Blek piggsopp
| Blek piggsopp | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hydnum repandum L. |
| Norsk(e) navn: | Blek piggsopp |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | sopper |
| Divisjon: | stilksporesopper |
| Klasse: | ekte hymeniesopper |
| Orden: | kantarellordenen |
| Familie: | hydnaceae |
| Slekt: | matpiggsopper |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | løv- og barskog |
| Utbredelse: | Eurasia, Australia, Nord-Amerika |
Blek piggsopp (Hydnum repandum) tilhører slekten matpiggsopper i kantarellordenen, og er nært beslektet med Rødgul piggsopp. Den er en høyt skattet matsopp, som har blitt solgt på markeder rundt om i Europa i mange hundre år. Piggene under hatten er bakgrunnen for at den kalles piggsopp.
[rediger | rediger kilde]
På engelsk er den kjent som sweet tooth «søttann» og hedgehog mushroom «pinnsvinsopp», på fransk pied de mouton «sauefot» og på tysk Semmelgelbe Stacheling «semmel-gul stikkende» (etter det bayerske rundstykket «semmel»).
[rediger | rediger kilde]
Tidligere ble alle piggsopper regnet til én familie (Hydnaceae), men de er nå fordelt på flere slekter, familier og ordener.[1] Det norske navnet på slekten Hydnum er matpiggsopper. I Norge finnes det tre arter innenfor slekten, men bare rødgul piggsopp (Hydnum rufescens) og blek piggsopp er vanlige. Hvit piggsopp (Hydnum albidum) er sjelden.[2]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Hatten blir mellom 5 og 15 cm i diameter og blekt kremgul. Under hatten og noe nedover stilken i soppens sporebærende lag vokser det pigger som blir mellom 4 og 6 mm lange. De faller lett av ved berøring og er vanligvis lysere enn hatten, særlig mens soppen er ung. Selve hatten er ofte nokså uregelmessig i formen, noe som ofte kan forsterkes ved at flere fruktlegemer er sammenvokst. Soppen kjennes tørr og er ganske kjøttfull. Kjøttet er sprøtt og nesten hvitt.[1] Stilken er vanligvis ikke helt midtstilt under hatten og den har en uregelmessig form. Fargen på stilken er lik fargen på hatten.[3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Soppen er registrert på alle kontinenter unntatt Afrika. Det oppgis flest funn av den i vestlige deler av Eurasia, men også i Nord-Amerika, Australia, på New Zealand og i Japan er det oppgitt en rekke forekomster.[4] Blek piggsopp vokser på jord eller blant mose og annen vegetasjon i bar- og løvskog hvor den danner sopprot med trærne, spesielt med bjørk og gran.[5] Den er mulig å finne fra august til november.[3] Selv om den kan forekomme som enkelte individer, er den vanlig å finne i store mengder der den forekommer.[1] Den er ganske vanlig i skog i alle deler av Norge.[6]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blek piggsopp regnes som en av de bedre matsoppene, noe som mer enn antydes i slektsnavnet piggmatsopper. Det finnes piggsopper som ikke regnes som god matsopp, men de er mørkere i fargen enn de lysere artene som regnes blant matsoppene. I norsk natur er det bare to lysere arter, og det har gitt opphav til en lettvintregel om at alle lyse piggsopper er spiselige.[1] Fargen og piggene under hatten er et sikkert kjennetegn. Blek piggsopp skiller seg fra rødgul piggsopp ved at den er lysere og mer hvit i fargen. Piggene hos rødgul piggsopp er sjeldent nedløpende på stilken. Begge er spiselige.[1] I rå tilstand er smaken litt skarp, men etter varmebehandling får den en mild smak og en behagelig konsistens.[3]
Sanking og behandling[rediger | rediger kilde]
De største eksemplarene kan virke fristende, men de yngre og mindre eksemplarene er mildere i smaken. De eldre eksemplarene blir også noe seigere. Siden det er vanskelig å rense det sporebærende laget uten at piggene faller av, kan det være en fordel å rense soppene godt før de legges sammen under innhøsting.
