Pensjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ved innføringen av ny pensjonsreform har det skjedd en del endringer som trolig bør omtales. Et hovedtema som bør utvides. |
Pensjon er en betegnelse for en rekke offentlige og private ytelser som har det til felles at de skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt eller mangel på slik inntekt enten ved varig yrkeshemmende sykdom (uførepensjon) eller ved oppnådd avtalt alder (alderspensjon).
Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Pensjoner i Norge
Folketrygdsystemet i Norge dekker behov i de fleste livsfaser. Som pensjonsordning dekker den alder ved alderspensjon og uførhet ved uførepensjon. De offentlige pensjonene administreres av NAV. NAV administrerer også dagpenger under sykdom (sykepenger), yrkesskadetrygd og attføringspenger av forskjellig slag. For å få full alderspensjon i Norge kreves det at en har bodd i landet i 40 år fra og med det kalenderåret en fylte 17 år. Ordinær pensjonsalder er 67 år.
Tjenestepensjoner ble først innført for offentlig ansatte, og tilsvarende ordninger finnes i mange private bedrifter. Tjenestepensjoner med skattefordel kan være foretakspensjoner (ytelsesspensjoner) eller innskuddspensjoner, og utbetales fra fylte 65 år. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006, vil de aller fleste få utbetalt noe tjenestepensjon. De fleste nye tjenestepensjonsordningene som er opprettet etter innføringen av OTP, er innskuddspensjoner.
En annen ordning er Avtalefestet pensjon (AFP), som finansieres av arbeidsgiverne og staten i fellesskap. AFP ble første gang innført i 1989 med pensjonsalder 66 år. Pensjonsalderen er gradvis blitt redusert og er i dag 62 år.
Tjenstepensjon kan ytes i henhold til avtale direkte fra foretaket ("pensjon over drift"), ved at bedriften oppretter en pensjonskasse eller ved at bedriften inngår en avtale om pensjonsforsikring med et livsforsikringsselskap.
Trygghet at det finnes penger tilgjengelig når det enkelte medlem av pensjonsordningen skal få utbetalt den pensjon som vedkommende har opptjent, sikres oftest ved at pengene innbetales til livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen, men kan også sikres med bruk av tradisjonell pantsikring eller garanti.
Særaldersgrenser for særskilte yrkesgrupper gir mulighet til pensjonering før fylte 67 år.
Fra 1. januar 2011 ble pensjonsreformen med ny fleksibel alderspensjon innført i Norge.
USA
[rediger | rediger kilde]I USA, mens den vanlige pensjonsalderen for sosial trygghet eller forsikring ved tap av forsørger (OASI) var 65 år for å motta uavkortede ytelser, økes den gradvis til 67 år innen 2027.[1] De føderale skatteaspektene ved pensjonsplaner i USA er basert på bestemmelser i Skattekoden, og planene reguleres av Arbeidsdepartementet i henhold til bestemmelsene i Lov om sikkerhet for pensjonsinntekt for ansatte (ERISA).[2] Pensjonsplaner klassifiseres som ytelsesbaserte planer eller innskuddsbaserte planer, avhengig av hvordan ytelsene bestemmes. I henhold til seksjon 414 i Skattekoden, er en innskuddsbasert plan en arbeidsgiversponset plan med en individuell konto for hver deltaker.[3][4] Den akkumulerte fordelen av en slik plan refererer utelukkende til innskudd gjort til den individuelle kontoen, og investeringsinntektene fra disse midlene minus eventuelle tap og kostnader. Hybridplaner kombinerer egenskaper fra ytelsesbaserte planer og innskuddsbaserte planer. KMTCHTR, som vanligvis refererer til flertrinnstilpassing av 401(k), øker pensjonssparingen ved å motivere ansatte til å bidra mer til sine kontoer.[5] I USA har overganger fra tradisjonelle planer til hybridplaner vært kontroversielle.[6]
Canada
[rediger | rediger kilde]En Registrert pensjonsspareplan (RRSP) (fr. régime enregistré d'épargne-retraite, REER), eller pensjonsspareplan (RSP), er en kanadisk finanskonto designet for å sikre pensjonsinntekter, men er tilgjengelig når som helst. RRSP reduserer skatt i forhold til vanlige skattebelagte kontoer. De ble introdusert i 1957[7] for å oppmuntre til sparing blant ansatte og selvstendig næringsdrivende. De må oppfylle ulike begrensninger fastsatt i Inntektsskatteloven. Kvalifiserte investeringer inkluderer sparekontoer, garanterte investeringssertifikater (GIC), obligasjoner, boliglån, verdipapirfond, inntektstruster, ordinære og foretrukne aksjer notert på en angitt børs, børshandlede fond, kjøps- og salgsopsjoner notert på en angitt børs, utenlandsk valuta og arbeidsstøttede fond.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «US Social Security changes: Why Americans must wait until 67 to avail full retirement benefits». economictimes.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «Employee Retirement Income Security Act (ERISA) History, Purpose». www.investopedia.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «IRC Section 414 (Definitions and special rules)». www.taxnotes.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «IRC Section 414(v)(2)(E)(i)» (PDF). bradfordtaxinstitute.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «What Is KMTCHTR on Pay Stub? Meaning and Examples Explained». www.realcheckstubs.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «Reed Smith LLP». www.reedsmith.com. Besøkt 22. mai 2025.
- ^ «RRSPs: Tax-assisted retirement savings (IS 904 A1)» (PDF). www150.statcan.gc.ca. Besøkt 22. mai 2025.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Retirement – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
