Hopp til innhold

DS «Dronning Maud»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DS «Dronning Maud»
DS «Dronning Maud» i 1936
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
SkipstypeHurtigruteskip
Bygget1925 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (byggenr. 246)
FlaggstatNorge
RegisterDS «Dronning Maud»
EierDet Nordenfjeldske Dampskibsselskab
RederiDet Nordenfjeldske Dampskibsselskab
StatusKrigsforlis i 1940
Døpt3. juli 1925
Jomfrutur13. juli 1925
Forlist1. mai 1940
KallesignalLFDS, LDTR
IMO‑nr.5606285
Tekniske data[a]
Lengde71,87 meter
Bredde11,49 meter
Dypgående4,2 meter
Toppfart16,25 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse2 000 ihk
Tonnasje1 489 brt
Lasteevne570 dødvekttonn
Passasjerer400

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Dronning Maud» (kallesignal LFDS/LDTR) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 3. juli 1925. Skipet var byggnummer 246 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted, og kontraktsummen var 2,35 millioner kroner. DS «Dronning Maud» var bygd spesielt for hurtigruten, og gikk i fast rotasjon fra 1925 til 1940. Under kampene i Norge i 1940 ble skipet rekvirert av forsvaret og benyttet som hospitalskip. Hun ble senket i Gratangen av tyske bombefly 1. mai 1940.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Dronning Maud var Norges dronning fra 1905 til 1938.

I 1920-årene slet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab med lønnsomheten. Optimistiske ekspansjonsplaner ble lagt på hylla, samtidig som tapsbringende ruter ble avviklet. Rederiet konsentrerte seg om de lønnsomme aktivitetene, blant annet hurtigruten. Etter DS «Haakon Jarl»s tragiske forlis i 1924 bestilte NFDS et nytt skip fra Fredrikstad mekaniske verksted. Dette skipet skulle bli det første, spesialbygde hurtigruteskipet siden DS «Finmarken» fra 1912. Den 3. juli 1925 ble skipet overlevert rederiet og døpt «Dronning Maud». Under en av prøveturene oppnådde skipet 16,25 knop.

I hurtigruten

[rediger | rediger kilde]
DS «Dronning Maud» i Bergen i 1927

13. juli ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Dronning Maud» ble hurtigrutens nye flaggskip, en posisjon hun beholdt til DS «Prinsesse Ragnhild» ble satt inn i 1931. I oktober 1929 grunnstøtte DS «Dronning Maud» ved Florø. I 1931 ble hun det første hurtigruteskipet som var utstyrt med radiotelefon ombord. I 1936 ble hurtigruten utvidet til 7 ukentlige avganger, én ukentlig avgang fra Stavanger, én ukentlig avgang fra Trondheim, og fem ukentlige avganger fra Bergen. 1. nyttårsdag 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående over Folda da hun ble kalt opp av det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» som var i havsnød. Skipet hadde mistet propellen og drev mot land. Hele mannskapet på 36 ble reddet ombord i DS «Dronning Maud».

Skipet i brann etter bombing fra tyske fly

Ved angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående ved Sandnessjøen. Hun fortsatte til Kirkenes, men ble snart rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Hun førte blant annet avdelinger fra Alta til Sjøvegan. 1. mai ble hun gjort om til hospitalskip og tok ombord et sanitetskompani i Sørreisa. Skipet ble merket med Røde Kors-merker og flagg, men merkingen oppfylte ikke krav til merking av hospitalskip jf. Geneve-konvensjonen. Denne krevet at skorstein var merket med Røde Kors-merker og skroget påført en omsluttende grønn stripe i høyde med hoveddekket. I tillegg skulle skipet vært innrapportert til Røde Kors sentralt, som deretter sørger for bekjentgjørelse til de stridende parter, noe som heller ikke var tilfelle ("Karoline kaller Kari" : lokale krigshistorier fra nord 1940-45, s. 80). Forsvarets Generaladvokat erklærte at det var "på det rene at fartøyet ikke var korrekt merket". [1]Mens skipet var i ferd med å legge til kai i Foldvik, dukket tre tyske fly opp. De gikk dermed til angrep med mitraljøser og slapp bomber mot skipet. DS «Dronning Maud» ble truffet av to bomber, en ved forluken, og en mellom skorsteinen og broen. Skipet begynte å brenne, og ble slept ut fra kai. 18 mennesker ble drept, ytterligere en døde senere, og 31 ble såret. Skipet ble angrepet på nytt av tyske fly neste dag og sank. Skipet ble avskrevet som totalvrak, kondemnert og ligger på bunnen utenfor Foldvikbrygger i Gratangen. En minnebauta i Foldvik ble avduket 30. juli 1989.

Ved levering var DS «Dronning Maud»s tonnasje 1 489 bruttoregistertonn, 755 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Hun hadde to lasterom, og lasting og lossing foregikk med skipskraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Fredrikstad Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 2 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 359 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16,25 knop. I likhet med DS «Haakon VII» var 1. plass (1.klasse) lugarer og salonger plassert midtskips, mens 3. plass var plassert akter. 2. plass var kuttet ut, og skipet var således et to-klasse skip. 1. plass lugarer hadde kaldt og varmt vann innlagt. I tillegg hadde 1. plass lugarer og salonger ventilasjonsanlegg. 3. plass lugarer og salonger var – i forhold til eksisterende hurtigruteskip – både lyse og komfortable. DS «Dronning Maud» var sertifisert for 400 passasjerer i kystfart.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nicolaisen, Bjørnar (2003). "Karoline eller Kari": lokale krigshistorier fra NORD 1940-45. Sørreisa: B.Nicolaisen. ISBN 978-82-996830-0-5. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata