Spiss fleinsopp

Spiss fleinsopp
Vitenskapelig(e) navn:	Psilocybe semilanceata (Fr.) P. Kumm. Agaricus semilanceatus, Panaeolus semilanceatus
Norsk(e) navn:	spiss fleinsopp, spissfleinsopp
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Soppriket
Rekke:	Stilksporesopper
Underrekke:	Hymeniesopper
Klasse:	Ekte hymeniesopper
Orden:	Skivesoppordenen
Familie:	Strophariaceae
Slekt:	Fleinsopper
Habitat:	terrestrisk, kirkegårder, grøftekanter, beitemark og gjødslede enger
Utbredelse:	kosmopolitisk, kjølige, tempererte soner

Spiss fleinsopp eller spissfleinsopp (Psilocybe semilanceata), ofte også feilaktig referert til som bare fleinsopp, er en sopp (Fungi) i gruppen fleinsopper (Psilocybe), som blant annet vokser i Norge. Arten inneholder det psykoaktive virkestoffet psilocybin. Psilocybin omdannes raskt til psilocin og tilhører gruppen av naturlige forekommende tryptaminer. I Norge er det forbudt å ha i hende fleinsopper, noe som også gjelder i mange andre land. Spiss fleinsopp vokser i åpent landskap (aldri i skog), og trives spesielt på gjødslede plener og beitemarker.

Forskning

Det har lenge vært en kjent sak at pasienter som lider av klasehodepine (på folkemunne også kalt selvmordshodepine) selvmedisinerer seg med mikrodoser av tørket spissfleinsopp for å slippe unna anfall, spesielt når tradisjonelle medisiner ikke hjelper. Og det hender ofte, siden det aldri har blitt utviklet noen medisiner spesialet mot klasehodepine, verken aborterende eller preventivt.

Ved Rigshospitalet i Danmark er det igangsatt en studie der forskere undersøker om psilocybin kan redusere antallet anfall for pasienter med kronisk klasehodepine. I studien tar også forskerne bilder av hjernen underveis, blant annet for å se om stoffet gir endringer i hjernefunksjonen. Psilocybin eller placebo gis pasientene i form av kapsler for oralt bruk. Studien ble autorisert 17. juni 2019. Det pågår også lignende studier i Sveits, Tyskland og USA.

Biologi

Spissfleinsopp er ganske beskjeden i størrelse.

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5 cm, høyde 1,5–2 cm. Fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet. Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune. Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4–9cm) og tynn (1–2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd. Sporene ved skivene er 12–15 x 6–9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt. Smak og lukt er nesten fraværende.

Spiss fleinsopp, som regnes som den tredje mest potente fleinsoppen i verden (mengden psilocybin utgjør cirka 0,98 %), vokser på åpen mark i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden, inkluder det europeiske kontinentet og De britiske øyer. Aller best ser den ut til å trives på beitemark som er rikelig gjødslet av husdyr, men den vokser aldri direkte på avføring. Arten finnes over det meste av Norge og er vanlig nordover til Troms. Den opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer. Den er vanlig fra juli/august og kan finnes helt til snøen legger seg, men dette varierer naturlig nok med utbredelsen. I Norge er den mest vanlig i september/oktober.

Inndeling

Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lista er ikke uttømmende på noen måte.

Treliste

• Agaricales, skivesoppordenen
  • Strophariaceae, (ikke navngitt på norsk)
    • Psilocybe, fleinsopper
      • P. atrobrunnea, myrfleinsopp
      • P. chionophila, snøfleinsopp
      • P. coprophila, møkkfleinsopp
      • P. crobula, fnokkfleinsopp
      • P. cyanescens, blånende fleinsopp
      • P. inquilina, gressfleinsopp
      • P. magnivelaris, jonsokfleinsopp
      • P. merdaria, stor møkkfleinsopp
      • P. montana, rødbrun fleinsopp
      • P. percevalii, flisfleinsopp
      • P. rhombispora, skogfleinsopp
      • P. semilanceata, spiss fleinsopp
      • P. squamosa, skjellfleinsopp
      • P. subcoprophila, liten møkkfleinsopp
      • P. thrausta, oransjebrun fleinsopp

Forvekslingsmuligheter

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemessig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea). Slike forvekslingsarter kan inneholde ulike giftstoffer. En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

Ulovlig besittelse

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram spiss fleinsopp, og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.

I 2012 ble en mann fra Lillehammer dømt til 36 dager i fengsel for å ha oppbevart spiss fleinsopp. Politiet melder at mannen hevder han fikk dem av en kokk, og skulle lage seg en gourmetmiddag. Politiet fant ingen koblinger mellom spiss fleinsopp og mat.

Se også

• Psilocybinsopper
• Enteogen

Litteratur

• Sopp og sopp! – Ingvild Broch og Ben Johnsen – Grøndahl & Søn Forlag – 1986 – 158 sider – ISBN 82-504-0830-6

Eksterne lenker

• (en) Spiss fleinsopp i Encyclopedia of Life
• (en) Spiss fleinsopp i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Spiss fleinsopp hos Artsdatabanken
• (sv) Spiss fleinsopp hos Dyntaxa
• (en) Spiss fleinsopp hos Index Fungorum
• (en) Spiss fleinsopp hos MycoBank
• (en) Spiss fleinsopp hos NCBI
• (en) Kategori:Psilocybe semilanceata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Psilocybe semilanceata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Psilocybe semilanceata – detaljert informasjon på Wikispecies