Kampene i Lunner, Oppland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kampene i Lunner var en serie med oppholdende kamper fra Stryken og Harestua til Grua langs nåværende Rv 4. De varte fra 14. til 17. april 1940, og sto mellom Roagruppen, dvs. KP 7 og 12 av IR 6, Landverneskadronen av DR 2, skoleeskadronen og Speidervingen av Flyvåpnet, og de tyske bataljonene I/IR 324 og III/IR 349.

Trefningen ved Stryken[rediger | rediger kilde]

Den norske feltvakten lå ved Stryken med de to infanterikompaniene og en mitraljøsetropp. Jernbanebrua var sprengt, og restene av den sperret også veien. Det var lagt forhugninger på veien, og den var også underminert. 14. april kom I/IR 324 med bil fra Oslo til Stryken. Spissen kom kl. 20.00 i en lastebil som bråstoppet foran forhugningen, tyskerne hoppet av og forsvant. Det gikk en time, og imens hadde tyskerne klart å snike seg nesten helt inn på de norske linjene. Det utviklet seg en kraftig ildkamp i mørket. Ved midnatt satte tyskerne inn en kraftig konsentrasjon av bombekasterild, og stadig flere automatvåpen skjøt mot den norske stillingen.

Klokken 02.00 var det tydelig at stillingen ikke kunne holde mot en så kraftig fiende. Den norske styrken fikk frigjort seg, og gikk tilbake til Harestua.

Kampen ved Harestua[rediger | rediger kilde]

Ved Harestua kom neste dag 2. bataljon av IR 4 under major Sverre Hermansen. Han overtok nå kommandoen over Roagruppen. Gruppen gikk i stilling ved nordenden av Harestuvannet. Det var dragonene som skulle dekke veien. Flysoldatene fra Speidervingen lå på vestsiden av vannet med mitraljøser for å skyte fienden i flanken. Det var også stablet opp en svær tømmervelte med sprengladning under som skulle brukes som veisperring.

Omtrent kl. 12.00 kom tyskerne, dels på veien, dels i skogen mellom veien og jernbanelinjen. En del av de tyske soldatene hadde tydeligvis vært innom på gårdene og tatt hvitt sengetøy som de brukte som provisoriske kamuflasjedrakter. Tømmervelta ble sprengt og raste ut i veien, men den ble først og fremst brukt som dekning av de framrykkende tyskerne. De ble tatt under ild fra mitraljøsene til flysoldatene. Ildgivningen var voldsom, og etter hvert kom tyskerne inne i skogen på høyde med Harestua gård. Der angrep de den norske stillingen i venstre flanke. Etter ildkamp, til dels på kloss hold, måtte de norske styrkene gå tilbake til skiftestillinger nord for Harestua gård. Da var klokken blitt 18.00. Tyskerne gikk etter, og det var harde kamper i skogholtene her fram til ca. kl. 20.00. Da falt mørket på, og tyskerne gikk i nattkvarter ved Harestuvannet. De norske styrkene gikk tilbake til nye stillinger.

Kampen ved Bjørgeseter[rediger | rediger kilde]

Bjørgeseter ligger to kilometer nord for Harestua. De norske styrkene hadde tatt stilling ved veien og i begge dalsidene. Kl. 07.30 16. april rykket de første tyskerne fram langs riksveien. De norske på høyre flanke åpnet ild og tyskerne stoppet opp. Et kompani forsøkte å gå fram og klarte å klore seg fast i siden på Geithø, som lå rett sør for de norske stillingene. Tyskerne slet mye i innledningen av kampene. Særlig var det tydelig at den dype snøen gjorde det vanskelig for dem å gruppere seg, de hadde nemlig ikke ski. Derfor gjorde de høyt plasserte norske mitraljøsene dype innhogg i rekkene.

Omtrent kl. 12.00 forberedte de norske styrkene seg på en flankemanøver. Tre tropper ble sendt sørover på åsen øst for stillingene. Kaptein Philip Hansteen kom med sin tropp helt ned til Bjørgeseter stasjon der han kom i skuddveksling med tyskerne der. Det norske flankestøtet tok noe av intensiteten fra det tyske trykket på fronten. Så fikk major Jahren fram en bilbåren 75 mm kanon som fikk gitt to skudd mot de tyske linjene. Da dalte den tyske aktiviteten betraktelig, og kampene døde bort omtrent kl. 21.00.

Neste dag forløp stort sett rolig. Tyskerne begynte å bli nervøse, og den tyske obersten vurderte å trekke seg tilbake. Men kl. 17.00 kom det beskjed fra regimentsjefen. De norske troppene måtte trekkes tilbake.