Automatisk trafikkontroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fotoboks langs E18 ved Longum i Aust-Agder.
Britisk fotoboks som tar bilde bakfra

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et system der enheter, utstyrt med fotokamera og/eller sensorer, overvåker deler av trafikken.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Automatisk trafikkontroll brukes i flere land, men er mange steder omstridt på grunn av hensyn til personvernet.[1] Det norske systemet regnes for å være et av de mest intrusive,[trenger referanse] ettersom det tas bilde av føreren. Det samme prinsippet brukes også i Sverige og i enkelte delstater i USA, blant annet California og Oregon. Bakgrunnen for dette er at man mener at det er nødvendig å kunne identifisere føreren sikkert for å kunne ilegge bot.

I Storbritannia er kameraene alltid montert slik at de tar bilde av bilen bakfra, slik at det bare er biltype og skiltnummer som blir identifisert.[trenger referanse] Det er da bileieren som er ansvarlig for å oppgi førers navn og adresse. I Canada har man også et system som ikke tar bilde av føreren der man ilegger eieren av kjøretøyet en bot, uten prikker eller mulighet for inndragelse av førerkortet. I Norge har Datatilsynet også hatt innvendinger mot ATK.[1] Reglene for bruk av bildene fra fotobokser gjør bildebruken begrenset.

Stadig flere kjøretøyer er utstyrt med GPS-enheter som varsler når en nærmer seg en kontrollenhet. Flere nettsteder tilbyr nedlasting av koordinater til GPS-utstyr.

Typer[rediger | rediger kilde]

Punkt-ATK[rediger | rediger kilde]

Punkt-ATK (PATK) består av en eller flere fotobokser som tar et bilde av et kjøretøy som foretar en trafikkforseelse. Normalt er det kjøretøyets fart som kontrolleres, men det finnes også enheter som kontrollerer kjøring mot rødt lys. Hensikten er å hindre, eller redusere trafikkforseelser, og å øke trafikksikkerheten.

Streknings-ATK[rediger | rediger kilde]

Streknings-ATK (SATK) består av flere sammenkoblede fotobokser på samme veistrekning. Fotoboksene har samme funksjon som i punkt-ATK, med unntak av at de tar bilder av alle som passerer. Den første fotoboksen som passeres tar et bildet av kjøretøyet og identifiserer registreringsnummer. Bildet lagres frem til neste fotoboks tilknyttet samme streknings-ATK tar et bildet og identifiserer kjøretøyet. Passeringstidspunktene vil deretter sammenlignes. Dersom registreres for kort tid mellom passeringene har hastigheten vært og det har vært en trafikkforseelse. Bildene vil lagres og det vil tennes en gul lampe 50 m bak den siste fotoboksen. Dersom tiden mellom passeringene har vært lang nok eller at et en av fotoboksene ikke registrer kjøretøyet vil bildene bli slettet automatisk.

Effekt[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke vitenskapelige undersøkeleser fra Norge og utlandet som viser fotoboksenes positive effekt på antall ulykker, og det er beregnet at det samlet gir reduksjon i ulykkene på 19%.[2]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Skilt som varsler gjennomsnittsmåling på E6 Dovreskogen.

ATK ble for første gang introdusert i Norge for kontroll av fartsovertredelser på E18 gjennom Telemark i juni 1988.[2] I TØIs Trafikksikkerhetshåndboken fra 2000 finner man følgende beskrivelse av ATK:

Sitat Rent teknisk måles farten ved at kjøretøyet passerer to piezo-elektriske kabler som er frest ned i veibanen med nøyaktig tre meters avstand. 12 meter etter siste kabel passerer kjøretøyet en «fotolinje» - gjerne markert med en hvit stripe oppå asfalten (Datainstrument, udatert). Selve fotoboksen står på en metallstolpe i 18 meters avstand fra fotolinjen med fronten mot kjøretøyet i ca. 30 graders vinkel i forhold til kjørebanen. Boksen er utstyrt med to vinduer - ett for kameraet og ett for blitz. Avhengig av om boksen er utstyrt med kamera - og om kjøretøyet overskrider kriteriet for at farten er definert som en lovovertredelse - tas det i denne posisjonen bilde av kjøretøy og bilfører forfra. Overtredelseskriteriet kan variere. Stolpen med fotoboksen er fastmontert. Alle bokser er imidlertid ikke utstyrt med kamera. Kameraet flyttes rundt fra boks til boks. Dette avgjøres av politiet, og utføres av Statens vegvesen. Alle strekninger hvor automatisk trafikkontroll er installert, skal varsles med skilt.[2] Sitat

I Norge er det i 2010 360 ATK-anlegg rundt om i landet.[3] Registreringer i disse anleggene førte i første halvår i 2010 til 66 162 forenklede forelegg og 1417 anmeldelser (og som følge av disse anmeldelsene ble 425 førerkort beslaglagt).[4]

Transportøkonomisk institutt (TØI) viste i en rapport at for 14 strekninger med gjennomsnittsmåling ble antall ulykker med personskade redusert med 12 til 22 %, mens antall drepte eller hardt skadde ble redusert med 49 til 54 %. TØI konkluderte med at gjennomsnittsmåling har minst like stor effekt i tunnel som på vei i dagen. Rapporten konkluderte også med at punktmåling har effekt på farten.[5]

MIDAS[rediger | rediger kilde]

M25 rett sør for Heathrow. Klikk for stor utgave hvor skilter fra MIDAS-systemet er synlig i øvre bildekant.

Et av de mest avanserte systemene for ATK er MIDAS (Motorway Incident Detection and Automatic Signalling), som utprøves på en strekning på M25, ringveien rundt London. Systemet er basert på at en rekke trafikk- og værsensorer, fotobokser og variable hastighetsskilt skal kunne redusere kødannelse med minimal menneskelig innblanding. Systemet har forbedret trafikkforholdene på strekningen hvor det er utprøvet, og det planlegges å innføre det på hele M25 over tid.[trenger referanse]

Systemet er ikke i bruk, eller ikke tenkt brukt, i Norge.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Personvernrapporten 2010». Datatilsynet. 2010. Besøkt 23. mars 2015. 
  2. ^ a b c «Automatisk fartskontroll». Trafikksikkerhetshåndboken - TØI. 
  3. ^ Arild Ragnøy (3. januar 2011). «Streknings-ATK. Resultat av evaluering» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 14. januar 2011. 
  4. ^ Yngve Tørrestad (14. juli 2010). «Over 60.000 har fått fartsbøter i år». NRK. Besøkt 14. januar 2011. 
  5. ^ Våre veger, nr 5, 2015.