Seig kusopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seig kusopp
Nomenklatur
Suillus bovinus
Henri François Anne de Roussel, 1796
Synonymi
Boletus bovinus'[1]
Populærnavn
Seig kusopp
Hører til
kusopper,
stilksporesopper, Hymienesopper, sopper,
Opisthokonta,
eukaryoter, liv
Økologi
Habitat: Under furu, gjerne ved skogsbilveier
Utbredelse: Europa
Mykologiske karakteristika
Rørsopp

Hvelvet eller
flat hatt

Tilvokste eller
nedløpende rør
Naken stilk
Mycorrhiza
Spiselig

Seig kusopp (Suillus bovinus) er en sopp i kusoppfamilien (suillus). Navnet er en dobbelbekreftelse, da både sui oversettes med «ku» og bovin med «storfe».

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Seig kusopp danner sopprot med furu, og finnes derfor bare nær furutrær eller stubber, ofte ved skogsveier og ofte tett sammen med annen kusopp. Den har en hatt som varierer fra konveks til utbredt (altså flat). Siden soppene vokser tett sammen, kan hattene være uregelmessige og bulkete.

Fargen på hatten er typisk lys brun, fra blekbrun til gulbrun, også til tider grågul eller blekt rødbrun. Hatten er gjerne mellom 3 og 10 cm. i diameter. Rørlaget til seig kusopp er som oftest mer åpent enn hos andre kusopper. Fargen på rørmunningen - og hele røret - er fra grågult til blek olivengrønn.[2]

Seig kusopp har en naken stilk uten ring eller krage. Den er som oftest brungul eller i samme farge som hatten. Stilken er 4–6 cm høy og 0,5–1 cm tykk. Kjøttet er gulhvitt, gulbrunt eller skittenrosa. Om man snitter den, kan den bli svakt rødnende, mykt og veldig elastisk.

Seig kusopp kan forveksles med sandsopp, smørsopp eller lerkesopp. Alle fire er spiselige, men smørsopp regnes å ha bedre smak. Forskjellen ligger i flere aspekter. Den største er at seig kusopp har store rørmunninger og kantete skiller, som skiller dem fra både sandsopp og smørsopp med mindre og rundere røråpninger. Hatten til smørsopp er også mørkere enn de to andre, mens sandsopp har en hatt med små rødbrune skjell som seig kusopp ikke har. Stilken er også forskjellig; smørsoppen har ring på stilken, mens de to andre ikke har det. Seig kusopp har også slankere stilk enn smør- og sandsopp. Det finnes også ringløs smørsopp. Imidlertid har ringløs smørsopp hvit stilk, mens sandsopp og seig kusopp har gulbrun stilk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Seig kusopp vokser som tidligere nevnt i et symbiotisk forhold med furu.[2] Den er godt representert i Slovenia, Storbritannia, Finland og Norge, og også i tilfeller i Sverige, Tyskland og Danmark og i Mexico og på Island og New Zealand i mindre grad.[3] I Norge er den funnet i hele landet, særlig i Oslofjorden, men også langsmed hele kysten og i Sør-Varanger.[4]

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Seig kusopper, særlig de unge eksemplarene, er spiselige. Imidlertid holder den ikke veldig høy kvalitet ifølge flere soppbøker. Den kan også brukes til å farge ullgarn til brun, gulgrønn eller grågrønn farge.[2][5] Sporepulveret er olivenbrunt. Kjøttet blir rødlig ved varmebehandling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seig kusopp Suillus bovinus (L. : Fr.) Roussel - Artsdatabanken
  2. ^ a b c Side 84-85, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  3. ^ Suillus bovinus (L.) Roussel, 1796 - Global Biodiversity Information Facility
  4. ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
  5. ^ Side 45, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seig_kusopp&oldid=23551265»