Telemarkskanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Telemarkskanalen
Telemarkskanalen
Vannveien i Telemarkskanalen går mellom Dalen ved innsjøen Bandak i vest og byen Skien i øst.
Lengde 105 km
Høydeforskjell 72 m
Antall sluser 18
Byggeår 1854 – 1892
Kapasitet
Skipslengde 31,4 m
Skipsbredde 6,6 m
Dypgående 2,5 m
Fri seilingshøyde 16 m

Koordinater: 59°18′8″N 9°12′9″Ø Telemarkskanalen er vannveien fra Skien til Dalen i Telemark med tre kanaler med sluseanlegg i Telemarksvassdraget.

Norsjø–Skienkanalen, med slusene i Skien og ved Løveid ble bygget i perioden 18541861, og er den eldste av de to kanalene. Denne kanalen forbinder Norsjø med Bryggevannet i Skien, og med Frierfjorden i Bamble. Elvestrekningene mellom Norsjø og Frierfjorden heter Farelva (en sidegrein av denne ved Skotfoss, der kanalløpet går, heter Meierelva) og Skienselva, som i Porsgrunn går under navnet Porsgrunnselva.

Bandak-Norsjøkanalen er den andre opprinnelige kanalen og ble åpnet i 1892. I Europa ble denne kanalen i europeiske reisehåndbøker betegnet som et «verdens åttende underverk» da den var ferdig. De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene langs Bandakkanalen heter Bandak, Strauman, Sundkilen, Kviteseidvatn, Fjågesundstraumen, Flåvatn, Straumen, Apalnesfjorden, Eidselva og Norsjø. De store innsjøene langs Bandakkanalen (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) kalles Vestvannene.
Bandak-Nordsjøkanalen ble fredet fra 19.juni 2017.[1]

Tradisjonelt har man også omtalt vannveien fra Heddalsvatnet ned Sauarelva til Norsjø ved Ulefoss som «Østkanalen». «Kanal» er i denne sammenheng objektivt en feil betegnelse, ettersom en kanal er gravd ut av mennesker, enten mellom eller langs vassdrag. Betegnelsen er likevel funksjonell, og altså et historisk faktum.

Fløtningskanal[rediger | rediger kilde]

Båt inn i Ulefoss sluser i Eidselva ved Ulefoss tidlig på 1930-tallet. De to løftekamrene stod ferdig i 1892. Flåtene med stokker ved sagbruksanleggene på den regulerte sagsida av elva ble sluset kontrollert gjennom kanalen, mens vannet fosser forbi på den andre. Fossen, skogen og malmen la grunnlag for omfattende industri på stedet.
Tømmer ved Løveid sluse i Norsjø–Skienkanalen, den første delen av Bandakkanalen som ble bygd 1854–1861. Kanalen ble anlagt for transport av varer og passasjerer, for tømmerfløting og for å motvirke flom.

Bandakkanalen ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, tømmerfløting og for å motvirke flom. Dette siste ved at man slapp de store tømmervasene av stokker som samlet seg i de trange delene av elveløpene, for eksempel i Steinfoss og Vrangfoss, og som demte opp vannet, slik at det satte betydelige innmarksarealer i Lunde under vann.

Tømmerstokkene ble tradisjonelt merket med merkeøks med skogeierens merke, og ble så sendt nedover vassdraget på egen hånd (som «løstømmer»), for så å bli samlet opp ved sagbrukene på Ulefoss og i Skien. Her ble tømmermerkene registrert og stokkenes volum målt, og kvantumet ble ført inn i protokollen på skogeierens navn, for senere oppgjør.

Etter kanaliseringen ble tømmeret samlet i flåter, som kunne sluses ned kontrollert. Dette var et stort fremskritt. Den gammeldagse fløtingen av drivende enkeltstokker påførte nemlig skogeierne store økonomiske tap, både fordi stokker forsvant (sank eller ble ødelagt i vasene) og fordi stokkene kunne bruke flere år på turen ned til sagbrukene, noe som førte til pengemessige tap, ved at skogeierne ikke fikk inn tømmeroppgjør før lang tid i etterkant.

