Senkingen av «Blücher»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Senkingen av «Blücher»
Konflikt: Andre verdenskrig
German cruiser Blücher sinking.jpg
«Blücher» med kraftig slagside i Drøbaksundet
Dato9. april 1940
StedOscarsborg festning, Drøbaksundet i Oslofjorden
ResultatDet tyske flaggskipet «Blücher» senket
Norges administrasjon og gullbeholdning får tid til å evakuere.
Stridende parter
Norge NorgeNazi-TysklandTyskland
Kommandanter og ledere
Oberst Birger EriksenOskar Kummetz
Heinrich Woldag
Styrker
Oscarsborg festning:
Hovedartilleribatteri:
3 × 28 cm kystartilleri[1]
4 × luftvernskanoner

Kopåsbatteriet:
3 × 15 cm kystartilleri
Husvik batteri:
2 × 57 mm kanoner[1]
Torpedobatteri:
3 × 45 cm doble land-til-vann torpedobatteri
3 × 45 cm land-til-vann torpedobatteri
Seiersten batteri:
2 × Bofors 40 mm L/60 luftvernskanoner
3 × Colt m/29 7,92 mm luftvernsmitraljøse
Håøya batteri:
4 × Colt m/29 7,92 mm luftvernskanoner
Nesset batteri:
4 × 57 mm Cockerill L/60 kanoner
Infantristøtte:
Ett kompani fra Hans Majestet Kongens Garde
Totalt antall personell:
45 offiserer
293 underoffiserer og menn

69 offiserer og menn fra Kongens Garde
To tunge kryssere
Én lett krysser
Én torpedobåt
To minesveipere
Tap
Ingen omkomne. Mesteparten av hovedbatteriet over bakkenivå jevnet med jorden.Én tung krysser senket («Blücher»)
Én tung krysser skadet («Lützow»)
600–1000 døde
ca. 50 såret
550 midlertidig tatt til fange
Sivile tap:
Tre hus ødelagt og to kvinner drept av tyske vådeskudd nær Drøbak.
MS «Sørland» senket av tyske krigsskip – to drept.
Oscarsborg festnings beliggenhet i Oslofjorden

Senkingen av «Blücher» skjedde den 9. april 1940 i Oslofjorden, nær Drøbak under den tyske invasjonen av Norge.

Oscarsborg festning åpnet ild mot en tysk flåtestyrke ledet av admiral Oskar Kummetz, som seilte mørklagt opp Oslofjorden. Flåtestyrken hadde til hensikt å sikre Oslo og ta regjering, stortinget og kongefamilien til fange. Ved senkingen var festningenes våpen over 40 år gamle, og bemannet av uerfarne rekrutter. Tyskerne anså dermed ikke festningen som en trussel, og kun Norges militære visste om det kraftige torpedobatteriet.[1]

Oscarsborg festnings våpen virket feilfritt, og ved å senke flaggskipet til den tyske invasjonsflåten, «Blücher», ble den tyske invasjonsstyrken forsinket nok til at kongen og regjeringen fikk tid til å flykte lengre nord.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Situasjonen i Norge var kaotisk og forvirring rådet da rapporter om angrep fra en fremmed militær makt strømmet inn fra forskjellige områder i landet. Den aldrende obersten Birger Eriksen hadde ikke fått klare ordre om de innkommende krigsskipene var tyske eller allierte. Eriksen var innforstått med at selv om Norge var nøytralt, ville regjeringen gå inn på britisk side hvis Norge ble involvert i krigen. Bortsett fra offiserer og underoffiserer var nesten alle soldatene ferske rekrutter, og ble innkalt 2. april, syv dager før. Grunnet antallet ferske rekrutter ble ikke et minefelt lagt ut, da dette var planlagt å bli gjennomgått noen dager senere.

