Ruterørsopp
| Ruterørsopp | |
|---|---|
 | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Xerocomus chrysenteron (Bull.) Šutara, 2008 Boletus chrysenteron Xerocomus chrysenteron Boletus pascuus Xerocomus pascuus |
| Norsk(e) navn: | Ruterørsopp |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Sopper |
| Divisjon: | Stilksporesopper |
| Klasse: | Ekte hymeniesopper |
| Orden: | Rørsoppordenen |
| Familie: | Boletaceae |
| Slekt: | Xerocomellus |
| Habitat: | Løvskog og barskog |
| Utbredelse: | Europa |
Ruterørsopp (Xerocomus chrysenteron) er en sopp i fløyeøsrørsoppfamilien (xerocomus). Fløyelsrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble først vitenskapelig beskrevet av Jean Baptiste François Pierre Bulliard i 1789, men er blitt flyttet fra boletus (steinsopp) til en egen kategori, xerocomus av Šutara i 2008.
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Ruterørsopp er en middels stor rørsopp med en olivengrønn eller grågrønn hatt som er 2-9 cm i diameter. Hattehuden er som oftest filtaktig eller fløyelslodden. Den er matt heller enn skinnende og tørr. Hattehuden kan sprekke i et karminrødt, ruteliknende mønster hos eldre sopp. Sopphodet varierer fra halvkuleformet via hvelvet til flat. Rørlaget er gult til røråpningene, og under hatten har den derfor en gjennomført gul farge som kan bli svakt blågrønn ved trykk. Sporepulveret er olivengrønt.[1]
Stilken er gul øverst, og blir rødere nedover stilken, helt nederst hvit. Den er enten jevn eller smalere nederst mot røttene. Stilken til en ruterrørsopp er typisk 3-10 cm høy og 0,5-1,5 cm tykk. Kjøttet er blekgult bortsett fra under hattehuden, der det er rødt. Kjøttet kan blåne ved overskjæring. Lukten er svak og smaken mild.[1]
Ruterørsopp kan minne om fløyelsrørsopp. Forskjellen er i hovedsak den røde fargen under hattehuden, som fløyelsopp ikke har. Lukten er søtlig på fløyelsrørsopp, mens den er mer beskjeden hos ruterørsopp. Begge soppene er spiselige.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Ruterørsoppen er som oftest å finne i løvskog, ofte under bøk og eik. Den er observert særlig rundt Oslofjorden, spesielt i Vestfold, noe som muligens kan forklares med bøkeskogene i Larvik. Den går helt ned til Sørlandet og fortsetter noe mer spredt opp på Vestlandet med god utbredelse i Møre og Romstdal. I motsetning til fløyelsrørsoppen er den ikke registrert lenger nord enn Sørfold.[2]
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 |
Rørsopp |
 |
Hvelvet hatt |
 |
Tilvokste rør |
 |
Naken stilk Ofte tykkere ved hatten enn i bunn |
 |
Mycorrhiza |
 |
Spiselig |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Side 79, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ruterørsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Ruterørsopp hos Artsdatabanken
- (sv) Ruterørsopp hos Dyntaxa
- (en) Ruterørsopp hos Index Fungorum
- (en) Ruterørsopp hos MycoBank
- (en) Ruterørsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Xerocomellus chrysenteron – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Xerocomellus chrysenteron – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Xerocomellus chrysenteron – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir ruterørsopp som «spiselig».
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
| Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |