Amur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Amur med nedslagsfeltet markert med gul farge

Amur (fra evensk Tamur for «store elv», russisk: Амур, kinesisk:: 黑龍江, pinyin: Hēilóng jiāng for «Den sorte dragens flod») er en elv i det sydøstligste Sibir og i Kina. Den er 2 824 km lang,[1] eller 5 052 km medregnet tilløpselvene Argun og Kerulen.

Amur er den åttende lengste elv i verden. Den dannes der elven Sjilka fra Jablonovyjfjellene flyter sammen med Argun fra Hingganfjellene. Amur danner over en lang strekning grensen mellom det kinesiske Mandsjuria og Russland før den løper mot nordøst ved Khabarovsk der den forener seg med sideelven Ussuri og forlater Sikhote-Alin-fjellene, får russisk land på begge sider, og munner ut i Tartarstredet.

De største side-elvene til Amur er Huma, Zeya, Bureja, Songhua, Ussuri og Amgun.

Hele elven, det vil si hele strekningen som bærer navnet Amur, er seilbar for skip.

I villmarksområdene rundt elven lever den ekstremt utrydningstruede amurleoparden.

Den første permanente bro over Amur, Khabarovskbroen, ble ferdig i 1916, og muliggjorde for togene på den transsibirske jernbane å krysse elva året rundt fergefritt eller uten å legge skinner på isen. I 1941 ble det dessuten åpnet en jernbanetunnell.

Senere ble det bygget enda en jernbanebro, ved Komsomolsk-na-Amure (1975) og en veibro ved Khabarovsk (1999).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Река АМУР». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 20. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]