Ildrørsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ildrørsopp
Ildrørsopp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Suillellus luridus
(Schaeff. : Fr.) Murrill
Boletis luridus'
Norsk(e) navn: Ildrørsopp
Hører til: steinsopper,
stilksporesopper, Hymienesopper, sopper,
Opisthokonta,
eukaryoter, liv
Habitat: Løvskog eller parker
Utbredelse: Europa

Ildrørsopp (Suillellus luridus) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Ildrørsopp er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Jacob Christian Schäffer i 1774, men har siden blitt rekategorisert. William Murrill plasserte den i gruppen suillellus. Synonymet Boletus luridus brukes også.[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Ildrørsoppen har en hatt som er 5–20 cm bred. Unge varianter av ildrørsoppen er halvkuleformet, siden blir den hvelvet (altså flatere hvelving). Ildrørsoppens farge er som oftest oransjebrun til mørkebrun. Olivenbrun også i visse tilfeller. Selve huden er semsket eller fløyelsaktig og tørr, men klebrig i fuktig vær. Rørene inne i hatten er gule, av og til med et grønnlig skjær. Rørmunningen, altså undersiden av hatten, er rødbrun. Ved trykk på undersiden blir rørlaget blått.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.

Stilken er 5–12 cm høy og 2–5 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men den har årenett på stilken. Dette årenettet er den enkleste måten å skille mellom ildrørsopp og blodrørsopp.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ildrørsoppen er ofte å finne i rik løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på kalkholdig jord.[3] Den er godt representert i Sverige (særlig på Gotland), i Danmark, i Storbritannia og i Slovenia og nordlige Kroatia. Den finnes også i Baltikum, i Spania, i Sentral-Europa og i Mexico i mindre grad.[4] I Norge er den sjelden, men den er observert i Oslofjorden.[5]

Spiselig?[rediger | rediger kilde]

I rå tilstand, eller uten tilstrekkelig varmebehandling, er ildrørsopp giftig, men etter minst 10-15 minutters sterk varmebehandling regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6] Soppen kan reagere med alkohol.[trenger referanse]

Mykologiske karakteristika
Pores icon.png Rørsopp
Convex cap icon.svg Hvelvet hatt
Adnate gills icon2.svg Tilvokste rør
Bare stipe icon.svg Naken stilk
Nettmasker
Mycorrhizal fungus.svg Mycorrhiza
Mycomorphbox Caution.png Spiselig under sterk varmebehandling
Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Suillellus luridus - WPA Mushroom Club
  2. ^ Side 31, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
  3. ^ a b Side 75-76, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  4. ^ Suillellus luridus (Schaeff.) Murri.. - Global Biodiversity Information Facility
  5. ^ Funndata i artskart - Artsdatabanken
  6. ^ Normlisten 2020 - Norges sopp- og nyttevekstforbund (pdf)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]