Akersgata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Akersgata
Akersgata from Y-block Regjeringskvartalet 18jun2005.jpg
«Avisgata» med Regjeringskvartalet til venstre og Akersgata 59 nærmest til høyre
Basisdata
NavnAkersgata (1–74)
StrøkSentrum, Kvadraturen, Hammersborg
BydelSentrum (1-45 og 2-30) St. Hanshaugen (47-73E og 32-74)
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGamle Aker kirke
TilstøtendeRådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Wessels plass, Karl Johans gate, Lille Grensen, Grensen, Apotekergata, Høyesteretts plass, Regjeringskvartalet, Johan Nygaardsvolds plass, Hospitalsgata, Teatergata, Arne Garborgs plass, Hammersborggata, Keysers gate, Schandorffs plass, Thor Olsens gate, Akersveien, Ullevålsveien

Akersgata
59°54′57″N 10°44′43″Ø
Akersgata på Commons

Akersgata (1-73E, 2-74[1]) er en gate i Oslo som løper fra Akershus festning til Hammersborg, der den deler seg og går over i Akersveien og Ullevålsveien.

Akersgata er ca. 900 meter lang og følger Akerryggen, høydedraget som begynner på Akersneset og går videre nordover langs Hammersborg og videre til Gamle Aker kirke. Den er den høyestliggende gaten i området den går gjennom frem til Hammersborg (ved Arne Garborgs plass).

Fra rundt år 1300 har veien mellom Akersneset (der Akershus festning ligger) og Aker gård og kirke (nå Gamle Aker kirke) gått der Akersgata og Akersveien går i dag. Akersgata tilhører det eldste byanlegget fra Christian IVs tid, og den ble allerede fra anleggstiden kalt Aggersgaden, trolig fordi den fulgte den gamle landeveien til Aker. Men det tidligere sammenhengende veifaret ble brutt av vollene rundt byen, og nedre del innenfor vollene ble i en periode kalt Nordre gade. Først omkring 1730, etter at vollene ble nedlagt, ble forbindelsen knyttet igjen. Her, ved krysset med Karl Johans gate, er det smale gateløpet «Svinesund» et minne om at traseen nord for vollene ikke ble regulert til standard gatebredde.

Akersgata har vært Oslos avisgate, der de fleste av byens større aviser har eller har hatt sitt tilhold. Dagbladet flyttet sin redaksjon til Havnelageret våren 2008. Aftenposten, tidligere kjent som «tanta i Akersgata», som i 2003 flyttet til nye lokaler i Posthuset, flyttet i 2014 tilbake til Akersgata, og holder til i Akersgata 55, i samme bygning som VG.

Rådhusgata til Karl Johan[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Akersgata 1 Bygård (ark. F.S. Platou) oppført 1977.[2] Huser bl.a. Ghanas ambassade.
2 Akersgata 2 På en tomt nær Christiania Torv der Hellig Trefoldigheds kirke og Johannes kirke har stått, og senere bensinstasjon og garasjeanlegg[3], ble det i 1996 oppført et forretningskompleks tegnet av Torstein Ramberg.[2] Det vinkelformede bygget strekker seg ned til Øvre Slottsgate og omfatter flere adresser knyttet til denne og Christiania Torv.
5 Akersgata 5 Forretningsgård (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen) i 7 etasjer, med butikker i de to nederste, oppført 1938.[3] Fasaden er betydelig endret i forhold til det opprinnelige.
7 Akersgata 7 Bygård (ark. Ole Stein) byggemeldt 1898 for tobakksfabrikant Olaf Andersen Ryen, på tomten for tidligere nr. 7 og 9.[4] Fem etasjer med puss og stukk i fasaden samt loftsetasje, jugendstil. Variert innhold: butikker, kontorer og boliger, og det har også vært fabrikklokale her.[5][6]
8 Akersgata 8 Forretningsgård (ark. Egil Haanshus) i åtte etasjer oppført 1938. Armert betong med pusset fasade.[3] Typisk 1930-tallsfunkis. Restauranten og jazzklubben Metropol holdt til her til 1965.[2][7] Senere var det homseklubb i bygget (nedlagt 1990).[8]
11 Akersgata 11 En gård som stod her på 1600-tallet, brant i 1686. På 1700-tallet lå byens postkontor her. Bygningen ble revet i 1906, og Pleymgården (ark. Henry Bucher), en forretningsgård i tre etasjer, ble oppført for Gotfried Peter Pleym.[9][2][10]
18 Akersgata 18 Forretningsgården Athenæum (ark. Due & Steckmest) oppført 1871–72
20 Akersgata 20

Skreddergården (ark. Christian Reuter) oppført 1894 for skreddermester Carl Hansen

21 Akersgata 21 Astoria hotell (ark. Michalsen & Michalsen) oppført 1928–30. Tildelt Houens fonds diplom 1930.[11][12] Nå kontorbygg for Stortinget).[2][13]

