Spiss fleinsopp

Spiss fleinsopp

Vitenskapelig(e) navn:	Psilocybe semilanceata (Fr.) P. Kumm.
Norsk(e) navn:	fleinsopp, spiss fleinsopp
Hører til:	fleinsopper, skivesopper, sopper
Habitat:	kirkegårder, grøftekanter, beitemarker og enger, gjødslet av beitedyr
Utbredelse:	kjølige, tempererte soner over hele kloden. Hele Norge.

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er en psykoaktiv sopp som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin. Den vokser i åpent landskap (aldri i skog), på gjødslede plener og beitemarker.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Plansjetegning.

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5 cm, høyde 1,5–2 cm. Fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet.

Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune.

Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4–9cm) og tynn (1–2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd.

Sporene ved skivene er 12–15 x 6–9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Smak og lukt er nesten fraværende. Soppen opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Spiss fleinsopp vokser i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden. Den er også utbredt på det europeiske kontinentet, samt i Storbritannia.

Den vokser i hele fastlandsnorge og er vanlig nordover til Troms.

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Felles for alle psilocybe-sopper er alkaloidene psilocybin og psilocin. Begge disse stoffene står oppført på narkotikalisten. I tillegg inneholder de små mengder av alkaloidene baeocystin og norbaeocystin.

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemessig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea^[1]). En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Tørkede eksemplarer av spiss fleinsopp - (1-3 doser).

Tørket, spiss fleinsopp veier mellom 20 mg og 60 mg. Psilocybin-innholdet i soppen kan variere betydelig (fra 0,2 % til 2 % – høyest for unge eksemplarer). Da 4–8 mg psilocybin gir hallusinogene effekter hos mennesker, skulle 10 til 20 tørkede sopper á 40 mg. gi tilsvarende effekt, men effekten kan altså variere betydelig^[2].

Effekten av spiss fleinsopp kommer alt fra 15 til 60 minutter etter inntak, og rusen varer i fire til seks timer.^[2]

Ulovlig besittelse[rediger | rediger kilde]

Eksperter mener at psilocybinsopp er mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn samtlige andre rusmidler.^[3]

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram spiss fleinsopp^[4], og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.

I 2012 ble en mann fra Lillehammer dømt til 36 dager i fengsel for å ha oppbevart spiss fleinsopp. Politiet melder at mannen hevder han fikk de av en kokk, og skulle lage seg en gourmetmiddag. Politiet fant ingen koblinger mellom spiss fleinsopp og mat.^[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Norske soppnavn
^ ^a ^b Occurrence and use of hallucinogenic mushrooms containing psilocybin alkaloids, Nordisk ministerråd (Norden), 2009, ss. 121, ISBN 978-92-893-1836-5, http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2008-606 ^{[død lenke]}
^ Sponsored by (2. november 2010). «Drugs that Cause the Most Harm, in The Economist». Economist.com. Besøkt 25. februar 2012.
^ http://www.op.no/nyheter/article4309240.ece
^ http://www.nrk.no/ho/skulle-bruke-fleinsopp-til-middag-1.8040475

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sopp og sopp! – Ingvild Broch og Ben Johnsen – Grøndahl & Søn Forlag – 1986 – 158 sider – ISBN 82-504-0830-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Spiss fleinsopp i Encyclopedia of Life
(en) Spiss fleinsopp i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Spiss fleinsopp hos Dyntaxa
(en) Spiss fleinsopp hos Index Fungorum
(en) Spiss fleinsopp hos MycoBank
(en) Spiss fleinsopp hos NCBI
(en) Kategori:Psilocybe semilanceata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Psilocybe semilanceata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Psilocybe semilanceata – detaljert informasjon på Wikispecies
Erowid: Psilocybe semilanceata
Sociedad de Estudios sobre la Etnobotánica y los Estados Modificados de Conciencia
Spiss fleinsopp og LSD - Fra folkehelseinstituttet
Headache sufferers flout new drug law
Alternativ medisinering mot clusterhodepine

[nhm2-1] Norske soppnavn

[Norden_2009-2] Occurrence and use of hallucinogenic mushrooms containing psilocybin alkaloids, Nordisk ministerråd (Norden), 2009, ss. 121, ISBN 978-92-893-1836-5, http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2008-606 ^{[død lenke]}

[3] Sponsored by (2. november 2010). «Drugs that Cause the Most Harm, in The Economist». Economist.com. Besøkt 25. februar 2012.

[4] ttp://www.op.no/nyheter/article4309240.ece

[5] ttp://www.nrk.no/ho/skulle-bruke-fleinsopp-til-middag-1.8040475

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]