Oberst Eriksen og hans mannskap hadde ventet uvisse om hva som ville skje siden midnatt etter beskjeden om ukjente mørkelagte krigsskip i Oslofjorden. Han ga sin lille gruppe menn løyve til å spise på skift, mens han gikk til kommandantboligen for å hvile. I kommandantboligen befant hans datter Borghild seg med hushjelpen Ellen, som hvilte i lenestolen fullt bekledd i håp om litt søvn i kaoset. Tre kvarter senere, rundt kvart på fire, ble Eriksen vekket av en telefon fra sambandssentralen. Det kom rapport om at vaktbåtene ved Filtvedt hadde møtt den tyske skvadronen, som ikke bestod av to jagere som tidligere meldt, men sju fartøy – hvorav tre var tungt bevæpnede kryssere.[2]

Torpedobatteriet[rediger | rediger kilde]

Kommandanten ved torpedobatteriet på Oscarborg festning hadde gått ut med sykemelding i mars 1940 og var fraværende da de tyske skipene i Kampfgruppe 5 seilet opp Oslofjorden. Grunnet dette overtok kommandørkaptein Andreas Anderssen fra Drøbak midlertidig kontrollen over batteriet. Anderssen, som hadde gått ut med pensjon og vært pensjonist i 13 år, ble kalt inn én måned før slaget.

Sent natten 8. april ble en uidentifisert flåte oppdaget mens den tvang seg forbi de andre befestningene i Oslofjorden. Oberst Eriksen kontaktet Anderssen og fikk han til å bemanne torpedobatteriet. Ikledd sin gamle uniform ble Anderssen transportert over fjorden til det hemmelige våpenet.[3] Anderssen, som først hadde blitt kjent med batteriet i 1909, kjente det aldrende våpensystemet godt[4], selv om han hadde trukket seg fra sin post ved torpedobatteriet i 1927.[5] Batteriet hadde tre torpedoløp som hver kunne avfyre seks torpedoer uten å lade om. I tillegg var ni torpedoer lagret og klar for bruk.[6]

Senkingen av «Blücher»[rediger | rediger kilde]

Selv om hovedkampstasjonen for hovedbatteriet og øverstkommanderende ved Oscarsborg festning var på Håøya – nordvest for Søndre Kaholmen – valgte oberst Birger Eriksen å innta kampposisjon i reservestasjonen ved den østre flanken til hovedbatteriet.

Klokken 04:21 den 9. april ga Eriksen ordre om å åpne ild mot flaggskipet til den uidentifiserte flåten som presset seg mot hovedstaden.[7] Eriksen ble spurt om de skulle virkelig skyte med skarp ammunisjon. Eriksen svarte ja, før han føyde til en nå velkjent setning: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!».[8][9] To granater fra de 28 centimeter Kruppkanonene «Moses» og «Aron» ble avfyrt mot den tyske krysseren «Blücher» på en avstand av rundt 1800 meter. «Moses» og «Aron» var ladet med 255 kilos høyeksplosivsgranater[10], og å avfyre dem i aggresjon brøt med daværende regler om at varselskudd skulle utsendes først, slik befestningene lengre syd hadde gjort. Eriksen forklarte senere sin handling ved at det hadde blitt utstedt varselskudd, til og med skarpladede skudd, lengre syd i Oslofjorden;[4][11] siden de tyske krigsskipene fortsatte å presse seg nordover, og nektet å svare på anrop, kunne han anse dem som fiendtlige skip.

Birger Eriksen, øverstkommanderende ved Oscarsborg festning den 9. april.
En av de tre 28 cm kanonene ved hovedbatteriet til Oscarsborg festning.

Den første salven traff «Blücher» rett foran aktermasten[7], og satt fyr på midten av skipet helt frem til fremre mast.[7] Det andre skuddet i salven traff fremre våpentårn – noe som satt videre fyr på skipet og sendte store deler av tårnet i fjorden.[12] Hovedbatteriet rakk kun disse to skuddene, da omladningstiden med 30 ferske rekrutter ikke tillot flere skudd.[7] Kun en gruppe trente artillerimenn var til stede, men disse ble splittet opp mellom de to kanonene, med ferske rekrutter og annet personell til å assistere.[10] Blant personellet var Oscarsborgs kokker, som ble vekket for å hjelpe til ved batteriene.[7] Det ble heller ikke tid til å avfyre den tredje kanonen, «Josva», som var ladet, men ubemannet.

Grunnen til at de to avfyrte skuddene gjorde så stor skade på «Blücher» var at den første granaten penetrerte siden av skipet, og eksploderte i et ammunisjonslager. Ammunisjonslageret inneholdt oljekanner, røykdispensere, brannbomber, synkeminer og bomber for skipets Arado Ar 196 vannfly. Skottene rundt ammunisjonslageret ble ødelagt, og oljen ble antent – noe som førte til en stor ildutvikling. Den andre granaten slo ut elektronikken til skipets hovedvåpen, noe som gjorde dem ute av stand til å svare beskytningen.[12]

Kopås og Husvik batteri[rediger | rediger kilde]

Mens ild tæret på «Blücher» åpnet de sekundære våpnene ild. De tre 15 cm kanonene ved Kopås batteri på østsiden av fjorden rev gjennom skipet. Skipet ble òg pepret med de mindre 57 mm maskingeværene ved Husvik, som opprinnelig skulle beskytte de da fraværende minefeltene utenfor festningen. Maskingeværsalvene ble konsentrert rundt skipets overbygning og luftvernsvåpen[13], og stagget «Blüchers» lettartilleri fra å svare ilden mens skipet seilet forbi. Husvik batteri ble forlatt da «Blücher» seilte foran befestningen og åpnet ild fra sine mindre luftvernkanoner.[13] Batteriet tok fyr, men ingen nordmenn døde.[13] Til sammen traff ca. tretten 15 cm granater, og tretti 57 mm granater krysseren. En av skuddene fra Kopås ødela skipets styresystemer, og skipet måtte styres gjennom motor- og propellkontroll. «Blüchers» brannslokningsapparater ble òg ødelagt av de to batteriene, og brannslokningarbeidet ble kraftig svekket som følge av dette.[13]

Angripernes identitet blir kjent[rediger | rediger kilde]

En nå sterkt lammet «Blücher» passerte festningens våpen, og man hørte utbrudd av sang fra tyskerne. Norske kilder hevder at mannskapet brøt ut i å synge «Deutschland, Deutschland über alles».[14][15][16] Ved dette tidspunktet ble mannskapet ved Oscarsborg festning sikre på hvem de sloss mot.[14][15][17][18][19] Eriksen mottok senere en melding fra minesveiperen «Otra», som kunne bekrefte at skipene var tyske.[16] Denne meldingen hadde allerede vært mottatt hos marinebasen i Horten kl. 04.10, men alvorlige kommunikasjonsproblemer hindret Oscarsborg å motta beskjeden i tide.

«Blüchers» besvarelse på angrepet var ikke effektiv grunnet at de mindre kanonene siktet for høyt, og hovedkanonene hadde blitt slått ut av hovedbatteriene ved Oscarsborg festning. Kryssilden hadde vart i fem til syv minutter, og da kanonene stilnet ble ingen bevegelse oppdaget på dekk av skipet.

Kommandørkaptein Anderssen avfyrer torpedoene[rediger | rediger kilde]

Etter salvene fra de forestående kanonene var «Blücher» i full fyr, og alvorlig lammet. Kapteinen håpet uansett å kunne redde skipet. På dette tidspunktet drev «Blücher» forbi Anderssens torpedobatterier, Oscarsborgs hemmelige våpen. På en avstand av 500 meter åpnet den pensjonerte kommandørkapteinen Anderssen ild med førti år gamle østerriksk-ungarske Whitehead torpedoer. Selv om torpedoene hadde blitt prøveskutt over 200 ganger før var ingen sikre på om våpnene ville fungere eller ikke.[14] Da kommandørkaptein Anderssen trykket på avtrekkeren rundt klokken 04.30 oppdaget man at våpnene fungerte feilfritt, og to torpedoer raste etter hverandre mot «Blücher» tre meter under vannoverflaten. Anderssen hadde overvurdert skipets fart og den første torpedoen traff nær «Blüchers» fremre våpentårn, «Anton», med kun mindre påfølgende skade.[12] Siktet ble rettet og den andre torpedoen traff «Blücher» midtskips, samme område som Oscarsborgs 28 cm kanoner hadde truffet.[12] Resultatet av den andre torpedoen var katastrofal for «Blücher», og mange av skipets skott ble sprengt åpne. Vann fosset inn samtidig som brann raserte skipet. Det tredje torpedoløpet forble ladet, og de to andre ladet om i tilfelle flere skip fulgte etter «Blücher».

«Blücher» synker[rediger | rediger kilde]

Med alle motorer ødelagt av den andre torpedoen ankret krysseren opp nær Askholmene for å prøve å slokke de katastrofale brannene som herjet skipet. «Blüchers» torpedoer ble skutt mot land for å unngå at de eksploderte grunnet brannen ombord. Mannskapets desperate brannslokningsarbeid endte da brannen nådde skipets ammunisjonslager for flak-kanoner rundt 05.30. Eksplosjonen rev et stort hull i skipets side, og eksplosjonen rev opp skottene mellom fyrerommene og brennstofflagrene, noe som førte til flere branner. «Blücher» var på dette tidspunktet fortapt.

Klokken 06.22 rullet «Blücher» over på babord side, før skipet rullet opp-ned og til slutt sank med baugen først ned i Oslofjorden. Etter skipet sank fløt store mengden olje opp fra dypet, og la seg som en hinne rundt mannskapet som sloss for livet i Oslofjorden. Oljen ble påtent, og flere hundre tyskere døde.

Obergefreiter Günther Morgalla — som overlevde synkingen — fortalte senere at han hørte noen synge halsstarrig på Deutschlandlied, etterfulgt av linjen «Das kann doch einen Seemann nicht erschüttern» («som ikke kan ryste en sjømann»).

Totalt døde mellom 650 og 1000 tyskere – 576 fra besetningen og rundt 400 av troppene.[20] Rundt 550 av de 1400 overlevende ble fanget av soldater fra Kompani nr. 4 av Hans Majestet Kongens Garde, under kaptein A.J.T. Petersson. Mangelen på redningsvester om bord skipet var grunnet hemmeligholdet rundt oppdraget. Brannen midtskips ødela også flere livreddende utstyr som redningsbåter og -vester. Mange av marinebesetningen ga sine redningsvester til soldatene fra hæren ombord da svømmekunnskaper var påkrevd i Kriegsmarine.[21] Dette førte til at mange marineoffiserer døde da svømming i det iskalde vannet var vanskeligere enn antatt. Denne oppførselen ble berømmet av generalmajor Erwin Engelbrecht.[21] Enda en viktig bidragsfaktor var roen og ordenen som de ombord «Blücher» viste under skipets siste øyeblikk, og dødstallene kunne vært enda høyere uten dette.[21]

Totalt kom rundt 1200 av de overlevende seg til land ved Frogn, og Garden hadde som oppdrag å ta alle til fange. I stedet fokuserte mange på å ta seg av de skadde, noe som førte til at mange tyske offiserer unnslapp, blant annet generalmajor Erwin Engelbrecht, som med våpen kapret en lastebil. Mange av offiserene nådde Hotel Continental i Oslo kun to timer senere enn planlagt, dog uten sine soldater ment for å sikre hovedstaden. Mange av de tyske sårede ble fraktet til Åsgården sommerhotell i Åsgårdstrand for medisinsk pleie. Hotellet hadde blitt et midlertidig sykehus for Sjøforsvaret, hvis sykehus hadde blitt evakuert fra Horten midnatt den 8. april.

Tyske skip slår retrett[rediger | rediger kilde]

Innen «Blücher» hadde sunket hadde de andre skipene i invasjonsstyrken for lengst snudd og slått retrett. Kapteinen ved «Lützow» hadde sett vannspruten fra torpedoene som traff «Blücher» og antok at sjøveien var minelagt. Klokken 04.40 ble avgjørelsen tatt om å snu invasjonsstyrken og landsette utenfor Oscarsborgs rekkevidde. Det planlagte «kuppet» for å tvinge Norges administrasjon til å overgi seg ble erstattet med en plan om å avansere landveien mot Oslo.[22]

Mens styrken slo retrett klarte Oscarsborg å skade «Lützow», med Kopås batteri som hadde notert tre treff, og slått skipets 28 cm akterut våpentårn, «Bruno», ut av stand.[13] Kopås fortsatte å skyte helt til skipene forsvant i tåken rundt 3000 meter fra batteriet.[16] Etter å ha trukket seg ut av batteriets rekkevidde brukte «Lützow» sitt gjenværende våpentårn, «Anton», til å bombardere fortet på en avstand av rundt ni til ti kilometer unna.

Under slaget ble enda et skip oppdaget å være påtent fra Oscarsborg, noe som fikk forsvarerne til å tro at de hadde sunket enda et skip i tillegg til «Blücher». En stund etter slaget var det trodd at skoleskipet «Brummer» hadde blitt senket. I virkeligheten var det det 107-tonns[23] sivile handelsskipet MS «Sørland» som hadde befunnet seg midt i trefningene på vei fra Moss til Oslo med en papirlast. «Sørland» hadde trodd at krigshandlingene var en militærøvelse, og fortsatte til det ble senket av krysserne «Lützow» og «Emden».[24] To av mannskapet på seks døde, og skipet sank nær Skiphelle som det første sivile skipet senket under invasjonen.[25][26] «Brummer» hadde blitt senket i tilknytning til invasjonen – men det var den 15. april – på vei tilbake til Tyskland, etter den britiske ubåten HMS «Sterlet» hadde angrepet skipet dagen før. «Brummer» sank dagen etter angrepet.[27]

Luftwaffe bomber festningen[rediger | rediger kilde]

Hovedøya under Luftwaffe-angrepet

Samme dag opplevde Oscarsborg festning et kraftig og konsentrert bombeangrep utført av 42 fly fra Luftwaffe.[28] Festningen forsøkte å besvare bombetokten med sine to Bofors 40 mm L/60 luftvernkanoner, og sine syv Colt m/29 7,92 mm mitraljøser – tre ved Seiersten, fire ved Håøya.[29] I starten av angrepet var også fire maskingevær på taket til hovedbatteriet med i å besvare angrepet, men disse måtte evakuere tidlig i angrepet.[25]

En av de to 40 mm luftvernkanonene gikk ut av drift etter kun 22 avfyrte skudd. Den andre fortsatte å skyte til 12.00, dog uten stor effekt. Etter en pause i angrepene mellom 12.00 og 13.30, da «Lützow» bombarderte Hovedøya, returnerte bombeflyene fra Luftwaffe og beskjøt luftvernkanonene, noe som tvang mannskapet til å søke dekning rundt 14.00. Totalt gjennomgikk fortet ni timer med luftangrep, med 500 bomber – mellom 50–200 kg i størrelse – sluppet over Oscarsborg.[30] Blant luftstyrken som angrep Oscarsborg var 22 Junkers Ju 87R «Stuka» stupbombere fra Sturzkampfgeschwader 1, under ledelse av Hauptmann Paul-Werner Hozzel, fra Kiel-Holtenau lufthavn i Nord-Tyskland.[31]

Av angrepsstyrken på totalt 42 fly ble ett skutt ned og flere skadet.[28]

Oscarsborg festning overgir seg[rediger | rediger kilde]

Selv om det tyske marineangrepet på Oslo hadde blitt stanset ved Oscarsborg falt hovedstaden dagen deretter av styrker flydd inn til Fornebu lufthavn. Etter tysk besetning av Kopås batteri klokken 17.30, hovedstadens fall, og nyhetene om tyske landsettinger ved Son i Drøbak[30], bestemte oberst Eriksen at videre kamphandlinger ville være meningsløse uten infanteristøtte. Fortet inngikk forhandlinger med tyskerne, og bombingen stanset. Fortet overga seg dagen etterpå, intakt, klokken 9.00 morgenen den 10. april.[28]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Med over hundre år gamle befestninger, bemannet av rekrutter og pensjonister med 40–50 år gamle våpen, ble et moderne og nytt krigsskip, med mannskap fortsatt under opplæring, senket. Ved å forsinke invasjonsstyrkens adgang til hovedstaden vannveien, fikk den norske administrasjonen tid til å flykte lengre nord, sammen med gullbeholdningen i Norges bank.[32] Senere kunne stortinget samles ved Elverum og gi regjeringen fullmakt, noe som var essensielt for å fortsette kampen fra England. Samtidig kunne kampen fortsette i Norge, helt til våpnene ble lagt ned den 10. juni. I dag ses slaget ved Oscarsborg festning som den største enkeltbragden av Norge under andre verdenskrig, og at ingen annen hendelse har hatt så mye å si militært og politisk.[33]

