Giftsjampinjong
| Giftsjampinjong | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Agaricus xanthodermus Genev. (1876) | |||
| Populærnavn | |||
| giftsjampinjong[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Agaricaceae | ||
| Slekt | Sjampinjonger | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
Giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus) er en skivesopp og tilhører slekten sjampinjonger. Den er oppført på fremmedartslista for 2018. Den er en giftig forveksling til forskjellige matsopper.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Sjampinjongenes sporebærende lag er formet som kantstilte og radiære skiver under hatten. sporene er purpursvarte,[3] og skivene farges av dem.
Hatten og foten hos giftsjaminjong vil øyeblikkelig anløpe gult om man skraper på den, mens andre spiselige sjampinjonger som anløper gult, gjør det langsomt.[4] Dessuten går fargen bort igjen hos giftsjampinjongen, mens den holder seg hos de andre.[4]
Soppen er saprotrof og mulig bundet til kalk.[2] Stilken har ring. Rosafargede til svartbrune skiver med alderen skiller sjampinjonger fra fluesoppene som alle har hvite skiver.[4]
Fremmedart[rediger | rediger kilde]
I Norge er den oppført på fremmedartslista med «lav risiko». Den vokser først og fremst på plener, i hager og parker innenfor Oslo by, inkludert nærliggende Bærum. Giftsjampinjong ble første gang registrert i Norge i 1949, i Slottsparken; året etter registrert i Tøyenparken. Disse to samtidige funnene fra ulike deler av Oslo kan tyde på at arten allerede hadde vært her noen tid.[2]
Det er kjent omtrent 13 forekomster, men soppen er nok sett flere steder uten innsamling, siden den ofte kommer inn på soppkontroll i Oslo og omegn. Det reelle antall forekomster i Oslo-området anslås til ca. 130. På 1990-tallet ble arten funnet i Tromsø på en kirkegård og ble rapportert fra Kviteseid i indre Telemark, men det er mulig at det sistnevnte er feil.[2]
Spredning med sporer synes å være lokal, og eventuell spredning over større avstander kan trolig bare skje ved flytting av infisert jord eller plantemateriale.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
- ^ a b c d e Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (11. august 2023). «Sopper. Vurdering av økologisk risiko for giftsjampinjong Agaricus xanthodermus som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2023.
- ^ Læssøe, Thomas (2000). Sopp. no#: Teknologisk forl. s. 159. ISBN 8251205638.
- ^ a b c Høiland, Klaus: sjampinjong i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. august 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) giftsjampinjong i Encyclopedia of Life
- (en) giftsjampinjong i Global Biodiversity Information Facility
- (no) giftsjampinjong hos Artsdatabanken
- (en) giftsjampinjong hos Index Fungorum
- (en) giftsjampinjong hos MycoBank
- (en) giftsjampinjong hos NCBI
- (en) Kategori:Agaricus xanthodermus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Agaricus xanthodermus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agaricus xanthodermus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir giftsjampinjong som «giftig».
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |