Sjampinjonger
| Sjampinjonger | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Agaricus L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Rekke | Stilksporesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Skivesopper | ||
| Familie | Agaricaceae | ||
| Slekt | Sjampinjonger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 575 [1] | ||
| Habitat: | kalkrik mark | ||
| Inndelt i | |||
Sjampinjonger (Agaricus) er en slekt i ordenen skivesopper (Agaricales). Det norske navnet på denne gruppen kommer av det franske ordet champignon, som betyr sopp. I tillegg til dyrket sjampinjong er det flere andre viltvoksende sjampinjongarter som regnes som gode matsopper
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Sjampinjonger hører til familien Agaricaceae. Det er av og til vanskelig å skille noen av artene klart fra hverandre.[2] Identifikasjon av enkelte arter i felt krever at man kan merke seg mange nyanserte kjennetegn. Skivene er frie fra stilken, og farges gradvis fra grå eller grålig rosa til brun eller mørkebrun av sporene.[3] De blir aldri slimete.[3] Flere arter anløper til ulike farger når man trykker, skraper eller skjærer i dem.[3] I tillegg kan ulike lukter bidra til å avgjøre art, seksjon eller underslekt.[3] Kjemiske reaksjoner kan også bidra i identifikasjonen. Julius Schäffer utviklet for eksempel en metode for bestemmelse av sjampinjonger hvor det påføres anilin og salpetersyre i to kryssende striper på hatten. Ved positivt resultat vil krysspunktet umiddelbart farges gult, deretter oransje og til slutt dypt flamme- eller teglrødt. Denne reaksjonen kalles «Schäffer reaksjon».[4] Kaliumhydroksid fører også til fargeendringer hos noen av artene i slekten.
Foten kan være fylt eller hul og har en eller to ringer. Stilkbasis er iblant litt oppsvulmet, men aldri med slire. De fleste sjampinjonger har svak lukt som minner om anis. Giftsjampinjongens lukt minner derimot om blekk.
Dyrking
[rediger | rediger kilde]Sjampinjong kan dyrkes i mørke vekstrom, på sekker av kompost, hestemøkk eller sagflis. Den er blant de lettere soppene å dyrke, men man må ha en del utstyr for å få sjampinjongen til å trives i et unaturlig miljø.
Systematikk
[rediger | rediger kilde]I 2016 ble det foreslått å dele inn slekten i 5 underslekter og 20 seksjoner på grunn av fylogenetiske undersøkelser.[3] De fem foreslåtte underslektene var:
- Agaricus
- A. subg. Agaricus
- A. sect. Agaricus
- A. subg. Flavoagaricus
- A. sect. Arvenses
- A. subg. Minores
- A. sect. Minores
- A. sect. Laeticolores
- A. subg. Pseudochitonia
- A. sect. Bivelares
- A. sect. Bohusia
- A. sect. Brunneopicti
- A. sect. Chitonioides
- A. sect. Crassispori
- A. sect. Flocculenti
- A. sect. Hondenses
- A. sect. Nigrobrunnescentes
- A. sect. Rubricosi
- A. sect. Sanguinolenti
- A. sect. Trisulphurati
- A. sect. Xanthodermatei
- A. subg. Spissicaules.
- A. sect. Spissicaules
- A. sect. Rarolentes
- A. sect. Amoeni
- A. sect. Subrutilescentes
- A. subg. Agaricus
I 2017 ble det bygget videre på denne studien og foreslått en sjette underslekt, A. subg. Minoriopsis, og seksjonen A. sect. Leucocarpi ble føyd til under A. subg. Minores.[5] Seksjonen A. sect. Cymbiformes ble så føyd til A. subg. Pseudochitonia i 2018.[6] Samme år ble seksjonen A. sect. Kerrigania føyd til den nye underslekten, og A. sect. Pantropicales ble beskrevet under A. subg. Minores.[7] Per 2021 er det altså anerkjent 6 underslekter og 24 seksjoner.[8]
Arter
[rediger | rediger kilde]Listen under er hentet fra Artsdatabankens artsnavnebase.[9]
| vitenskapelig | autor | populærnavn |
|---|---|---|
| Agaricus altipes | (F.H. Møller) Pilát | |
| Agaricus aristocratus | Gulden | polarsjampinjong |
| Agaricus arvensis | Schaeff. | åkersjampinjong |
| Agaricus augustus | Fr. | kongesjampinjong |
| Agaricus benesii | (Pilát) Pilát | hvit blodsjampinjong |
| Agaricus bisporus | (J.E. Lange) Imbach | dyrket sjampinjong |
| Agaricus bitorquis | (Quél.) Sacc. | bysjampinjong |
| Agaricus campestris | L. : Fr. | beitesjampinjong |
| Agaricus comtulus | Fr. | dvergsjampinjong |
| Agaricus crocodilinus | Murrill | kjempesjampinjong |
| Agaricus cupreobrunneus | (F. H. Møller) Pilát | kopperbrun sjampinjong |
| Agaricus depauperatus | (F.H. Møller) Pilát | |
| Agaricus devoniensis | P.D. Orton | dynesjampinjong |
| Agaricus impudicus | (Rea) Pilát | falsk blodsjampinjong |
| Agaricus langei | (F.H. Møller) F.H. Møller | stor blodsjampinjong |
| Agaricus litoralis | (Wakef. & A. Pearson) Pilát | |
| Agaricus lividonitidus | (F.H. Møller) Pilát | |
| Agaricus lutosus | (F. H. Møller) F. H. Møller | |
| Agaricus macrocarpus | (F.H. Møller) F.H. Møller | storsjampinjong |
| Agaricus moelleri | Wasser | perlehønesjampinjong |
| Agaricus pampeanus | Speg. | |
| Agaricus phaeolepidotus | (F. H. Møller) F. H. Møller | |
| Agaricus placomyces | Peck | |
| Agaricus semotus | Fr. | småsjampinjong |
| Agaricus subfloccosus | (J.E. Lange) Hlavácek | |
| Agaricus subperonatus | (J. E. Lange) Singer | hagesjampinjong |
| Agaricus xanthodermus | Genev. | giftsjampinjong |
| Agaricus abruptibulbus | Peck | |
| Agaricus essettei | Bon | knollsjampinjong |
| Agaricus fissuratus | (F.H. Møller) F.H. Møller | sprekksjampinjong |
| Agaricus leucotrichus | (F. H. Møller) F. H. Møller | |
| Agaricus osecanus | Pilát | |
| Agaricus porphyrocephalus | F.H. Møller | |
| Agaricus sylvaticus | Schaeff. | blodsjampinjong |
| Agaricus sylvicola | (Vittad.) Peck | |
| Agaricus chionodermus | Pilát | |
| Agaricus jacobi | L.A. Parra, A. Caball. & Callac | porfyrsjampinjong |
| Agaricus griseicephalus | Kerrigan | |
| Agaricus gemellatus | Kerrigan, L.A. Parra, Cappelli & Weholt | snøballsjampinjong |
| Agaricus pallens | (J.E. Lange) L.A. Parra | |
| Agaricus sipapuensis | Kerrigan | |
| Agaricus collegarum | L.A. Parra, Wisman, Guinb., Weholt, Musumeci & Geml | |
| Agaricus friesianus | L.A. Parra, Olariaga & Callac | |
| Agaricus cordillerensis | Kerrigan | |
| Agaricus kerriganii | L.A. Parra, B. Rodr., A. Caball., Martín-Calvo & Callac | |
| Agaricus summensis | Kerrigan | |
| Agaricus indistinctus | L.A. Parra & Kerrigan | |
| Agaricus bernardi | Quél. | veisjampinjong |
| Agaricus butyreburneus | Kerrigan, Guinb. & Callac | elfenbensjampinjong |
| Agaricus braendlei | L.A. Parra & M.M. Gómez |
Bruk
[rediger | rediger kilde]De fleste sjampinjonger i Norge er spiselige. Et unntak er giftsjampinjong (A. xanthodermus), som hittil bare har blitt registrert i Oslo, Akershus og Telemark, som blir hurtig gul ved håndtering. Det finnes andre sjampinjonger som ikke smaker så godt, men de fører ikke til forgiftninger.
Forvekslingfare
[rediger | rediger kilde]Unge fruktlegemer kan lett forveksles med den dødelig giftige hvit fluesopp. Før sjampinjongenes skiver farges mørke av sporene er det ikke alltid så lett å avgjøre om skivene er blekt grå, eller rødlig grå i motsetning til den hvite fluesoppens hvite skiver.
Sjampinjonger har aldri en slire ved basis. Man kan likevel ikke være helt sikker på at en sopp ikke er en hvit fluesopp fordi sliren mangler, ettersom den kan ha blitt revet av under plukking. Det er derfor viktig å få med hele basis på stilken hvis man plukker sjampinjong, for å kunne forsikre seg om at man ikke har forvekslet dem.
Basis på stilken hos giftsjampinjong blir gul ved gjennomskjæring, det er enda en grunn til å være nøye med å få med hele stilken.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catalogue of Life Checklist 2022-07-12 doi:10.48580/dfpz
- ^ Høiland, Klaus: sjampinjong i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2022
- ^ a b c d e Zhao; m.fl. (24. mars 2016). «Towards standardizing taxonomic ranks using divergence times – a case study for reconstruction of the Agaricus taxonomic system» (PDF). Fungal Diversity. doi:10.1007/s13225-016-0357-x.
- ^ Gulden, Trond; Schumacher (1977). Giftsopper og soppforgiftninger. Oslo: Universitetsforlaget. s. 106. ISBN 8200051560.
- ^ Chen, J.; m.fl. (2017). «Study in Agaricus subgenus Minores and allied clades reveals a new American subgenus and contrasting phylogenetic patterns in Europe and Greater Mekong Subregion». Persoonia: Mol. Phylogeny Evolut. Fungi. 38: 170 – 196. doi:10.3767/003158517X69552.
- ^ He M-Q, Chuankid B, Hyde KD, Cheewangkoon R, Zhao R-L. «A new section and species of Agaricus subgenus Pseudochitonia from Thailand». MycoKeys. 40: 53–67. doi:10.3897/mycokeys.40.26918.
- ^ Parra, Luis A.; Angelini, Claudio; Ortiz-Santana, Beatriz; Mata, Gerardo; Billette, Christophe; Rojo, Carlos; Chen, Jie; Callac, Philippe. «The genus Agaricus in the Caribbean. Nine new taxa mostly based on collections from the Dominican Republic». Phytotaxa. 345 (3): 219–271. doi:10.11646/phytotaxa.345.3.2.
- ^ Bashir, H., Chen, J., Jabeen, S.; m.fl. (18. juni 2021). «An overview of Agaricus section Hondenses and Agaricus section Xanthodermatei with description of eight new species from Pakistan». Scientific Reports. 11 (12905). doi:10.1038/s41598-021-92261-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) sjampinjonger – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sjampinjonger i Encyclopedia of Life
- (en) sjampinjonger i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sjampinjonger hos Artsdatabanken
- (sv) sjampinjonger hos Dyntaxa
- (en) sjampinjonger hos Index Fungorum
- (en) sjampinjonger hos MycoBank
- (en) sjampinjonger hos NCBI
- (en) Kategori:Agaricus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Agaricus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agaricus – detaljert informasjon på Wikispecies
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |