Ildrørsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildrørsopp
Nomenklatur
Suillellus luridus
(Schaeff. : Fr.) Murrill
Synonymi
Boletis luridus
Populærnavn
Ildrørsopp
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenRørsoppordenen
FamilieBoletaceae
SlektSuillellus
Økologi
Habitat: Løvskog eller parker
Utbredelse: Europa
Mykologiske karakteristika
Rørsopp
Hvelvet hatt
Tilvokste rør
Naken stilk
Nettmasker
Mycorrhiza
Spiselig etter sterk varmebehandling.

Ildrørsopp (Suillellus luridus) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Ildrørsopp er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Jacob Christian Schäffer i 1774, men har siden blitt rekategorisert. William Murrill plasserte den i gruppen suillellus. Synonymet Boletus luridus brukes også.[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Fruktlegemets hatt kan bli mellom 5–20 cm bred. Unge eksemplarer er halvkuleformet, men blir etterhvert hvelvet. Fargen på hatthuden er som oftest oransjebrun til mørkebrun, men kan i visse tilfeller være olivenbrun. Hatthuden kjennes semsket eller fløyelsaktig og tørr, men oppleves klebrig i fuktig vær. Rørlaget under hatten er gult straks etter gjennomskjæring, av og til med et grønnlig skjær. Sett fra undersiden er rørlaget rødbrunt og det anløper blått ved trykk.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.

Stilken blir mellom 5–12 cm i høyden og 2–5 cm tykk. Den kan være rett eller den kan være tykkere i bunn enn på øverst. Stilken er bar, uten krage og slire, men har årenett. Årenettet er den enkleste måten å skille mellom ildrørsopp og blodrørsopp.[3] Steinsopper kan minne i fasongen, men de har et hvitt årenett, ikke svart, og rørlaget dens er beige til olivenbrunt.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ildrørsoppen er ofte å finne i rik løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på kalkholdig jord.[3] Den er godt representert i Sverige (særlig på Gotland), i Danmark, i Storbritannia og i Slovenia og nordlige Kroatia. Den finnes også i Baltikum, i Spania, i Sentral-Europa og i Mexico i mindre grad.[4] I Norge er den sjelden, men den er observert ved Oslofjorden.[5]

Spiselig?[rediger | rediger kilde]

I rå tilstand, eller uten tilstrekkelig varmebehandling, er ildrørsopp giftig, men etter minst 10-15 minutters sterk varmebehandling regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6] Noen kan reagere ved inntak sammen med alkohol.[trenger referanse]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Suillellus luridus - WPA Mushroom Club
  2. ^ Side 31, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
  3. ^ a b Side 75-76, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  4. ^ Suillellus luridus (Schaeff.) Murri.. - Global Biodiversity Information Facility
  5. ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
  6. ^ Normlisten 2020 - Norges sopp- og nyttevekstforbund (pdf)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]