Fluesopper

Fluesopper
	; Grønn fluesopp (Amanita phalloides)
Vitenskapelig(e); navn:	Amanita; Pers., 1797
Norsk(e) navn:	fluesopper
	Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Sopper
Divisjon:	Stilkporesopper
Subdivisjon:	Hymeniesopper
Klasse:	Ekte hymeniesopper
Orden:	Skivesoppordenen
Familie:	Agaricaceae
Antall arter:	707
Habitat:	varierer etter art
Utbredelse:	hele verden
Arter:	Se listen over arter

Fluesopper (Amanita) er en slekt innen familien Amanitaceae, og er spesielt beryktet for å inneholde noen svært giftige sopper. Noen arter betraktes som giftige, men spiselige etter sterk varmebehandling. I Norge anerkjennes det minst 25 kjente arter, mens det i verden anerkjennes over 700.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Et av fellestrekkene til fluesoppene er at alle har hvite sporer og frie skiver. Unge individer er også beskyttet av hvit hud som, ettersom fluesoppen vokser, sprekker opp og ofte blir liggende som hudlapper på hatten. Mange arter har også hud under skivene, og denne huden kan bli hengende som en ring rundt stilken, men det er også mange fluesopper som ikke har ring. Ofte har fluesoppene en tydelig knollformet stilkbasis med en slire, slik at det kan oppfattes som om de vokser opp av en kopp.

Alle fluesoppene danner mykorrhiza med trær.

Giftige arter[rediger | rediger kilde]

Fluesoppene står for 95 % av alle dødsfall som skyldes soppforgiftning.^{[trenger referanse]} Den grønne fluesoppen (Amanita phalloides) står for 50 % av alle dødsfall alene.^{[trenger referanse]} Sammen med grønn fluesopp er hvit fluesopp de giftigste fluesoppene vi har i Norge, og panterfluesopp kommer på tredjeplass. Den velkjente rød fluesopp er også giftig, men inneholder andre gifter enn de første.

Fluesoppene, da spesielt rød fluesopp (Amanita muscaria), er også ofte mye brukt innen gamle sagn og i religion.