Kantarell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kantarell
Foto: Andreas Kunze
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cantharellus cibarius
Fr. :Fr., 1821
Agaricus alectorolophoides,
Agaricus chantarellus,
Alectorolophoides cibarius,
Cantharellus edulis,
Cantharellus neglectus,
Cantharellus pallens,
Cantharellus rufipes,
Cantharellus vulgaris,
Chanterel alectorolophoides,
Chanterel chantarellus,
Craterellus cibarius,
Merulius alectorolophoides,
Merulius chantarellus,
Merulius cibarius
Norsk(e) navn: kantarell,
ekte kantarell,
gul kantarell
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Sopper
Divisjon: Stilksporesopper
Klasse: Ekte hymeniesopper
Orden: Kantarellordenen
Familie: Kantarellfamilien
Slekt: Kantareller
Habitat: næringsfattig løv- og barskog
Utbredelse: Asia, Europa, Nord-Amerika og Australia

Kantarell (Cantharellus cibarius) er en sopp i slekten kantareller. I likhet med de andre soppene i denne slekten danner den mykorrhiza (sopprot) med ulike trær. Det betyr at kantarellen tar opp vann til treet som den danner mykorrhiza med via røttene til treet. Til gjengjeld får kantarellen næring fra det samme treet.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Fargen varierer fra gul til dyp ostegul, og hatten kan bli rødflekket ved skade. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. Ribbene har uregelmessige avslutninger på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjelden markspist.

Soppen har blekgule elliptiske sporer, rundt 8 x 4,5 µm store. Soppen opptrer gruppevis, gjerne over flere kvadratmeter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kantarellen er vanlig i Norge nord til Nordland, men finnes også i Troms og Finnmark. Den trives godt i eldre granskog og bjørkeskog, og trives godt langs opptråkkede stier. Kantarellen har sin hovedsesong fra juni til oktober. Soppen er skjør, og blir lett ødelagt dersom det kommer for lite regn.

I flere land i Europa har kantarellen vært i stadig tilbakegang uten at man helt vet hvorfor. Muligens henger dette sammen med den stadig økende luftforurensning og bruken av tunge maskiner i sårbart skogsmiljø. I Polen er kantarellen nå oppført på rødlisten som «under oppsyn», i Østerrike er den oppført som «sjelden» og «potensielt truet», og i Tyskland og Nederland er den «sårbar», med risiko for å bli truet i fremtiden.[1]

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Den vanligste muligheten for forveksling i Norge er skivesoppen falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke giftig.

Det skal også ha hendt at noen har forvekslet den med den dødelig giftige spiss giftslørsopp. Denne kan vokse i samme område som kantarell og ha omtrent samme størrelse, men ligner ellers lite.[2][3]

I Middelhavsområdene finner man maquissopp (Omphalotus olearius), som kan ligne på kantarellen. Maquissoppen er giftig, og alvorlige forvekslingstilfeller har forekommet.

Matlaging[rediger | rediger kilde]

Kantarell er en høyt verdsatt matsopp, og er i Norge den skogssoppen som er mest brukt. Kantarelltoast er en tradisjonell måte å servere kantarell på.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flemming Rune (1998). «Om kantarellernes tilbagegang i Europas skove» (PDF). Svampe. Foreningen til Svampekundskabens Fremme. Besøkt 12. desember 2020. 
  2. ^ «Dette er høstens farligste forveksling». nrk.no. 23. september 2013. Besøkt 6. desember 2020. 
  3. ^ «Giftig sopp ødela Bjørns (27) nyrer». Bergens Tidende. 17. august 2011. Besøkt 12. desember 2020. 
  4. ^ «Toast med kantarell». matprat.no. Besøkt 27. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]