Akersgata (Oslo)
Koordinater: 59°54′52″N 10°44′35″Ø
| Akersgata | |||
|---|---|---|---|
 «Avisgata» med Regjeringskvartalet til venstre og Akersgata 59 nærmest til høyre | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Akersgata (1–74) | ||
| Strøk | Sentrum, Kvadraturen, Hammersborg | ||
| Bydel | Sentrum (1-45 og 2-30) St. Hanshaugen (47-73E og 32-74) | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Gamle Aker kirke | ||
| Tilstøtende | Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Wessels plass, Karl Johans gate, Lille Grensen, Grensen, Apotekergata, Høyesteretts plass, Regjeringskvartalet, Johan Nygaardsvolds plass, Hospitalsgata, Teatergata, Arne Garborgs plass, Hammersborggata, Keysers gate, Schandorffs plass, Thor Olsens gate, Akersveien, Ullevålsveien | ||
|
| |||
 Akersgata 59°54′57″N 10°44′43″Ø | |||
Akersgata (1-73E, 2-74[1]) er en gate i Oslo som løper fra Akershus festning til Hammersborg, der den deler seg og går over i Akersveien og Ullevålsveien.
Akersgata er ca. 900 meter lang og følger Akerryggen, høydedraget som begynner på Akersneset og går videre nordover langs Hammersborg og videre til Gamle Aker kirke. Den er den høyestliggende gaten i området den går gjennom frem til Hammersborg (ved Arne Garborgs plass).
Fra rundt år 1300 har veien mellom Akersneset (der Akershus festning ligger) og Aker gård og kirke (nå Gamle Aker kirke) gått der Akersgata og Akersveien går i dag. Akersgata tilhører det eldste byanlegget fra Christian IVs tid, og den ble allerede fra anleggstiden kalt Aggersgaden, trolig fordi den fulgte den gamle landeveien til Aker. Men det tidligere sammenhengende veifaret ble brutt av vollene rundt byen, og nedre del innenfor vollene ble i en periode kalt Nordre gade. Først omkring 1730, etter at vollene ble nedlagt, ble forbindelsen knyttet igjen. Her, ved krysset med Karl Johans gate, er det smale gateløpet «Svinesund» et minne om at traseen nord for vollene ikke ble regulert til standard gatebredde.
Akersgata har vært Oslos avisgate, der de fleste av byens større aviser har eller har hatt sitt tilhold. Dagbladet flyttet sin redaksjon til Havnelageret våren 2008. Aftenposten, tidligere kjent som «tanta i Akersgata», som i 2003 flyttet til nye lokaler i Posthuset, flyttet i 2014 tilbake til Akersgata, og holder til i Akersgata 55, i samme bygning som VG.
Bygninger[rediger | rediger kilde]
- Adventkirken Betel, Akersgata 74
- Aftenpostens tidligere redaksjonslokaler, Akersgata 51
- Tidligere Astoria hotell, Akersgata 8
- Athenæum, Akersgata 18
- Centralteatret, Akersgata 38
- Finansdepartementet, Akersgata 40
- Høyblokken, Akersgata 42
- Maltheby, Akersgata 65
- Pleymgården, Akersgata 11
- Skreddergården, Akersgata 20
- Trefoldighetskirken, Akersgata 60
- VG-huset, Akersgata 55, en tidligere gård på stedet var fra 1905 lokaler for byens forvaltning, magistraten
- Y-blokken, Akersgata 44
Bilder[rediger | rediger kilde]
Øvre del av Akersgata. T.v. leiegården Maltheby fra 1844; t.h. Trefoldighetskirken
Akersgatas øvre del mot Sankt Olav domkirke, ca. 1900
Akersgata 1-15, fotografert fra krysset med Rådhusgata april 1938. På rivningstomta til høyre (Akersgata 2) ble det anlagt parkeringsplass i tilknytning til en bensinstasjon, som sto fram til midt på 1990-tallet
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Akersgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 41-42. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Fra Akersgaten (med illustrasjonstegning fra 1892)». Historier.no. Besøkt 10. april 2019.
|