Det er en utmerket stekesopp og egner seg godt til tørking,[7] men kan bli litt seig hvis den tørkes i for store biter. En alternativ konservering er å forvelle den før frysing, eller før den legges på glass. I alle tilfeller vil den kunne brukes i gryter og supper utover høsten og vinteren.
Medisinsk[rediger | rediger kilde]
Ved et universitet i Japan i 1992 isolerte en gruppe forskere et kjemisk stoff av soppens fruktlegemer som har fått navnet repandiol. De rapporterte at stoffet virket som et cytotoksin på forskjellige kreftceller, spesielt adenokarsinomer i tykktarmen.[8]
Radioaktiv forurensning[rediger | rediger kilde]
Blek piggsopp kan ha et relativt høyt innhold av radioaktiv forurensning sammenlignet med andre matsopper. Hele Norge, men særlig Midt-Norge ble utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det er spesielt cesium-137 som fortsatt kan utgjøre en helserisiko på grunn av den lange halveringstiden på 30 år.[9][10] Målinger i regi av Veterinærinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet høsten 2018 fant nivåer omkring 200 Bq/kg i seks prøver av piggsopp som ble samlet inn.[10] Prøver fra Lierne i Nord-Trøndelag har over tid vist gjennomsnittlige nivåer helt opp mot 7000 Bq/kg.[9]
Grenseverdier for radioaktivitet i mat som skal omsettes i Norge og EU er satt til 600 Bq/kg. Til tross for det vurderes kreftrisikoen som svært lav hos personer som spiser mye vilt, sopp og bær fra skog og mark.[11] Det som avgjør kreftrisikoen er det totale inntaket av forurenset mat, og folk flest bør ikke få i seg mer enn 80 000 Bq per år. Gravide og ammende anbefales ikke mer enn 40 000 Bq per år, og ingen anbefales å spise mat som inneholder mer enn 20 000 Bq/kg.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Sopp er mat. Tromsø: Tromsø museum. 1987. s. 42.
- ^ «matpiggsopper». Store norske leksikon. Besøkt 16. mai 2021.
- ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 136. ISBN 8202195802.
- ^ «Hydnum repandum L.». GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Besøkt 16. mai 2021.
- ^ Michael Kuo. «Hydnum repandum». Besøkt 10. mai 2021. «Mycorrhizal with hardwoods or conifers, especially spruces and beech»
- ^ Gro Gulden & Per Marstad (2018). Soppboka (1 utg.). Oslo: Cappelen Dam. s. 293. ISBN 978-82-02-58144-2.
- ^ Høiland, Klaus (1984). Norsk matsopp. Oslo: Universitetsforl. s. 40-41. ISBN 8200062279.
- ^ «Repandiol, a new cytotoxic diepoxide from the mushrooms Hydnum repandum and H. repandum var. album»
. Chemical and Pharmaceutical Bulletin (engelsk). 40 (12): 3181–3184. 1992. doi:10.1248/cpb.40.3181.
- ^ a b c «Radioaktivitet i norsk mat – Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016». StrålevernRapport 2017–:10. Statens strålevern. Besøkt 19. mai 2021.
- ^ a b «Radioaktivitet i beitevekster høsten 2018». Rapport 27–2019. Veterinærinstituttet. Besøkt 19. mai 2021.
- ^ «Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke». Rapport 2017–25. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Besøkt 19. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Blek piggsopp i Encyclopedia of Life
- (en) Blek piggsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Blek piggsopp hos Artsdatabanken
- (sv) Blek piggsopp hos Dyntaxa
- (en) Blek piggsopp hos Index Fungorum
- (en) Blek piggsopp hos MycoBank
- (en) Blek piggsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Hydnum repandum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hydnum repandum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hydnum repandum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Normlistestatus er «spiselig» i Normlisten for soppkontrollører. Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |