Soppsanking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Laquote.svgEr’e itte de je støtt har sagt, atte itæ sopp, de er nå bare førr fine følk å krøtterRaquote.svg

Mann i Ytre Sandsvær, 1935[1]

Soppsanking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Siden det finnes dødelig giftige sopper er det nødvendig å skaffe seg kvalitetssikret informasjon om matsopper og eventuelle forvekslingsarter før man spiser soppen. Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer soppkontroller for å hjelpe til med identifikasjon av sopp. I Norge er sjampinjonger, risker, kremler, steinsopp, kantareller, trompetsopper og matpiggsopper blant tradisjonelle matsopper.

I Skandinavia er det først i forrige århundre at soppsanking ble en alminnelig interesse. Interessen bunner nok ut i et omfattende opplysningsarbeid av tidlige mykologer. Skrifter utgitt av Elias Magnus Fries og Olav Johan Sopp tok for eksempel sikte på å overvinne den alminnelige oppfatningen blant folk at sopp ikke var mat. Først etter andre verdenskrig begynte oppfatningene å snu i nevneverdig grad. I følge Høeg i hans verk Planter og tradisjon, har sopp tradisjonelt vært betraktet som noe farlig, noe man ikke engang bør ta i.[1]

I andre deler av verden har situasjonen vært helt annerledes. De tidligste tegn på bruk av matsopper tidfestes til mer enn 18 000 år siden i Spania. Men også i Kina og Egypt kan man spore tradisjonen flere tusen år bakover i tid.[2]

Giftige sopper[rediger | rediger kilde]

Giftige sopper i Norge[rediger | rediger kilde]

Folkehelseinstituttet advarer om at inntak av en svært liten mengde av spiss eller butt giftslørsopp kan føre til alvorlig forgiftning med livstruende nyreskade. Ved mistanke om inntak oppfordres man til å kontakte Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging. Kvalme, oppkast, magesmerter, generell sykdomsfølelse, økt eller redusert urinmengde kommer først etter minst to dager. Det er høy risiko for å utvikle alvorlig nyresvikt innen tre til ti dager.

Inntak av en svært liten mengde av hvit- og grønn fluesopp eller flatklokkehatt kan også gi alvorlig forgiftning. Minst seks timer etter inntak kommer kraftig, vanntynn diaré, magesmerter og oppkast. Det er risiko for å utvikle livstruende leverskade i løpet av to til tre dager.[3]

Brun-, rød- og panterfluesopp inneholder gift som påvirker nervesystemet, men alvorlige forgiftninger forekommer sjelden. Symptomer kommer oftest innen en til tre timer etter at soppen er spist. Små inntak kan blant annet gi forvirring, svimmelhet, muskelsitringer og magebesvær. Ved større inntak kan en få symptomer som krever sykehusbehandling. Også små inntak av noen trevlesopper kan gi oppkast, diaré, økt svette, tåreflod og sikling. Selv om alvorlige forgiftninger er sjelden, kan sykehusbehandling bli nødvendig.[3] Små inntak av spiss fleinsopp kan gi ulike symptomer, for eksempel hjertebank, svimmelhet, skjelvinger, feber og hallusinasjoner. Alvorlige forgiftninger forekommer.[3]

I tillegg til at giftige sopper kan gi ubehag, kan også råtten eller bedervet sopp gi oppkast, diaré eller føre til magebesvær. Selv sopper som ikke er giftige er tungt fordøyelig, og kan gi lette mage- og tarmsymptomer etter inntak.[3]

Per mai 2022 er følgende sopper oppført som «giftig» eller «meget giftig» på normlisten for soppkontrollører. Noen spiselige sopper, som rødskrubb kan dessuten være giftige uten riktig forbehandling.[3]

Spiselige sopper[rediger | rediger kilde]

Å avgjøre om en sopp er «spiselig» er en vanskelig oppgave. I 2021 ble det publisert en grundig gjennomgang av litteratur som behandler spiselige sopper verden over.[2] Den eneste publiserte metoden for å avgjøre om en organisme er spiselig eller ikke, er metoden som på engelsk kalles Universal Edibility Test. Den er designet for overlevelse under ekstreme forhold, og er ikke praktisk anvendelig med mindre man er avhengig av å spise for å overleve.[2] Informasjon om hvilke sopper som kan inntas som mat varierer ofte siden det ikke finnes enkle vitenskapelige metoder for å avgjøre om noe er spiselig. I laboratorium kan man utelukke sopper som inneholder kjente giftstoffer som man vet vil ha en skadelig virkning, men dette er ikke en endelig metode for å avgjøre om noe er spiselig, bare en metode for å avgjøre om noe er giftig. Vurderinger om matsopp bygger derfor på kvalitetssikret kunnskap om hvilke sopper som tradisjonelt har blitt spist uten at det har blitt rapportert om uheldige virkninger.[2]

Denne gjennomgangen av tradisjonelle matsopper konkluderte med at det finnes 2 189 spiselige sopper, hvorav omkring 2 000 av dem trygt kan spises uten spesiell forbehandling.[2] Videre er det identifisert nesten 500 sopper som det råder usikkerhet rundt og som for tiden ikke kan fastslås som spiselige.[2]

Norske soppsakkyndige snakker noen ganger om «sikre sopper» og sikter da til sopper som nybegynnere kan lære seg å kjenne uten stor fare for forvekslinger. Antallet på denne listen har variert, men blant soppene som har vært omtalt på denne måten finnes: Steinsopp, matblekksopp, kantarell, fåresopp, rødskrubb, matrisker og matpiggsopper. Blant de to sistnevnte gruppene finnes granmatriske, furumatriske, blek piggsopp og rødgul piggsopp.[4]

Spiselige sopper i Norge[rediger | rediger kilde]

Følgende sopper er oppført som «spiselig» på normlisten for soppkontrollører per mai 2022. Noen av dem er kun spiselig etter en forbehandling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 114. ISBN 8200089304. 
  2. ^ a b c d e f Li, H, Tian, Y, Menolli, N; m.fl. (2021). «Reviewing the world's edible mushroom species: A new evidence-based classification system». Comprehensive Reviews in Food Science and Food Safety. 20 (2): 1982–2014. 
  3. ^ a b c d e «Giftige sopper i Norge» (PDF). fhi.no. Folkehelseinstituttet. Besøkt 27. september 2022. 
  4. ^ Egeland, Inger Lagset (1999). Sikre sopper. Gyldendal fakta. s. 6-9. ISBN 8205255911. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]