Ildrørsopp
Ildrørsopp | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Suillellus luridus (Schaeff. : Fr.) Murrill | |||
Synonymi | |||
Boletis luridus | |||
Populærnavn | |||
Ildrørsopp | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopper | ||
Divisjon | Stilksporesopper | ||
Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
Underklasse | Agaricomycetidae | ||
Orden | Rørsoppordenen | ||
Familie | Boletaceae | ||
Slekt | Suillellus | ||
Økologi | |||
Habitat: | Løvskog eller parker | ||
Utbredelse: | Europa |
Mykologiske karakteristika | |
---|---|
Rørsopp | |
Hvelvet hatt | |
Tilvokste rør | |
Naken stilk Nettmasker | |
Mycorrhiza | |
Spiselig etter sterk varmebehandling. |
Ildrørsopp (Suillellus luridus) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Ildrørsopp er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Jacob Christian Schäffer i 1774, men har siden blitt rekategorisert. William Murrill plasserte den i gruppen suillellus. Synonymet Boletus luridus brukes også.[1]
Kjennetegn
[rediger | rediger kilde]Fruktlegemets hatt kan bli mellom 5–20 cm bred. Unge eksemplarer er halvkuleformet, men blir etterhvert hvelvet. Fargen på hatthuden er som oftest oransjebrun til mørkebrun, men kan i visse tilfeller være olivenbrun. Hatthuden kjennes semsket eller fløyelsaktig og tørr, men oppleves klebrig i fuktig vær. Rørlaget under hatten er gult straks etter gjennomskjæring, av og til med et grønnlig skjær. Sett fra undersiden er rørlaget rødbrunt og det anløper blått ved trykk.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.
Stilken blir mellom 5–12 cm i høyden og 2–5 cm tykk. Den kan være rett eller den kan være tykkere i bunn enn på øverst. Stilken er bar, uten krage og slire, men har årenett. Årenettet er den enkleste måten å skille mellom ildrørsopp og blodrørsopp.[3] Steinsopper kan minne i fasongen, men de har et hvitt årenett, ikke svart, og rørlaget dens er beige til olivenbrunt.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Ildrørsoppen er ofte å finne i rik løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på kalkholdig jord.[3] Den er godt representert i Sverige (særlig på Gotland), i Danmark, i Storbritannia og i Slovenia og nordlige Kroatia. Den finnes også i Baltikum, i Spania, i Sentral-Europa og i Mexico i mindre grad.[4] I Norge er den sjelden, men den er observert ved Oslofjorden.[5]
Spiselig?
[rediger | rediger kilde]I rå tilstand, eller uten tilstrekkelig varmebehandling, er ildrørsopp giftig, men etter minst 10-15 minutters sterk varmebehandling regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6] Noen kan reagere ved inntak sammen med alkohol.[trenger referanse]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Nettmønstret stilk
-
Anløper blått
-
Fasongen minner om steinsopp
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Suillellus luridus - WPA Mushroom Club
- ^ Side 31, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ^ a b Side 75-76, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ^ Suillellus luridus (Schaeff.) Murri.. - Global Biodiversity Information Facility
- ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
- ^ Normlisten 2020 - Norges sopp- og nyttevekstforbund (pdf)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) ildrørsopp i Encyclopedia of Life
- (en) ildrørsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) ildrørsopp hos Artsdatabanken
- (sv) ildrørsopp hos Dyntaxa
- (en) ildrørsopp hos Index Fungorum
- (en) ildrørsopp hos MycoBank
- (en) ildrørsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Suillellus luridus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Suillellus luridus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Boletus luridus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler ildrørsopp som Suillellus luridus med status «spiselig med merknad».