Svartskrubb
| Svartskrubb | |
|---|---|
 Svartskrubb fra Ånderdalen på Senja | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Leccinum variicolor Wat., 1969 |
| Norsk(e) navn: | Svartkrubb |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Sopper |
| Divisjon: | Stilksporesopper |
| Subdivisjon: | Hymeniesopper |
| Klasse: | Ekte hymeniesopper |
| Orden: | Rørsoppordenen |
| Familie: | Boletaceae |
| Slekt: | Skrubber |
| Habitat: | Løvskog ved bjørketrær |
| Utbredelse: | Europa |
Svartskrubb (leccinum variicolor) er en sopp i skrubbeslekta (leccinum). Svartskrubb finnes alltid under bjørk og ofte på fuktige steder, som ved torvmose.[1] Den ble først vitenskapelig beskrevet av skotten Roy Watling i 1969 da han jobbet i Edinburgh.[2]
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Fruktlegemet har karakteristisk grå til gråsvart hatt, ofte med lyse flekker. Sporepulveret er ofte okerfarget. Svartskrubb er, som alle skrubber, en rørsopp. Stilken er skjellet, og er typisk fra 6 til 15 centimeter høy og 2-3 cm tykk i fullvoksen tilstand.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Svartskrubb kan finnes særlig i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, og også delvis i Tyskland, Irland, på Island og i Frankrike og Sveits.[3] Det er rapportert også at den trives godt i USA i symbiose med amerikaosp.[2]
I Norge er svartskrubb spredt over hele landet, men er spesielt ofte observert ved Oslofjorden, på Sørlandet, i nærheten av Stavanger, i Sunnhordland, nær Trondheim og i Hålogaland. Den regnes i Norge som livskraftig.[4]
Spiselig?[rediger | rediger kilde]
Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er svartskrubb giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[5]
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 |
Rørsopp |
 |
Hvelvet hatt |
 |
Tilvokste rør |
 |
Naken stilk Skjellet |
 |
Mycorrhiza |
 |
Spiselig under sterk varmebehandling Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Side 92, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ^ a b Leccinum variicolor - First Nature
- ^ Leccinum variicolor Watling, 1969 - Global Biodiversity Information Facility
- ^ Svartskrubb Leccinum variicolor Watling - Artsdatabanken
- ^ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 160. ISBN 8202195802.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Svartskrubb i Encyclopedia of Life
- (en) Svartskrubb i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Svartskrubb hos Artsdatabanken
- (sv) Svartskrubb hos Dyntaxa
- (en) Svartskrubb hos Index Fungorum
- (en) Svartskrubb hos MycoBank
- (en) Svartskrubb hos NCBI
- (en) Kategori:Leccinum variicolor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Leccinum variicolor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Soppen er «spiselig» i normlisten for soppkontrollører. (2022) Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
| Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |