Beitesjampinjong
| Beitesjampinjong | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Agaricus campestris L. :Fr. |
| Norsk(e) navn: | beitesjampinjong |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | sopper |
| Divisjon: | stilksporesopper |
| Subdivisjon: | hymeniesopper |
| Klasse: | ekte hymeniesopper |
| Underklasse: | Agaricomycetidae |
| Orden: | skivesoppordenen |
| Familie: | Agaricaceae |
| Slekt: | sjampinjonger |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Verden over, spesielt Europa og Nord-Amerika |
Beitesjampinjong er en skivesopp i slekten Agaricus. I likhet med mange andre sjampinjonger er den en velsmakende matsopp. Den finnes i store deler av verden, og vokser på fuktige gressplener og sletter hvor den danner fruktlegemer på sensommeren og tidlig høst. Hvis en ønsker å sanke den i naturen bør en være kjent med forvekslingsartene som kan forårsake dødelige forgiftninger.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Beitesjampinjong er en skivesopp. Hatten er mellom 5 og 10 centimer i diameter og hvit. Som ung er skivene under hatten rosa, men etterhvert mørkner de til brunrøde og til slutt mørk brun.[1] Sporeavtrykket er altså mørkebrunt. Stilken som kan bli mellom 3 og 7 centimeter høy bærer en enslig tynn ring. Ved trykk blir det hvite soppkjøttet svakt rødlig brunt. Den kan være vanskelig å skille fra dødelig giftige fluesopper, for eksempel hvit fluesopp hvis skiver alltid er hvite.[2] Den lett giftige giftsjampinjongens kjøtt blir gult ved trykk.[2]
[rediger | rediger kilde]
Det vitenskapelige slektsnavnet Agaricus kommer av gresk agarikon som ble brukt for å omtale en sopp som sannsynligvis var i bruk av et folk som kom fra Agaria.[1] Det latinske artsepitetet campestris betyr mark eller slette. Sjampinjong kommer av fransk «champignon» som rett og slett betyr sopp.[1] Beitesjampinjong har sammenheng med den typiske utbredelsen.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Man finner sjelden denne soppen i skoger. Det typiske utbredelsesområdet er fuktige gressplener, eller sletter hvor den ofte forekommer i såkalte «hekseringer». Den vokser over hele verden, men er bare sporadisk rapportert utenfor hovedutbredelsesområdet i Europa, Nord-Amerika og Australia.[3]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Beitesjampinjong er mild i smaken, og smaker svært godt. Den kan sankes mellom juli og oktober over hele Norden, til og med høyt i fjellet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 218. ISBN 8202195802.
- ^ a b Høiland, Klaus. «sjampinjong». i Store norske leksikon. Besøkt 26. mai 2021.
- ^ «Agaricus campestris L.». i GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. doi:10.15468/39omei. Besøkt 26. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Beitesjampinjong i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Beitesjampinjong hos Artsdatabanken
- (sv) Beitesjampinjong hos Dyntaxa
- (en) Beitesjampinjong hos Index Fungorum
- (en) Beitesjampinjong hos MycoBank
- (en) Beitesjampinjong hos NCBI
- (en) Beitesjampinjong hos Tropicos
- (en) Kategori:Agaricus campestris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Agaricus campestris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agaricus campestris – detaljert informasjon på Wikispecies
- Normlistestatus er «spiselig» i Normlisten for soppkontrollører. Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |