 12. november. Fiji har (pr. 2015) ingen umiddelbare planer om nytt lokalvalg.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]