Torpedobatteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torpedobatteri satt opp på Hysneståa av tyskerne under andre verdenskrig. Dette ble senere flyttet til Sørviknes
Restene etter det eks-tyske torpedobatteriet på Julholmen utenfor Molde
Torpedobatterie Nordlandet utenfor Kristiansund
Det eks-tyske torpedobatteriet ved Korshamn fort Foto: http://fortressvestfjord.com/

Torpedobatteri er et stasjonært stridsanlegg med et antall torpedoer som primært stridsmiddel. Torpedobatterier har ved siden av miner vært hovedvåpen i Kystartilleriets undervannsforsvar. I Norge finnes en rekke torpedobatterier langs kysten, både fra tiden før 2. verdenskrig og anlegg bygd av tyskerne. I Sør-Norge ble det anlagt 13 torpedobatterier under andre verdenskrig.

De norske torpedobatteriene er som oftest del av mer omfattende befestninger eller fort med kanonstillinger og/eller minefelt. Flere av batteriene er fredet og noen drives musealt.

I 2001 ble det siste torpedobatteriet i Norge nedlagt.

Torpedobatterier fra før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Norge hadde to torpedobatterier før andre verdenskrig, Kvarven utenfor Bergen og Kaholmen ved Oscarsborg.[1] Begge ble tatt i bruk i 1901.[2] Ved krigsutbruddet 9. april 1940 var bare batteriet ved Oscarsborg bemannet.[3] Begge batteriene ble benyttet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og begge ble igjen tatt i bruk av norske styrker etter krigen.[4]

Torpedobatterier fra andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Totalt hadde Organisasjon Todt innen utgangen av 1944 bygd ni torpedobatterier i Norge. Med avslutningen av krigen ble naturlig nok Organisasjon Todts befestningsvirksomhet innstilt, etter at avdelingen hadde sørget for at det ble støpt totalt 672 546 m³ betong og brutt 291 456 m³ stein.

Etter andre verdenskrig var det 13 tyskbygde batterier i Norge:[4]

Tysk navn Norsk etterkrigs navn Tidspunkt opprettelse/større oppgraderinger Tysk batterinr/avdeling
Torpedobatterie Porsöy Porsøy torpedobatteri Desember 1941/september 1944 6/MAA 516
Torpedobatterie Korshavn Korshamn torpedobatteri Desember 1941/september 1944 6/MAA 516
Torpedobatterie Ledangholm Ledangsholmen torpedobatteri September 1944 MAA 506
Torpedobatterie Hasselvik Sørviknes torpedobatteri Mars 1945 MAA 506
Torpedobatterie Hambaara Hambåra torpedobatteri April/august 1940 MAA 506
Torpedobatterie Nordlandet Kolvik torpedobatteri Desember 1944 MAA 505
Torpedobatterie Julholm Julholmen torpedobatteri Juni 1940/juni 1944 MAA 505
Torpedobatterie Otteröy-Süd Klauset torpedobatteri Juni 1940/juni 1944 MAA 505
Torpedobatterie Angelshaug Angelshaug torpedobatteri Mai/desember 1940 MAA 504
Torpedobatterie Rutledal Rutledal torpedobatteri Mai/november 1940 MAA 504
Torpedobatterie Hjelte Herdla torpedobatteri Desember 1944 MAA 504
Torpedobatterie Raune Lerøy torpedobatteri Desember 1944 MAA 504
Torpedobatterie Ljones Ljones torpedobatteri 1940 MAA 504

Også de opprinnelig norskbygde batteriene på Kaholmen (Oscarsborg) og Kvarven (Bergen) ble oppgradert av tyskerne i løpet av krigen.

Alle disse torpedobatteriene lå sør for Lyngen. De to batteriene som var påbegynt i hhv Finnmark og Petsamo (daværende Finland) var demontert og evakuert i september/oktober 1944.[5]

Etter krigen ble samtlige 15 batterier videreført enten som del av det ordinære Kystartilleriets organisasjon eller som beredskapsbatterier bemannet av Heimevernet.

Noen år senere ble antall batterier redusert til 9: Porsøy, Korshamn, Ledangholmen, Sørviknes, Hambåra, Herdla, Kvarven, Lerøy og Kaholmen. Etter hvert skjedde en ytterligere reduksjon da Porsøy, Ledangholmen, Hambåra og Kvarven ble nedlagt, og man endte med 5 batterier.[6][7]

Torpedobatterier bygd etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Batteriene ble ombygd flere ganger etter krigen, med ble bedre fortifikatorisk beskyttelse og infrastruktur som trykk- og ABS-sluser/rensetsajoner, nye VVS-anlegg, samband, sensorer etc. Ved innføring av trådstyrte torpedoer på 70-tallet ble de gjenværende anleggene ombygd i enda større grad med gjenstøping av batterifront, fastmonterte torpedorør, etablering av kontrollrom med ildledning osv. Korshamn ble nedlagt og erstattet av et helt nybygd batteri like ved i 1981.

