Kremler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kremler
Giftkremle
Giftkremle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Russula
Pers.
Norsk(e) navn: kremler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: sopper
Divisjon: stilksporesopper
Subdivisjon: hymeniesopper
Klasse: ekte hymeniesopper
Orden: kremleordenen
Familie: Russulaceae
Antall arter: ca. 750
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Arter:

Kremler er sopper i slekten Russula. De har skiver og stor variasjon i farge på hatthuden og skiller seg ut fra skivesoppordenen ved at de har sprøtt kjøtt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Mange av riskene har sterke farger på hatten, og er derfor lett synlige. Den vanlige giftkremlen er blant dem som er røde. Mange andre arter er røde. Det vitenskapelige navnet Russula kommer av det latinske ordet russulus som betyr «rødaktig». Andre kan være blåaktige, brune, svarte, gule, kremfargede, beige og grønne. Fargen er ofte nokså variabel og kan til og med endres med alder og vær siden fargestoffene inne i soppcellene vaskes ut.[1] Hatthuden er vanligvis matt, glatt eller blank, men sjelden slimete.[2]

Kremler, og risker, har sprøtt kjøtt i fruktlegemets fot, slik at de knekker i stedet for å trevles opp slik andre skivesopper gjør.[3] Kremler kan dessuten skilles fra risker ved at de ikke skiller ut melkesaft i kutt og bruddflater.[3]

Stilken hos kremler er glatt. Det vil si at de, i motsetning til de fleste fluesopper, aldri har et ytre hylster. Dette kjennetegnet fører til at de mangler rester av slør på hatten eller slire nederst ved foten.[2] Stilken har heller ikke ring eller belter.[2]

Artsbestemmelse av de enkelte artene krever at det tas i bruk forskjellige metoder. Fargen på hatten, på sporepulveret og ved gjennomskjæring kan gi nyanser som gjør det mulig å skille grupper av arter fra hverandre. Mikroskopiske kjennetegn og kjemiske reagenser har spilt en avgjørende rolle i beskrivelse av artene. Kremlene er en gruppe sopper som fortsatt studeres og endringer i systematikken forekommer som følge av fylogenetiske undersøkelser.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Artsdatabanken oppgir følgende seksjoner, eller grupper underordnet slekten Russula, som de norske artene fordeles i:

  • Compactae Fr.
  • Heterophyllae Fr.
  • Ingratae (Quél.) Maire
  • Lactarioides (Bataille) Konrad & Joss.
  • Polychromae Maire
  • Russula

Matsopper og giftige sopper[rediger | rediger kilde]

Kremlene omfatter flere spiselige arter som storkremle, mandelkremle og nøttekremle, men også flere giftige arter. Siden fargen på hatten kan variere mye er det vanskelig å skille de enkelte artene fra hverandre.

For å artsbestemme kremler i skogen er det vanlig å ta en smaksprøve som spyttes ut igjen. Ved å tygge på en liten bit av hatten og skivene i omkring 20 til 30 sekunder kan man avgjøre om den smaker mildt eller skarpt.[2] I så fall må en være sikker på at det er en kremle først, for å unngå forveksling med noen av de giftigste fluesoppene. Kremler som smaker mildt regnes som spiselige.[3][4] Som en hovedregel anbefales det ikke å spise kremler med skarp smak siden de i de fleste tilfeller er svakt giftige og kan irritere tarm og slimhinner og gi gastrointestinale forgiftningssymptomer som brekninger, oppkast og diaré.[5]

Vekstsesong[rediger | rediger kilde]

Kremler er blant de tidligere hattsoppene som dukker opp i naturen i Norge. De vokser vanligvis fram på sommeren, men vekstsesongen varer til tidlig på høsten. Det kan variere en del fra sted til sted.[6] De er ofte makkspist i stilken og bør skjæres gjennom før bruk.

Liste over arter[rediger | rediger kilde]

Her følger en alfabetisk ordnet liste over arter som har fått norske navn i artsdatabanken. I de kursiverte vitenskapelige navnene er slektsnavnet Russula forkortet til R., etterfulgt av autor. Autornavnene er forkortet, men kan letes opp ved hjelp av listen over botaniske og mykologiske autornavn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marstad, Per (1999). Sopp. Oslo: Landbruksforl. s. 37. ISBN 8252924077. 
  2. ^ a b c d Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 194–196. ISBN 8276431615. 
  3. ^ a b c «kremler». Store norske leksikon. Besøkt 2. august 2021. 
  4. ^ Lysebraate, Inger Anne (1998). Kompendium. Oslo: Nyttevekstforeningen. s. 84. ISBN 8299131111. 
  5. ^ Giftsopper i tekst og bilder. Landbruksforlaget. 1988. s. 37, 44. ISBN 8252911978. 
  6. ^ Nilsson, Sven (1993). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 25. ISBN 8202138671. 
  7. ^ Synonym til «R. aurora Krombh.». GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. doi:10.15468/39omei. Besøkt 21. august 2021. 
  8. ^ Synonym til «R. vitellina Gray». GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. doi:10.15468/39omei. Besøkt 21. august 2021. 
  9. ^ «Russula olivascens Fr.s.Romagnesi». GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. doi:10.15468/39omei. Besøkt 21. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]