Agrarparti
Et agrarparti eller bondeparti er et politisk parti som særlig arbeider for å fremme bøndene og landsbygdas økonomiske og kulturelle interesser. Agrarpartiene i Norden plasserer seg selv i det ikke-sosialistiske politiske sentrum, og de regnes som en egen partifamilie i sammenlignende politikk.[1][2][3][4]
Agrarpartiene oppstod først på 1900-tallet i Norden, Baltikum og enkelte land i Sentral- og Øst-Europa. Seymour Martin Lipset og Stein Rokkan har forklart agrarpartienes fremvekst med det selveiende familiejordbrukets stilling i disse landene, et motsetningsforhold mellom by og land, og lite katolsk innflytelse.[5]
Noen av agrarpartiene, særlig i Sentral- og Øst-Europa, gikk opp i autoritære nasjonalistiske eller fascistiske bevegelser i mellomkrigstiden, og har i liten grad gjenoppstått i moderne tid.[1][6] De nordiske agrarpartiene har, sammenlignet med partier på kontinentet, vært mer liberalt forankret og operert i stabile demokratier.[1][4]
David Arter skiller mellom klasseforankrede agrarpartier, som de nordiske senterpartiene, og populistiske agrarpartier, som Finlands landsbygdsparti (en forløper til Sannfinnene) og National Party of Australia.[7]
Liste over agrarpartier
[rediger | rediger kilde]Norden
[rediger | rediger kilde]
Norge: Senterpartiet (stiftet 1920 under navnet Bondepartiet)[1][3]
Danmark: Venstre (stiftet 1870), som også tilhører den liberale partifamilien[1][3]
Sverige: Centerpartiet (stiftet 1913 under navnet Bondeförbundet)[1][3]
Finland: Centern (stiftet 1906 under navnet Agrarförbundet)[1][3]
Island: Framsóknarflokkurinn (stiftet 1916 som en fortsettelse av Bændaflokkurinn)[1][3]
Åland: Åländsk Center (stiftet 1976)
Baltikum
[rediger | rediger kilde]
Estland: Det estiske senterpartiet, tidligere også Estlands folkeunion[6]
Latvia: Den latviske bondeunionen
Litauen: Det litauiske forbundet av bønder og grønne
Sentral- og Øst-Europa
[rediger | rediger kilde]
Polen: Det polske folkepartiet (PSL)[1][6]
Ungarn: Det uavhengige småbrukerpartiet (FKgP)[6]
Romania: Det kristendemokratiske nasjonale bondepartiet (PNȚCD)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i Thorlakson, Lori (2006). «Agrarian Parties». I Fitzpatrick, Tony, Kwon Huck-ju, Manning, Nick, Midgley, James og Pascall, Gillian. International Encyclopedia of Social Policy (på engelsk). Routledge. s. 15–17. ISBN 978-1-136-61004-2.
- ^ Arter, David (1999). «The historic strengths of the five main types of party». Scandinavian Politics Today (på engelsk). Manchester og New York: Manchester University Press. s. 76–79. ISBN 0-7190-5132-0.
- ^ a b c d e f Arter, David (red.) (2001). From Farmyard to City Square? The Electoral Adaptation of the Nordic Agrarian Parties (på engelsk). Ashgate. ISBN 0-7546-2084-0.
- ^ a b Ruostetsaari, Ilkka (2007). «Restructuring of the European Political Centre: Withering Liberal and Persisting Agrarian Party Families». I Cotta, Maurizio og Best, Heinrich. Democratic Representation in Europe: Diversity, Change, and Convergence (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 223–227. ISBN 978-0-19-923420-2.
- ^ Lipset, Seymour Martin og Rokkan, Stein (red.) (1967). Party Systems and Voter Alignments: Cross-National Perspectives (på engelsk). New York: The Free Press. s. 45.
- ^ a b c d Lie, Svenn Arne (2004). «Agrarpartiene i det nye Sentral- og Øst-Europa: Avkollektiviseringsmodellen og fremveksten av agrarpartier i Polen, Ungarn og Estland etter 1989». Nordisk Østforum. 18 (4): 495–496 og 499–502. doi:10.18261/ISSN1891-1773-2004-04-06.
- ^ Arter, David (2023). «‘Bigwig hatred’ and the emergence of the first Scandinavian agrarian‐populist party». Scandinavian Political Studies (på engelsk). 46: 146–149. doi:10.1111/scps.12251.