Kapteinen på «Blücher», Heinrich Woldag, overlevde senkingen kun for å dø i en mystisk flyulykke 16. april – syv dager etter senkingen – på vei fra Berlin i en Ju 52 etter å ha gjennomgått høringer for å forklare tapet av «Blücher».[21][34] Mesteparten av «Blücher»s stab deltok videre i invasjonen av Norge, bortsett fra et par som ble beordret tilbake til Tyskland. Mange av «Blücher»s mannskap ble brukt til å bemanne batteriene i Oslofjorden grunnet frykt for eventuelle britiske angrep.[21]

Wehrmacht tok over festningen og brukte den som en del av Oslos forsvar. Den tyske okkupasjonsmakten la ut ubåtnett i fjorden som hadde mulighet til å åpnes når tyske konvoier skulle passere. Festningen var under tysk kommando til den 12. mai 1945, da den ble overlevert til Milorg.[28] Tysk utstyr som var i god stand forble i bruk fram til 1990-årene.[33]

Etter krigen ble Birger Eriksen dekorert med Krigskorset med sverd, Deltagermedaljen med rosett og ble av Frankrike gitt det franske Croix de guerre, i tillegg til å bli offiser av den franske Æreslegionen.[8] Birger Eriksen blir sammen med generalløytnant Olssøn, generalmajor Holtfodt, og oberst Stang regna som en av «de fire store» i Kystartilleriet.[33]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Forsvarets museer.(ekstern lenke) Arkivert 14. mars 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ Jacobsen, Alf R., foredrag av forfatter bak boken Blücher. Nedlastbart dokument hos OsloMilsamfund.no Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 27. mars 2015
  3. ^ Hansen 2005: 49
  4. ^ a b Bjørnsen, Bjørn. «Fra time til time.» Aftenposten (2003)
  5. ^ Hansen 2005: s. 48
  6. ^ Stangeland&Valebrokk 2001: 260
  7. ^ a b c d e Ribsskog 1998: 50
  8. ^ a b Birger Eriksen i Store norske leksikon
  9. ^ Lofoten krigsmuseum. [1] (ekstern lenke)
  10. ^ a b Hauge 1995: 35
  11. ^ Roberts webside
  12. ^ a b c d Ribsskog 1998: 51
  13. ^ a b c d e Fjeld2 1999:36
  14. ^ a b c Hauge 1995: 36
  15. ^ a b Tamelander&Zetterling 2001: 87
  16. ^ a b c Berg 1997: 13
  17. ^ Berg 1997, s. 12–13
  18. ^ Ribsskog 1998, s. 45–50
  19. ^ Grimnes 1990: 7–8
  20. ^ Blücher i Store norske leksikon
  21. ^ a b c d e Deutsches-marinearchiv.de Besøkt 26. mars 2015
  22. ^ Grimnes 1990: 14
  23. ^ «Minnehallen.no». Besøkt 12. mars 2015. 
  24. ^ Skipet.no
  25. ^ a b Fjeld 1999: 190
  26. ^ Warsailors.com
  27. ^ German-navy.de
  28. ^ a b c d Lokalhistoriewiki.no – «Oscarsborg festning» Besøkt 26. mars 2015
  29. ^ Grimnes 1990: 15
  30. ^ a b Fjeld 1999: 191
  31. ^ Weal 1997, s. 34–35
  32. ^ Grimnes, Ole Kristian (1995). «Blücher». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 46–47. ISBN 82-02-14138-9. 
  33. ^ a b c Forsvarsbygg.no – Oscarsborg festning. Arkivert 15. januar 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 26. mars 2015
  34. ^ Drammens Tidende. Lie, Ivar Børre. "Flymysterium utenfor Tofte". Besøkt 26. mars 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]