Automatisk trafikkontroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fotoboks langs E18 ved Longum i Aust-Agder.
Britisk fotoboks som tar bilde bakfra

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et system der enheter, utstyrt med fotokamera og/eller sensorer, overvåker deler av trafikken.

Trafikkontroll[rediger | rediger kilde]

Populært kalt «fotobokser», tar systemet et bilde av et kjøretøy som foretar en trafikkforseelse. Normalt er det kjøretøyets fart som kontrolleres, men det finnes også enheter som kontrollerer kjøring mot rødt lys. Hensikten er å hindre, eller redusere trafikkforseelser, og å øke trafikksikkerheten.

Trafikkontroll brukes i flere land, men er mange steder omstridt på grunn av hensyn til personvernet. Det norske systemet regnes for å være et av de mest intrusive, ettersom det tas bilde av føreren. Det samme prinsippet brukes også i Sverige og i enkelte delstater i USA, blant annet California og Oregon. Bakgrunnen for dette er at man mener at det er nødvendig å kunne identifisere føreren sikkert for å kunne ilegge bot. I Storbritannia er kameraene alltid montert slik at de tar bilde av bilen bakfra, slik at det bare er biltype og skiltnummer som blir identifisert.[trenger referanse] Det er da bileieren som er ansvarlig for å oppgi førers navn og adresse. I Canada har man også et system som ikke tar bilde av føreren; der har man omgått problemet ved kun å ilegge bot,[trenger referanse] uten prikker eller mulighet for inndragelse av førerkortet. I Norge har Datatilsynet også innvendinger mot ATK. Datatilsynet hevder at fotobokser begrenser den personlige friheten, og reglene for bruk av bildene fra fotobokser gjør derfor bildebruken begrenset.[trenger referanse]

Stadig flere kjøretøyer er utstyrt med GPS-enheter som varsler når en nærmer seg en kontrollenhet. Flere nettsteder tilbyr nedlasting av koordinater til GPS-utstyr.

Det finnes en rekke vitenskapelige undersøkeleser fra Norge og utlandet som viser fotoboksenes positive effekt på antall ulykker, og det er beregnet at det samlet gir reduksjon i ulykkene på 19%.[1]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Skilt som varsler gjennomsnittsmåling på E6 Dovreskogen.

ATK ble for første gang introdusert i Norge for kontroll av fartsovertredelser på E18 gjennom Telemark i juni 1988.[1] I TØIs Trafikksikkerhetshåndboken fra 2000 finner man følgende beskrivelse av ATK:

Sitat Rent teknisk måles farten ved at kjøretøyet passerer to piezo-elektriske kabler som er frest ned i veibanen med nøyaktig tre meters avstand. 12 meter etter siste kabel passerer kjøretøyet en «fotolinje» - gjerne markert med en hvit stripe oppå asfalten (Datainstrument, udatert). Selve fotoboksen står på en metallstolpe i 18 meters avstand fra fotolinjen med fronten mot kjøretøyet i ca. 30 graders vinkel i forhold til kjørebanen. Boksen er utstyrt med to vinduer - ett for kameraet og ett for blitz. Avhengig av om boksen er utstyrt med kamera - og om kjøretøyet overskrider kriteriet for at farten er definert som en lovovertredelse - tas det i denne posisjonen bilde av kjøretøy og bilfører forfra. Overtredelseskriteriet kan variere. Stolpen med fotoboksen er fastmontert. Alle bokser er imidlertid ikke utstyrt med kamera. Kameraet flyttes rundt fra boks til boks. Dette avgjøres av politiet, og utføres av Statens vegvesen. Alle strekninger hvor automatisk trafikkontroll er installert, skal varsles med skilt.[1] Sitat

I Norge er det i 2010 360 ATK-anlegg rundt om i landet.[2] Registreringer i disse anleggene førte i første halvår i 2010 til 66 162 forenklede forelegg og 1417 anmeldelser (og som følge av disse anmeldelsene ble 425 førerkort beslaglagt).[3]

MIDAS[rediger | rediger kilde]

M25 rett sør for Heathrow. Klikk for stor utgave hvor skilter fra MIDAS-systemet er synlig i øvre bildekant.

Et av de mest avanserte systemene for ATK er MIDAS (Motorway Incident Detection and Automatic Signalling), som utprøves på en strekning på M25, ringveien rundt London. Systemet er basert på at en rekke trafikk- og værsensorer, fotobokser og variable hastighetsskilt skal kunne redusere kødannelse med minimal menneskelig innblanding. Systemet har forbedret trafikkforholdene på strekningen hvor det er utprøvet, og det planlegges å innføre det på hele M25 over tid.[trenger referanse]

Systemet er ikke i bruk, eller ikke tenkt brukt, i Norge.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Automatisk fartskontroll. Trafikksikkerhetshåndboken - TØI.
  2. ^ Arild Ragnøy (3. januar 2011). Streknings-ATK. Resultat av evaluering (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 14. januar 2011.
  3. ^ Yngve Tørrestad (14. juli 2010). Over 60.000 har fått fartsbøter i år. NRK. Besøkt 14. januar 2011.