Karl Johan til Ring 1[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
26 Akersgata 26 Hoffskredder Reiersens gård, hjørnegård ved Karl Johans gate. Opprinnelig oppført 1850 med tre etasjer. Om- og påbygget til fire etasjer ved Paul Due i 1875. Nyrenessanse. Opprinnelig hovedsakelig en boliggård, og det har også vært hotell her. I dag en utpreget forretningsgård, inkludert butikkutsalg.[14][15]
32 Akersgata 32 Forretningsgård (ark. Eindride Slaatto) i åtte etasjer oppført 1932. Butikklokaler i to nederste etasjer, for øvrig kontorer.[12][16]
34 Akersgata 34 Forretningsgård (ark. Jørgen Berner) oppført 1931. Inneholdt opprinnelig trykkeri og kontorer for Tidens Tegn, oppført i tilknytning til eldre bygg på indre del av tomten.[12] Etter krigen overtatt av VG, som flyttet over til nr. 55 i 1994.[2][17]
38 Akersgata 38 Centralteatret, i et bygg tegnet av Herman Backer og oppført i 1890, ombygget til teater 1897 ved Henrik Bull. Fasade endret til funkis ved Jens Dunker i 1934.
40 Akersgata 40 Gamle regjeringsbygning eller G-blokken, opprinnelig tegnet av Stener Lenschow, men tegnet om av Henrik Bull, som var utførende arkitekt. Oppført 1901–04 og tildelt Houens fonds diplom 1904. Tatt i bruk av Finansdepartementet 1906. Opprinnelig tenkt som den ene fløyen i et H-formet bygg.[18] Hadde tidligere nr. 42.[19]
42 Akersgata 42 Høyblokken i Regjeringskvartalet (ark. Erling Viksjø), ferdigstilt 1958
44 Akersgata 44 Her stod Y-blokken i Regjeringskvartalet fra 1969 til den ble revet i 2019–20.
51 Akersgata 51 Forretningsgård oppført for Aftenposten 1964. Da avisen flyttet ut i 2003, ble gården ombygget og rehabilisert, med gjenåpning i 2007.[2]
55 Akersgata 55 VG-huset, forretningsgård (ark. Lund & Slaatto) oppført 1994, tildelt Houens fonds diplom 2000.[2]

Ring 1 til Sankt Olav[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
60 Akersgata 60 Trefoldighetskirken, opprinnelig tegnet av Alexis de Chateauneuf og oppført 1850–58 med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt.
65 Akersgata 65 Maltheby, murgård i tre etasjer (ark. Johan Henrik Nebelong) oppført 1843–44 av og for byggmester Nestor Malthe. Opprinnelig byens største privateide gård, med et forseggjort inngangsparti inntil 1860-årene. I sin tid regnet som en av byens fineste leiegårder. Arkitekten var blant leieboerne i 1840-årene, og blant andre tidlige beboere var Henrik Ibsen og Camilla Collett. Omfatter også Teatergata 1.[20][21][22]
65B Akersgata 65B Leiegård (ark. Nestor Thomassen) i fire etasjer oppført 1873 for malermester C. Dahl. Enkel nyrenessanse med pilastre i midtpartiet. Pusset fasade.[23]
67 Akersgata 67 Thaulandgården (ark. Anselm Liljeström), hjørnegård ved Keysers gate oppført 1870. Tre etasjer i pusset tegl, brukket hjørne.[24][25]
74 Akersgata 74 Adventkirken Betel

Bilder[rediger | rediger kilde]

  • Øvre del av Akersgata. T.v. leiegården Maltheby fra 1844; t.h. Trefoldighetskirken

  • Akersgatas øvre del mot Sankt Olav domkirke, ca. 1900

  • Akersgata 1-15, fotografert fra krysset med Rådhusgata april 1938. På rivningstomta til høyre (Akersgata 2) ble det anlagt parkeringsplass i tilknytning til en bensinstasjon som sto fram til midt på 1990-tallet

  • Regjeringskvartalet Akersgata 64.jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo kommunes bydelsoversikt
  2. ^ a b c d e f g h Oslo byleksikon: Akersgata
  3. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 8.
  4. ^ Christiania oppmålingsvesen: Kart over Christiania 1896, kartblad 5 (Oslo kommune)
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Akersgaten 7-9 (Arkitekturhsitorie.no)
  6. ^ (no) «Akersgata 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Metropol Jazz Center (Popsenteret: Museum for populærmusikk)
  8. ^ Aktuelt: Dokumenterar det skeive utelivet for første gang (Universitetet i Bergen)
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Pleymgården, Akersgaten 11 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ (no) «Romedalsgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Carl Christian August Michalsen (1869-1940) (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 9.
  13. ^ (no) «Astoriagården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Hoffskredder Reiersens gård, Akersgaten 26 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ (no) «Hoffskredder Reiersens gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Akersgata 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Verdens Gang – Akersgata 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Finansdepartementet, Akersgaten 42 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 5 (Oslo kommune)
  20. ^ Oslo byleksikon: Maltheby
  21. ^ Alf Næsheim (1987). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. Oslo: Schibsted. s. 34. ISBN 82-516-1093-1. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Maltheby, Akersgaten 65/Teatergaten 1 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Akersgaten 65b (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Thaulandgården, Akersgaten 67 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ Alf Næsheim (1987). «Konditorgården i Akersgaten». Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 4. Oslo: Schibsted. s. 20. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Akersgata_(Oslo)&oldid=21712039»