MS «Sørland»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Sørland»
Generell info
SkipstypeHandelskutter
Bygget1920
RederiJohn Mathisen Co[1]
StatusSenket under slaget ved Oscarsborg festning
Døpt«Motosa»
Tekniske data[a]
Lengde92,4
Bredde18,2
Dypgående11,1
Ytelse84 bHK [1]
Tonnasje107 bruttotonn[1]
Mannskap6

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Sørland» var det første sivile skip senket under den tyske invasjonen av Norge. Skipet ble senket av tyske krigsskip den 9. april 1940.

Skipper Asbjørn Martinsen og mannskap var på vei fra Moss med papirlast da de plutselig befant seg midt i trefningene ved Oscarsborg festning. To av mannskapet på seks døde da skipet ble senket av tyske krigsskip.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Skipet antas å opprinnelig ha blitt døpt «Motosa» og ble bygd av Bosvik Båtbyggeri i Risør i 1920.[1][2]

9. april 1940[rediger | rediger kilde]

MS «Sørland» fra Bud hadde forlatt Moss 03.00 morgenen den 9. april 1940[3]. Grunnet mørkleggingen og luftvernsirenene i Moss ble skipet forsinket. Skipet var lastet med papir fra papirfabrikken Borregaard i Sarpsborg, samt annet stykkgods/boksmateriale fra Fredrikstad og en last treull plassert på dekk.[1][4] Mannskapet bestod av:

  • Asbjørn Martinsen fra Råde, skipper
  • Peder Male, fra Bud, født 1915, bestmann
  • Hans Martin Rishaug, fra Harøysund i Bud, født 1909[5], maskinist
  • Hans Oluf Frisnes fra Bud, født 19. desember 1908 (31 år), båtsmann[6]
  • Jon Kristengård, fra Bud, født 1912, maskinistassistent
  • Ole Tornes fra Bud, født 12. mars 1922 (18 år), kokk.[7]

Male var ved broen og på vakt da angrepet startet og Rishaug som hadde vært i motorrommet gikk til Male ved broen. Frisnes, Kristengård og Tornes var i mannskapslugaren foran i båten, mens skipper Martinsen var i hans akterutkabin. Etter å ha kommet ut av Mossesundet oppdaget de som var ved vakt lysglimt og skuddlyder nær Drøbaksundet. Rishaug varslet skipper Martinsen og mennene i fremre kabin, men det ble antatt at det var en militærøvelse.[3] Mennene sakket skipets fart, og fortsatte mot østsiden av fjorden. Videre inn i fjorden oppdaget de at krigsskipene ikke var norske, og de ble møtt av krigsskip i retrett. Det ble allikevel bestemt å fortsette, da det ble antatt at en liten handelsbåt som «Sørland» ikke ville bli angrepet.[3]

Skipper Martinsen hadde akkurat stått opp rundt 04.00 da «Sørland» ble truffet av de tyske krysserne «Emden» og «Lütsow» rundt 04.30 og 05.00. Male endret kurs og forsøkte å seile ut av fjorden, men de tyske skipene fortsatte sitt angrep med maskingevær. «Sørland» ble satt fyr på av angrepet, og det ble i stede forsøkt å grunne skipet på stranden nær Elle fyr, nær Skiphelle. Rishaug ville varsle de tre av mennene som fortsatt var i sin kabin, men kunne ikke gjøre det da hele dekket var i full fyr. Rishaug hoppet overbord etterfulgt av Male, og Martinsen kastet livbøyle til de. Skipperen valgte å vente til skipet var nærmere stranden, da han ikke var god til å svømme.

Kristengård befant seg imidlertid i kabinen og hadde våknet av en del av riggen som hadde falt ned på dekk. En tysk granat traff skipet, og eksploderte i kabinen og tente på skipet. Kristengård fant to av sine skipskamerater døde i sine køyer, og forsøkte forgjeves å riste liv i de omkomne. Han kom seg ut og ble brent av ilden før han fikk hoppet av og fikk svømt i land, på tross av vanskeligheten med å svømme gjennom isflakene i Oslofjorden. De tre som hoppet kom seg alle i land, og Martinsen hoppet av nær stranden. Den dyktige svømmeren Rishaug, som hadde reddet livet til en annen mann ni år tidligere under en fiskeulykke, og Kristengård kom seg til land i sjokktilstand. De lå der helt til soldater kom for å hjelpe dem.

MS «Sørland» brant opp og sank på tre meters dyp.

Etter senkingen[rediger | rediger kilde]

Rishaug mente at papirlasten fra Borregaard hadde beskyttet dem fra granatsplinter da skipet ble truffet. Tre av de overlevende fikk seg gardsarbeid i nærheten. Den 29. mai var det sjøforklaring i Oslo byrett.

Forlisstedet har i dag blitt et interessant område for dykkerinteresserte.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]