Amur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Amur med nedslagsfeltet markert med gul farge

Amur (fra evensk Tamur for «store elv», russisk: Амур, kinesisk:: 黑龍江, pinyin: Hēilóng jiāng for «Den sorte dragens flod») er en elv i det sydøstligste Sibir og i Kina. Den er 2 824 km lang,[1] eller 5 052 km medregnet tilløpselvene Argun og Kerulen. Store deler av nedslagsfeltet for elven refereres ofte til som Amurland og er synonym med det geografiske området som kalles Ytre Mansjuria.

Amur er den åttende lengste elven i verden. Den dannes der elven Sjilka fra Jablonovyjfjellene flyter sammen med Argun fra Hingganfjellene. Amur danner over en lang strekning grensen mellom det kinesiske Mandsjuria og Russland før den løper mot nordøst ved Khabarovsk der den forener seg med sideelven Ussuri og forlater Sikhote-Alin-fjellene, får russisk land på begge sider, og munner ut i Tartarstredet.

De største side-elvene til Amur er Huma, Zeya, Bureja, Songhua, Ussuri og Amgun.

Hele elven, det vil si hele strekningen som bærer navnet Amur, er seilbar for skip.

I villmarksområdene rundt elven lever den ekstremt utrydningstruede amurleoparden.

Den første permanente bro over Amur, Khabarovskbroen, ble ferdig i 1916, og muliggjorde for togene på den transsibirske jernbane å krysse elva året rundt fergefritt eller uten å legge skinner på isen. I 1941 ble det dessuten åpnet en jernbanetunnell.

Senere ble det bygget enda en jernbanebro, ved Komsomolsk-na-Amure (1975) og en veibro ved Khabarovsk (1999).

Fisk og fiskerier[rediger | rediger kilde]

Amur har en rik fiskefauna med minst 123 naturlige arter fordelt på 23 familier. Elven er en overgangssone der de palearktiske og sinoindiske faunaene møtes. Fiskeartene kan deles i sju grupper: 10 arter er tilfeldige gjester fra havet, 15 er endemiske for Amur, 3 er anadrome og gyter kun i Amur, 5 er nesten endemiske, 25 er endemiske for Mandsjuria, 16 er nordlige og finnes også lenger nord, og 34 er sørlige og finnes også lenger sør. Fullstendig utbredelse er ikke kjent for alle arter, så de lar seg ikke sikkert plassere i en av gruppene. 24 fremmede fiskearter er oppdaget i vassdraget, og 16 av dem har etablert levedyktige bestander.[2]

Noen fiskearter har nære og nesten identiske slektninger i Europa, selv om lignende fisker nå ikke finnes i Sibir: kaluga (Huso dauricus) og beluga (H. huso), Rhodeus sericeus og bitterling (R. amarus), Misgurnus anguillicaudatus og dynnsmerling (M. fossilis) og Silurus soldatovi og europeisk malle (S. glanis).[3]

De største fangstene i de russiske fiskeriene i Amur ble tatt i 1940-årene. Stør og stillehavslaks hadde størst betydning. Overfiske førte til at fangstene ble mindre i 1950- og 60-årene, og rundt 1970 kollapset fisket helt. Industralisering og befolkningsøkning på kinesisk side har ført til at forurensning har blitt en stor trussel mot fisket. I midtre del av Amur er det for det meste kinesere som fisker på grunn av at russere nektes adgang til grenseelva. Her brukes det finmaskete garn, og av og til også gift og sprengstoff. Russere driver overfiske på stør og stillehavslaks i nedre del av Amur.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Река АМУР». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 20. januar 2016. 
  2. ^ N.G. Bogutskaya m.fl. (2008). «The fishes of the Amur River: updated check-list and zoogeography». Ichthyological Exploration of Freshwaters, 19 (4), s. 301–366. ISSN 0936-9902. 
  3. ^ L.S. Berg (1949). Freshwater Fishes of the U.S.S.R. and Adjacent Countries, 3 (4 utg.). Guide to the Fauna of the U.S.S.R. No. 30.  [Engelsk oversettelse 1965]
  4. ^ «History and Reasons for the Collapse of the Amur fisheries». Amur Information Center. Besøkt 6. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]