Ove Arbo Høeg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ove Arbo Høeg
OveArboHøeg-OB.F06049c.jpg
Født 25. november 1898
Larvik
Død 7. juli 1993
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Gunnerusmedaljen

Ove Arbo Høeg (født 1898 i Larvik, død 1993 i Oslo) var en norsk botaniker. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1967. Hans spesialfelt var paleobotanikk og etnobotanikk.

Høeg var redaktør for Blyttia, tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening 1949-63, kun avbrutt av et feltarbeid i India i 1951. Han er æresmedlem av Norsk Botanisk Forening.

Han tok tok examen artium 1917 og ble cand.real. ved Universitetet i Kristiania 1923. I 1942 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo.

Høegs liste over publikasjoner går fra 1921 til 1991, og omfatter bl.a. emnene paleobotanikk, alger, sopp, lav og blomsterplanter; han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie.

Innen etnobotanikk i Norge var Høeg eneren. Med boken Planter og tradisjon : Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (1974) presenterte han et standardverk, basert på bred folkeminneinnsamling og biologisk kunnskap. En forkortet utgave kom ut i 1985 under tittelen Ville vekster til gagn og glede.

I 1981 utga Høeg Eineren i norsk natur og tradisjon (utvidet utgave i 1996), første bind i Norsk Skogbruksmuseums bokserie Treslagenes kulturhistorie.

Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Han var sønn av skipsreder, konsul og stortingsrepresentant Thomas Arbo Høeg, og tilhørte slekten Høeg fra Drammen.

ArbobreenSpitsbergen er oppkalt etter Høeg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]