Bjørkemusserong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørkemusserong
Nomenklatur
Tricholoma fulvum
(DC. : Fr.) Sacc.
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamilieTricholomataceae
SlektMusseronger
Økologi
Habitat: Bjørkeskog og blandingsskog med bjørk
Utbredelse: Europa, nordlige halvkule

Bjørkemusserong (Thricoloma fulvum) er en skivesopp blant musserongene. De kjennes blant annet ved utrandete skiver og hvitt sporeavtrykk. Denne arten er blant de brune musserongene. Denne og kransmusserong er de eneste av de brune musserongene som regnes som matsopp i Norge. Den kan være vanskelig å skille fra uspiselige og giftige lignende sopper.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den er en av mange brune musseronger, og kan være lett å forveksle med andre lignende sopper. Hatten er inntil 10 cm bred, klokkeformet eller hvelvet i formen, og kan variere i brune fargenyanser fra rødbrun til gulbrun og kastanjebrun.[1][2] Fargen er mørkest i midten og lysere mot kanten. Videre er hatten glatt og blank med en svak radiærstruktur. I fuktig vær er den klebrig. Hattkanten blir etterhvert riflet på oversiden, og er lenge innbøyd på undersiden.[1][2] Kjøttet i hatten er hvitt eller hvitgult.

På undersiden av hatten bæres hymeniet på skivelignende strukturer. Sporerne fra skivene gir et hvitt sporeavtrykk. Fargen på skivene hos unge fruktlegemer er blekt gule, men de anløper etterhvert, gjerne noe flekkete, og til slutt mørkner de til rødbrunt.[1][2] Skivene er typiske musserongskiver, De er bredt til smalt tilvokst til stilken, og utrandet med kant. De tynne skivene er tettstilte.

Foten er jevntykk, omkring 0,5–2,5 cm, og inntil 15 cm høy. Fargen er lik fargen på hatten, men kan være lysere gulbrun. Det kan ses mørke, tynne langsgående fibre i overflaten. Karakteristisk for denne arten er at kjøttet i stilken gulner til svovelgult eller blekt sitrongult.[1] Den blir også nokså fort hul, noe som synes hvis man skjærer gjennom den på langs.

Følgende taksoner oppgis som synonymer av den norske Artsdatabanken.

  • T. flavobrunneum (Fr.) P. Kumm.
  • T. nictitans (Fr.) Gill. ss. Bon
  • T. pseudonictitans Bon

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen i Norge omfatter hele landet, fra Agder i sør til Lebesby i nord, i hele utbredelsesområdet til bjørka, selv i fjellet.[3][2]

I verden er den funnet over hele den nordlige halvkule, hyppigst i Europa, men også i Asia og Nord-Amerika.[4]

Den danner mykorrhiza med bjørk, og vokser derfor i nærheten av bjørketrær der den kan opptre i større grupper, særlig på steder med fuktig og næringsrik skogbunn.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Den oppgis som spiselig av Norges sopp- og nyttevekstforbund, men det advares i soppbøker om at den kan være vanskelig å skille fra mange lignende sopper, noen uspiselige, men andre giftige. Gulfargen i fotens kjøtt er et viktig karaktertrekk.[1]

Forvekslingsarter omfatter kastanjemusserong, bøkemusserong, dråpemusserong, og noen andre musseronger, foruten mange slørsopper, skjønt de har brunt sporeavtrykk.[1][2]

Hvis man er sikker på at man kan skille den fra de mange brune soppene med glatt hatt og skiver, er den en god matsopp. Fruktlegemene kommer fra tidlig på høsten til senhøstes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 176. ISBN 8276431615. 
  2. ^ a b c d e Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 180. ISBN 8202195802. 
  3. ^ «Belagte funn i Norge». Artsdatabankens artskart. Artsdatabanken. 26. mars 2023. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 26. mars 2023. 
  4. ^ «Tricholoma fulvum (DC.) Sacc». GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. Global Biodiversity Information Facility. 26. mars 2023. doi:10.15468/39omei. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]