Ifbm med den siste store moderniseringen av undervannsforsvaret (SMP 6077 - "IDA") ble de gjenværende batteriene nedlagt, med unntak av Herdla som ble fullstendig ombygd (1994). Det ble bygd et helt nytt torpedobatteri på Korsnes ved Bergen (erstattet Lerøy), ferdigstilt i 1998.[7] Det ble også etablert et helt nytt batteri i Malangen som så vidt ble ferdigstilt før det ble lagt i møllpose 2001. IDA-prosjektet omfattet også nye batterier i Ofotfjorden (Korshamn), Trondheimsfjorden (Brettingen) og Raunefjorden (Lerøy - alternativ til Korsnes), men disse ble aldri realisert.[7]

Omtale av enkelte torpedobatterier[rediger | rediger kilde]

Kart med enkelte norske torpedobatterier avmerket.
Etablert før 1940
Etablert 1940–1945
Etablert og utrangert 1940–1945
Etablert etter 1945
Malangen
Porsøy
Korshamn
Ledangholmen
Sørviknes
Hambåra
Nordlandet
Julholmen
Klauset
Angelshaug
Rutledal
Herdla
Kvarven
Lerøy
Korsnes
Ljones
Nordre Kaholmen
(Oscarsborg)
Rødberget (Evakuert i 1944)
Noen torpedobatterier i Norge.
Batterier markert med kursiv var operative etter ca 1970.

Malangen fort[rediger | rediger kilde]

Malangen fort er et torpedobatteri som ligger på Malangen i Lenvik kommune i Troms og er det siste som ble bygd av det norske Sjøforsvaret. Arbeidene startet i 1996.

Anlegget sto ferdig i 2001 og ble betegnet som verdens mest moderne torpedoanlegg. Investeringen var 250 millioner kroner.[8] Det har et areal på 5 400 m². De to eneste torpedoene som ble avfyrt var under en testutskyting 13. juni 2001.[9][10] Dette var samme dag som Stortinget vedtok at anlegget skulle legges ned.[11]

Porsøy og Korshamn torpedobatterier / Korshamn fort[rediger | rediger kilde]

Disse to nabobatteriene er lokalisert på sørsiden av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Begge ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten. De ble påbegynt våren 1941, men ble ikke ferdigstilt før desember samme år på grunn av materiellmangel.[4] Initielt var hvert batteri planlagt med to tvilling 50 cm torpedokanoner og eldre torpedoer av typen G7v. Korshavn fikk kun en kanon og de ene kanonen på Porsøy ble også ganske raskt fjernet (disse ble plassert om bord på de "flytende" torpedobatteriene Lilian og Drot). I september 1944 ble begge batteriene oppgradert med standard tyske 533,4 cm (21") trillingkanoner og G7a(TI) torpedoer. Denne konfigurasjonen ble videreført frem til anleggene ble nedlagt. Etter krigen ble anleggene benyttet som oppsamlingsplass for ammunisjon frem til 1947. Batteriene var igjen operative i Kystartilleriet i 1948. I 1954 ble Korshamn utstyrt med radar, mens Porsøy ble utstyrt på samme vis i 1957, før det ble nedlagt som torpedobatteri i 1960. Porsøy fungerte som mobiliseringslager for bla en mobiliseringshelikopterskvadron i Luftforsvaret til ut på 90-tallet. På slutten av 70-tallet ble batteriet på Korshamn nedlagt, og i perioden 1979-1981 ble et helt nytt batteri etablert like ved det gamle, og batteriet fikk status som uavhengig fort (den gamle batteribunkeren ble videreført som mobiliseringslager for fortet). Fortet var bemannet frem til 1994, hvor det gikk over til mobiliseringsfort, og endelig nedlagt i 1998.[12]

Sørviknes torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

Kart med torpedobatterier i Sør-Trøndelag avmerket.
Etablert 1940–1945
Etablert og utrangert 1940–1945
Trondheim
Sørviknes
Hysneståa
Hambåra
Torpedobatterier i Sør-Trøndelag.
Batterier markert med kursiv var operative etter ca 1970.
Sørviknes torpedobatteri sett innover Trondheimsfjorden

Sørviknes var en del av et byggeprogram fra 1943[13] av okkupasjonsmakten for å styrke forsvaret av Trondheimsfjorden og var således en forsterkning av artillerigruppe Drontheim-Ost.[14] Dette erstattet «Torpedobatterie Hasselvik» på Hysneståa som da ble nedlagt. Anlegget ble lagt ned i 1997, og solgt i 2003.[15] Før nedleggesen var intensjonen at batteriet skulle bli erstattet av et nytt batteri på Brettingen fort, men sistnevnte ble aldri bygd.[7]

Kolvik torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

Kolvik torpedobatteri på Nordlandet nær Kristiansund var ett av tre batterier i Møre og Romsdal ved krigens slutt. Batteriet stod ferdig i 1944.[16] I tillegg hadde tyskerne anlagt batterier på Klauset på Otterøya i Moldefjorden og på Julholmen i Julsundet underlagt den tyske sjøkommandanten i Molde.

Herdla torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

Kart med torpedobatterier i Hordaland avmerket.
Etablert før 1940
Etablert 1940–1945
Etablert etter 1945
Bergen
Herdla
Kvarven
Lerøy
Korsnes
Ljones
Torpedobatterier i Hordaland.
Batterier markert med kursiv var operative etter ca 1970.

Herdla torpedobatteri på Herdla i Askøy kommune utenfor Bergen er karakterisert som et unikt kulturminne.[17] Torpedobatteriet er bestemt bevart som representant for undervannsforsvaret. Riksantikvaren varslet i 2009 fredning av torpedobatteriet og endelig forskrift om fredningen forventes.[18] Batteriet ble bygget som tysk torpedobatteri i 1944 og ble omlagt til undervanns torpedobatteri i 1995. Anlegget ble nedlagt i 2002 og utrangert i 2007.[19] Følgende eksteriør og interiør er fredet ;

  • Torpedohall, fjellhall som består av fem hoveddeler; hh ABC-rom, torpedoklargjøringsverksted, torpedohall, tekniske rom og forlegningsdel.
  • Kommandoplass, fjellhall med adkomsthall og ABC-del. I hallen er det i alt åtte containere som inngår i fredningen. Det er container for: kommandoplass, torpedokontroll, samband, forlegning, lager for vitalt materiell, en tom container samt to containere plassert oppe på den støpte ABC-delen.
  • Elektro-optisk sensor med laser-avstandsmåler samt kamera med dag- og nattkapasitet.
  • Varslingsradar forbundet med skjerm i kommandoplasscontaineren.
  • Skyteradar
  • Tre nærforsvarsstillinger for personell med enkeltmannsvåpen og tilhørende løpegangsystem.

Av løst inventar er to torpedoer og en torpedotralle fredet.[20]

Kvarven torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

Kvarven fort ligger 4–5 km i luftlinje vest for Bergenhus og dekker den siste delen av innseilingen til Bergen. Anleggsarbeidene for torpedobatteriet ble startet i 1899. Batteriet ligger helt nede ved sjøkanten, like innenfor pynten der fjorden dreier sydøstover mot byen. Torpedobatteriet ble beskyttet med tre utskytningsrør for 45 cm torpedoer og ble overlevert i september 1902. Nye torpedorør ble satt inn i batteriet i november 1940 av de tyske okkupantene.

I 1905 hadde Norge to torpedobatterier; et på Oscarsborg og dette ved Kvarven. Begge var på denne tiden regnet for å være svært avanserte. Mesteparten av Kvarvenbatteriet ligger inni fjellet. Det eneste man kan se utenfra, er porten inn til batteriet samt den tre meter tykke muren ut mot sjøsiden. På Kvarven ligger de tre utskytningsrørene over havflaten, mens Oscarsborg hadde undersjøisk utskytning.[21]

Batterioverdekningen er intakt med luker til tre torpedorør i tillegg til oppstikkende kommandotårn i bakkant mot fjellet. En kjerrevei langs sjøen fører ut til batteriet. Rekkverket er ødelagt og veibanen noe tilgrodd, men veianlegget for øvrig er i hovedsak intakt. Langs veien finnes tufter og ruiner etter eldre bygninger og anlegg.

Kvarvenanlegget har stor militærhistorisk interesse som del av den nasjonale forsvarsoppbygningen langs kysten i tiden fra 1895 til 1905 og må ses i sammenheng med anleggene ved Oscarsborg, i Trondheimsfjorden og ved Kristiansand i tillegg til grensebefestningene. Forsvarsbygg har derfor foreslått at anlegget vernes som militærhistorisk landskap.[22]

Lerøy torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

Batteriet ligger på Lerøy i Sund kommune i Hordaland. Anleggsarbeidene startet 28. april 1940 etter ordre fra «admiral der Westküste». I 1944 forelå planer om å forsterke anlegget, men Wehrmachts overkommandos operasjonsstab (Wehrmachtführungsstab) besluttet 30. september 1944 at det ikke lenger skulle innvilges sement eller forsyningstransport til Festungsbau i Norge.[23] I forbindelse med etablering av et nytt batteri på Korsnes ble Lerøy torpedobatteri demontert i 1993.[7]

Oscarsborg torpedobatteri[rediger | rediger kilde]

I Norge er torpedobatteriet på Nordre Kaholmen i Drøbaksundet (Oscarsborg) det mest kjente og står sentralt i norsk militærhistorie.[24] Beslutningen om å bygge et pansret batteri med undervannsskyting 50 m nord for Østre strandbatteri, ble tatt i 1898 og anlegget stod ferdig høsten 1901. Anleggskostnaden var 160 000 kroner. Batteriet var utstyrt med 11 Whitehead Vd-torpedoer. Første torpedo ble skutt ut 26. oktober.

