Blek piggsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blek piggsopp
Blek piggsopp
Vitenskapelig(e)
navn: 		Hydnum repandum
L.
Norsk(e) navn: blek piggsopp
Biologisk klassifikasjon:
Rike: sopper
Divisjon: stilksporesopper
Klasse: ekte hymeniesopper
Orden: kantarellordenen
Familie: hydnaceae
Slekt: matpiggsopper
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: løv- og barskog
Utbredelse: Eurasia, Australia, Nord-Amerika

Blek piggsopp (Hydnum repandum) tilhører slekten matpiggsopper i kantarellordenen, som kjennetegnes av lysere fargetoner og pigger under hatten. Den har blitt solgt på markeder rundt om i Europa i mange hundre år og er høyt skattet som matsopp sammen med den nært beslektede rødgul piggsopp.

Siden den er lett å skille fra potensielt giftige sopper regnes den som en av de «sikre soppene» for soppsankere. Selv om blek piggsopp er lett å skille fra potensielt giftige sopper, kan den likevel inneholde relativt høye konsentrasjoner av radioaktivitet. Den kan dessuten forveksles med den spiselige, men truede arten hvit piggsopp.

Navn[rediger | rediger kilde]

På engelsk er den kjent som sweet tooth (bokstavelig: søt tann) og hedgehog mushroom (norsk: piggsvinsopp). Det siste brukes forøvrig om alle soppene i slekten matpiggsopper. Hos fransktalende, pied de mouton (norsk: sauefot) og på tysk Semmelgelbe Stacheling (norsk: semmel-gul piggete), der det tyske ordet man forbinder med rundstykket «semmel» skaper en assosiasjon til soppens utseende. Det norske navnet blek piggsopp er også en beskrivelse av utseendet og gir seg selv. Det vitenskapelige slektsnavnet Hydnum er avledet av et gammelgresk ord som betyr trøffel.[1]

Systematisk navn[rediger | rediger kilde]

Den svensk naturforskeren Carl von Linnés beskrivelse av Hydnum repandum i Species plantarum, som ble utgitt i 1753, ble først valgt som et taksonomisk utgangspunkt.[2] Senere ble navnet sanksjonert, det vil si at det ble formelt godkjent at den første aksepterte beskrivelsen skulle være den svenske mykologen Elias Magnus Fries’ beskrivelse i Systema mycologicum.[3][4] Det er grunnen til at det skrives Hydnum repandum L.: Fr. når forkortede autornavn inkluderes. Da slekten ble beskrevet den gang mente man at den omfattet alle sopper med pigger i hymeniet, det vil si den delen av fruktlegemet som produserer sporene. Siden 1990-årene har fylogenetiske undersøkelser ført til at man har flyttet plasseringen av mange arter i slekten til andre slekter og ordener.[5][6]

I Norge finnes det tre arter innenfor slekten, men bare rødgul piggsopp (Hydnum rufescens) og blek piggsopp er vanlige. Hvit piggsopp (Hydnum albidum) er sjelden og ble vurdert som «sterkt truet» på Norsk rødliste for arter i 2015.[7][8]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sopphatten er blek til gul, noen ganger litt blek rosa til rødoransje i fargen. Formen på hattkanten er ofte noe innrullet på unge eksemplarer og etterhvert nokså uregelmessig bølgete. Formen på hatten i sin helhet kan vise seg å være både konkav og konveks. Det er typisk at uregelmessigheten i formen forsterkes av at flere fruktlegemer vokser tett sammen i klynger.

Hattens overflate er vanligvis glatt og tørr, men eldre eksemplarer kan begynne å sprikke opp. Sporene finnes i det sporebærende laget som er formet som pigger mellom 2 og 7 millimeter lange. Sporelaget er nedløpende, noe som i denne sammenhengen vil si at piggene vokser litt nedover stilken. Det er vanligvis ikke tilfellet for rødgul piggsopp. Piggene faller lett av ved berøring, noe som er felles for alle spiselige piggsopper.[9]

Stilken er vanligvis ikke helt midstilt under hatten. Den kan være relativt tykk og kjøttfull, uregelmessig i formen og har stort sett samme fargen som piggene og hatten.[10] Kjøttet er sprøtt og endrer ikke fargen noe særlig etter gjennomskjæring, selv om det kan mørkne noe.

Sporeavtrykket vil bli blekt kremfarget. Om en ser på sporene i mikroskop er de glatte med tynne vegger og gjennomskinnelige. Formen er sirkelrund til bredt eggrund. De måler omkring 5,5–7,5 µm på langs og 4,5–5,5 µm på tvers.[11]

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom de lyseste artene av matpiggsopper, kan følgende trekk kjennetegne blek piggsopp: den kan bli nokså stor, de bleke fargenyansene som ikke endres nevneverdig ved trykk og berøring og til slutt, sporenes form og størrelse.[12]

Truet forvekslingsart[rediger | rediger kilde]

På Ringerike og på Malmøya i Oslo er det forekomster av arten hvit piggsopp (Hydnum albidum) som er sterkt truet. Den er helt hvit, men er så lik blek piggsopp at det vil være lett å ta feil av de to. Sporene er mindre på hvit piggsopp, men det kreves mikroskop for å se dem.[9] Siden den kan ha ukjente forekomster andre steder kan det være nyttig å lære litt om den arten for å unngå at man bidrar til å utrydde den.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Formen og fargen på hatten kan være ganske variabel, men lyse hvite til oransje piggsopper i Norge kan spises.

    Formen og fargen på hatten kan være ganske variabel, men lyse hvite til oransje piggsopper i Norge kan spises.

  • Piggsopp til salgs på et marked i Finland

    Piggsopp til salgs på et marked i Finland

  • Nærbilde av «piggene» i det sporebærende laget.

    Nærbilde av «piggene» i det sporebærende laget.

  • Den truede arten hvit piggsopp (Hydnum albidum)

    Den truede arten hvit piggsopp (Hydnum albidum)

  • Flere sammenvokste eksemplarer.

    Flere sammenvokste eksemplarer.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Soppen er registrert på alle kontinenter unntatt Afrika. Det oppgis flest funn av den i vestlige deler av Eurasia, men også i Nord-Amerika, Australia, på New Zealand og i Japan er det oppgitt en rekke forekomster.[13] Beskrivelser som tar mest hensyn til fylogenetiske trekk knytter forekomstene i Nord-Amerika til andre arter.[12]

Blek piggsopp vokser på jord eller blant mose og annen vegetasjon i bar- og løvskog hvor den danner sopprot med trærne, spesielt med bjørk og gran.[14] Den er mulig å finne fra august til november.[10] Selv om den kan forekomme som enkelte individer, er den vanlig å finne i store mengder der den forekommer.[5] I Norge er den vanlig i skoger over hele landet.[15]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Blek piggsopp regnes som en av de bedre matsoppene, noe som mer enn antydes i slektsnavnet matpiggsopper. Blant norske soppkontrollører, som utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund, regnes den blant de «fem sikre» soppene som ikke bør kunne forveksles med noen giftige sopper.[9] Den selges på markeder rundt om i Europa.[16] Alle spiselige piggsopper vokser på bakken, ikke på trær. Det finnes andre piggsopper som vokser på bakken, men som ikke regnes som god matsopp, men de er mørkere i fargen enn de lysere artene som regnes blant matsoppene.[9] I norsk natur er det bare tre lysere arter, og en norsk lettvintregel sier at alle lyse sopper med pigger under hatten er spiselige.[5] Blek piggsopp skiller seg fra rødgul piggsopp ved at den er lysere og mer hvit i fargen. Piggene hos rødgul piggsopp er sjeldent nedløpende på stilken. Begge er spiselige.[5] I rå tilstand er smaken litt skarp, men etter varmebehandling får den en mild smak og en behagelig konsistens.[10]

Sanking og behandling[rediger | rediger kilde]

Siden det er vanskelig å rense det sporebærende laget uten at piggene faller av, kan det være en fordel å rense soppene godt før de legges i kurven, slik at ikke rusk og rask blir med hjem.

Det er en utmerket stekesopp og egner seg godt til tørking,[17] selv om store biter kan bli litt seige og kanskje litt beske i smaken, særlig av eldre eksemplarer.[9] De største eksemplarene er fristende, men de yngre og mindre eksemplarene er mildere i smaken. En alternativ konservering er å forvelle soppen før frysing, eller før den legges på glass. I alle tilfeller vil den kunne brukes i gryter og supper utover høsten og vinteren.

