Soppsanking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tsar Nikolaj II av Russland sine døtre på soppsanking i Finland, 1913

Soppsanking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Siden det er forbundet stor risiko med å sanke matsopper er det nødvendig å skaffe seg kvalitetssikret informasjon om matsopper og eventuelle forvekslingsarter før man spiser soppen. Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer soppkontroller for å hjelpe til med identifikasjon av sopp. I Norge er sjampinjonger, risker, kremler, steinsopp, kantareller, trompetsopper og matpiggsopper blant tradisjonelle matsopper.

«Sikre sopper»[rediger | rediger kilde]

Norske soppsakkyndige snakker noen ganger om «sikre sopper» og sikter da til sopper som nybegynnere kan lære seg å kjenne uten stor fare for forvekslinger. Antallet på denne listen har variert, men blant soppene som har vært omtalt på denne måten finnes: Steinsopp, matblekksopp, kantarell, fåresopp, rødskrubb, matrisker og matpiggsopper. Blant de to sistnevnte gruppene finnes granmatriske, furumatriske, blek piggsopp og rødgul piggsopp.[1]

Spiselige sopper[rediger | rediger kilde]

Bildene under er av spiselige sopp som Norges sopp og nyttevekstforbund har valgt å benevne som matsopp i 2016.[2]

Giftige sopper[rediger | rediger kilde]

Følgende bilder viser giftige sopper som Folkehelseinstituttet har valgt å informere om i sine brosjyrer fra 2015.[3]





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egeland, Inger Lagset (1999). Sikre sopper. Gyldendal fakta. s. 6-9. ISBN 8205255911. 
  2. ^ Matsopper Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine. av Norges sopp og nyttevekstforbund , sist lest den 11. september 2016.
  3. ^ Giftige sopper 2015 fra Folkehelseinstituttet, sist lest den 11. september 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]