Torpedobatteriet Nordre Kaholmen var lenge det mest hemmelige stridsmiddel på Oscarsborg. De med tjeneste her hadde forbud om å snakke om sin arbeidsplass, selv til sine nærmeste. Torpedobatteriet som var det siste operative anlegget på Oscarsborg ble nedlagt i 1993. Den siste operative befalingsmann som låste dørene og overlot nøklene til forsvarsmuseet sin representant var Kvartermester Odd Eigil Nilsen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senkingen av Blücher

Oscarsborg ble mobilisert allerede i september 1939. Det ankom 400 rekrutter til opplæring 2. april. Torpedobatteriet var oppsatt med faste mannskaper og var et av de best trente stridsmidlene ved Oscarsborg. Kort før midnatt 8. april kom melding om kamphandlinger med ukjent flåtestyrke i ytre Oslofjord. Det ble beordret trening som pågikk frem til kl 03:20. Kl 03:58 gav oberst Birger Eriksen ordre om at det skal ytes motstand med kanoner og gjøres klar til skyting med torpedoene. På det tidspunkt hadde batteriet 9 stk av de ca 40 år gamle Whiteheadtorpedoene med en sprengladning på 120 kg TNT.

Batterisjefen, kommandørkaptein Andreas Anderssen, bestemte seg da for å sette 2 i det første skipet, 2 i hver av de 3 neste skipene og den siste torpedoen i det 5. skipet. Fra batteriet til målet, var det knapt 500 meter. Da han fikk «Blücher» i siktelinjen, sendte han den første torpedoen av gårde, og stilte den til å detonere ca. 3 meter under vannflaten. Krysseren «Blücher» ble truffet av to torpedoer, begge nær midtskips. Dermed mistet fartøyet all fremdrift.

Det var umulig å redde krysseren, og den gikk ned kl. 0622, etter to timer. Av et mannskap på 1 380 og 822 infanterister om bord omkom ca. 650 mann. De andre skipene i eskadren trodde «Blücher» hadde gått på miner, de vendte umiddelbart og trakk seg tilbake ut fjorden. De øvrige torpedoene ble derfor ikke brukt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fjeld s. 113
  2. ^ Fjeld s. 159
  3. ^ Fjeld s. 198
  4. ^ a b c Fjeld s. 258 ff.
  5. ^ Generelt om kystfort Arkivert 22. september 2013 hos Wayback Machine., besøkt 28. februar 2014
  6. ^ Fjeld s. 339
  7. ^ a b c d e Terjesen s. 96
  8. ^ Fort nedlagt på åpningsdag Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., besøkt 2. mars 2014
  9. ^ Nordlys: Torpedoanlegg til salgs for røverpris, besøkt 2. mars 2014
  10. ^ Aftenposten: Kommunen kjøpte torpedobatteri – nå vil de levere det tilbake, besøkt 2. mars 2014
  11. ^ Stortinget: Votering over Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), besøkt 2. mars 2014
  12. ^ Terjesen s. 81 ff.
  13. ^ : Torpedobatteri Rødberget, besøkt 2. mars 2014
  14. ^ Historikk, besøkt 2. mars 2014
  15. ^ verneplaner.no: Sørviknes torpedobatteri: Historikk, besøkt 2. mars 2014
  16. ^ Fylkets ex tyske torpedobatterier, besøkt 2. mars 2014
  17. ^ Herdla torpedobatteri– frå hemmeleg forsvarsanlegg til unikt kulturminne Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 2. mars 2014
  18. ^ Herdla torpedobatteri opnar for publikum Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 2. mars 2014
  19. ^ verneplaner.no: Herdla fort: Historikk, besøkt 2. mars 2014
  20. ^ Forsvarsbygg, Herdla fort, Askøy kommune Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., besøkt 2. mars 2014
  21. ^ Kvarven fort Arkivert 30. mars 2012 hos Wayback Machine., besøkt 2. mars 2014
  22. ^ Kvarven/Gravdal, besøkt 2. mars 2014
  23. ^ Organisasjon Todt i Norge under okkupasjonen: et makroperspektiv[død lenke], besøkt 2. mars 2014
  24. ^ Forsvarsbygg: 1018 Torpedobatteriet, besøkt 28. februar 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]