Radioaktiv forurensning[rediger | rediger kilde]

Blek piggsopp kan ha et relativt høyt innhold av radioaktiv forurensning sammenlignet med andre matsopper. Hele Norge, men særlig Midt-Norge, ble utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det er spesielt cesium-137 som fortsatt kan utgjøre en helserisiko, på grunn av den lange halveringstiden på 30 år.[18][19] Målinger i regi av Veterinærinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet høsten 2018 fant nivåer omkring 200 becquerel per kg (Bq/Kg) i seks prøver av piggsopp som ble samlet inn.[19] Prøver fra Lierne i Nord-Trøndelag har over tid vist gjennomsnittlige nivåer helt opp mot 7000 Bq/kg.[18]

Grenseverdier for radioaktivitet i mat som skal omsettes i Norge og EU er satt til 600 Bq/kg. Til tross for det vurderes kreftrisikoen som svært lav hos personer som spiser mye vilt, sopp og bær fra skog og mark.[20] Denne vurderingen henger sammen med at kreftrisikoen avgjøres av det totale inntaket av forurenset mat. Folk flest bør ikke få i seg mer enn 80 000 Bq per år. Gravide og ammende anbefales ikke mer enn 40 000 Bq per år, og ingen anbefales å spise mat som inneholder mer enn 20 000 Bq/kg.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940). Sir Henry Stuart Jones; Roderick McKenzie, red. A Greek-English Lexicon. Oxford: Clarendon Press. 
  2. ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (latin). 2. s. 1178. doi:10.5962/bhl.title.37656. 
  3. ^ Elias Magnus Fries (1832). Systema mycologicum. doi:10.5962/bhl.title.5378. 
  4. ^ Richard P. Korf. «Sanctioned epithets, sanctioned names, and cardinal principles in ": Pers." and ": Fr." citations». Mycotaxon. 16 (2): 342–352. 
  5. ^ a b c d Sopp er mat. Tromsø: Tromsø museum. 1987. s. 42. 
  6. ^ Swenie, Rachel A.; Baroni, Timothy J.; Matheny, P. Brandon (2018). «Six new species and reports of Hydnum (Cantharellales) from eastern North America». MycoKeys (42 utg.): 35–72. doi:10.3897/mycokeys.42.27369. 
  7. ^ «matpiggsopper». Store norske leksikon. Besøkt 16. mai 2021. 
  8. ^ a b «Hvit piggsopp». Norsk rødliste for arter 2015. Besøkt 22. september 2021. 
  9. ^ a b c d e Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 6, 59–62. ISBN 8276431615. 
  10. ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 136. ISBN 8202195802. 
  11. ^ Pegler, DN; Roberts, PJ; Spooner, BM (1973). The typification of Hydnum L. ex Fries. Taxon. 22 (1 utg.). s. 99–104. JSTOR 1218039. doi:10.2307/1218039. 
  12. ^ a b Kuo, Michael (2020). «Hydnum repandum». Besøkt 23. september 2021. 
  13. ^ «Hydnum repandum L.». GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Besøkt 16. mai 2021. 
  14. ^ Michael Kuo. «Hydnum repandum». Besøkt 10. mai 2021. «Mycorrhizal with hardwoods or conifers, especially spruces and beech» 
  15. ^ Gro Gulden & Per Marstad (2018). Soppboka (1 utg.). Oslo: Cappelen Dam. s. 293. ISBN 978-82-02-58144-2. 
  16. ^ «Wood Hedgehog». The IUCN Red List of Threatened Species. 2021-2. ISSN 2307-8235. 
  17. ^ Høiland, Klaus (1984). Norsk matsopp. Oslo: Universitetsforl. s. 40-41. ISBN 8200062279. 
  18. ^ a b c «Radioaktivitet i norsk mat – Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016». StrålevernRapport 2017–:10. Statens strålevern. Besøkt 19. mai 2021. 
  19. ^ a b «Radioaktivitet i beitevekster høsten 2018». Rapport 27–2019. Veterinærinstituttet. Besøkt 19. mai 2021. 
  20. ^ «Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke». Rapport 2017–25. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Besøkt 19. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blek_piggsopp&oldid=22935432»