Blodrørsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Blodrørsopp
Blodrørsopp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Boletus luridiformis
Gelardi, Simonini & Vizzini, 2014
Neoboletus luridiformis
Suillus luridiformis
Boletus erythropus
Norsk(e) navn: Blodrørsopp
Hører til: steinsopper,
stilksporesopper, Hymienesopper, sopper,
Opisthokonta,
eukaryoter, liv
Habitat: Løvskog eller barskog med skrinn jord
Utbredelse: Europa

Blodrørsopp (Boletus luridiformis eller Neoboletus luridiformis) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Blodrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Friedrich Wilhelm Gottlieb Rostkovius i 1844, men i 2013 ble blodrørsopp og andre kraftig røde steinsopper, som ildrørsopp, plassert i en egen slekt, neoboletus.[1] Den norske artsdatabasen har per 2017 beholdt den gamle slekten boletus.[2] Navnet boletus erythropus ble brukt fra sent 1700-tall, og er ikke lenger det vitenskapelige navnet, men det brukes i enkelte bøker.[3]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Blodrørsoppen har en hatt som er 5 - 20 cm bred. Unge varianter av blodrørsoppen er halvkuleformet, siden blir den hvelvet (altså flatere hvelving). Blodrørsoppens farge er som oftest mørkebrun, men den kan også være lysebrun, olivenbrun eller gulaktg. Selve huden er semsket eller fløyelsaktig og tørr. Rørene inne i hatten er gule, av og til med et grønnlig skjær. Rørmunningen, altså undersiden av hatten, er blodrød, derav navnet blodrørsopp. Ved trykk på undersiden blir rørlaget mørkeblått.[3] Sporepulveret er olivenbrunt.[4]

Stilken er 6-12 cm høy og 2-4 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men har små karminrøde prikker. Stilken er ellers gul. Kjøttet blåner ved trykk eller skjæring.[3][4]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blodrørsoppen er ofte å finne i åpen løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på skrinn jord, eller næringsfattig barskog. Den vokser enkeltvis eller flere sammen.[4] Den dominerer i Skandinavia og i Storbritannia.[5] I Norge er den oftest funnet på øst- og vestkysten.[6]

Spiselig?[rediger | rediger kilde]

Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er blodrørsopp giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.


Mykologiske karakteristika
Pores icon.png Rørsopp
Convex cap icon.svg Hvelvet hatt
Adnate gills icon2.svg Tilvokste rør
Bare stipe icon.svg Naken stilk
Prikkete
Mycorrhizal fungus.svg Mycorrhiza
Mycomorphbox Caution.png Spiselig under sterk varmebehandling
Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nomenclatural novelties : Alfredo Vizzini - Index Fungorum n-. 192
  2. ^ Blodrørsopp boletus luridiformis Rostk. - Artsdatabanken
  3. ^ a b c Side 29, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
  4. ^ a b c Side 74-75, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  5. ^ Neoboletus luridiformis (Rostk.) Ge... - Global Biodiversity Information Facility
  6. ^ Funndata i artskart - Artsdatabanken

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]