Soppsanking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tsar Nikolaj II av Russland sine døtre på soppsanking i Finland, 1913

Soppsanking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Blant de mest populære er trøfler, kantareller, steinsopp og sjampinjonger.

Soppkontroll[rediger | rediger kilde]

I Norge arrangeres det soppkontroll mange steder om høsten (typisk i august, september og begynnelsen av oktober), der man kan få kontrollert om soppen man har sanket er spiselig. Fra 2017 er det også mulig å få sopp kontrollert via Norges sopp og nyttevekstforbund sin app. De fleste steder er det Mattilsynet eller Norges sopp og nyttevekstforbund som arrangerer soppkontrollen.

Kontrollen utføres av soppsakkyndige, som i Norge skal ha ID-kort utstedt av Norges sopp- og nyttevekstforbund, som fører registre over sakkyndige. For å bli soppsakkyndig må en ha bestått «Prøve for soppsakkyndige». Fra 1953 til 2015 hadde 718 personer bestått denne, ca. 300 av disse er aktive.

På soppkontrollen vil den soppsakkyndige gå gjennom all soppen som finnes i kurven og sortere spiselige og uspiselige arter. Dersom det finnes farlige giftsopper som grønn fluesopp, hvit fluesopp eller spiss giftslørsopp blant soppene, må all soppen kasseres. Dersom det er tid, kan kontrolløren også drive opplæring.

Kontrolløren er bare ansvarlig for sopp som vises fram for kontroll.

Spiselige sopper[rediger | rediger kilde]

Bildene under er av spiselige sopp som Norges sopp og nyttevekstforbund har valgt å benevne som matsopp i 2016.[1]

Giftige sopper[rediger | rediger kilde]

Følgende bilder viser giftige sopper som Folkehelseinstituttet har valgt å informere om i sine brosjyrer fra 2015.[2]





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Matsopper Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine. av Norges sopp og nyttevekstforbund , sist lest den 11. september 2016.
  2. ^ Giftige sopper 2015 fra Folkehelseinstituttet, sist lest den 11. september 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]