Ferdselsåre[rediger | rediger kilde]

«Kristiania-Bergen over Skien-Bandakkanalen-Haukelid-Odda», kart fra 1902 som blant annet viser antall sluser og høyde-og lengdeprofil for kanalanlegget.
Slusene ved Vrangfoss på 1880-tallet. Anlegget i Bandak-Norsjøkanalen i Eidselva (Lundeelva) mellom Flåvatnet og Norsjø er del av Telemarkskanalen. Kanalen forbi juvet ble bygd 1887–1882 og består av fem løftekamre.
Nedre sluseport i Lunde sluse i elva Straumen ved tettstedet Lunde i Nome kommune. Anlegget sto ferdig i 1892. Slusekammeret har en løftehøyde på tre meter.
Passasjerbåten MS «Henrik Ibsen» i sluseanlegget ved Vrangfoss. Slusene åpnes og lukkes fortsatt manuelt.
Kanaldamperen «Telemarken» ved Ulefoss på kanalstrekningen mellom Norsjø og Bandak juni 1902.
MS «Victoria» ved Sundkilen bru i Kviteseid.

I Telemarkskanalen er det 8 sluser som tilsammen består av 18 slusekammer (løftekammer). Vannveien mellom Skien og Dalen i Telemark er 105 km lang og har en høydeforskjell (løftehøyde) på 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 m. Passasjerbåtene MS «Henrik Ibsen» og MS «Victoria» går i turisttrafikk fra Skien til Dalen (og Dalen Hotell) i Tokke kommune. Båtene tar på sine daglige turer opp og ned kanalen avstikkeren inn Sundkilen til Kviteseidbyen. MS «Victoria» har trafikkert Telemarkskanalen siden 1882.

Sluseoversikt:

Sluse Løftehøyde Kammer Slusetid
Skien sluse 5 m 1 stk 20 min
Løveid sluse 10,3 m 3 stk 35 min
Ulefoss sluser 10,7 m 3 stk 40 min
Eidsfoss sluser 10 m 2 stk 30 min
Vrangfoss sluser 23 m 5 stk 60 min
Lunde sluse 3 m 1 stk 15 min
Kjeldal sluse 3 m 1 stk 15 min
Hogga sluser 7 m 2 stk 25 min

Maksimummål for trafikk i Telemarkskanalen:

Måleenhet > Meter Fot Merknader
Mastehøyde 16 52,5 12,8 m Ulefoss–Dalen
Lengde 31,4 100
Bredde 6,6 21
Kjøldybde 2,5 8

Båter[rediger | rediger kilde]

Dampbåtene «Vrangfos» fra 1913 og «Victoria» fra 1882 gjennom råken på Heddalsvatnet ved Notodden i 1929.

De første båtene som trafikkerte vannene var hjuldampere. Disse var imidlertid for brede for de nye kanalene.[2]

Båter i fart på Telemarkskanalen:

type navn byggeår aktiv i Telemarkskanalen foto
Hjuldampere DS «Statsraad Stang» 1852–1871
DS «St. Olaf» 1852–før 1890
Passasjerbåter DS «Amtmand Aall» 1862–1882
DS «Nordsjø»[3] 1868 1868– DS Nordsjø - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap002.jpg
DS «Løveid» 1870–1940 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap028.jpg
DS «Victoria» (i dag MS «Victoria») 1882 1882– Victoria ankommer Lunde.jpg
DS «Inland»[4] 1876 1882–1956 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap046.jpg
DS «Telemarken»[5] 1876 1876–før 1961 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap029.jpg
DS «Bratsberg» 1884 1884–1908 Dalen, Telemarken - NB MS G4 0203.jpg
DS «Henrik Ibsen»[6] 1907–1917 Henrik Ibsen 1915 - no-nb digifoto 20140703 00056 NB NS NM 06282.jpg
DS «Aasmund Vinje» 1906–1920 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap053.jpg
MS «Henrik Ibsen» 1907 1992– MS Henrik Ibsen.jpg
Små lokalbåter[7] DS «Hitterdal»
DS «Sirius»
DS «Sverre»
DS «Sand» Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap030.jpg
Lastebåter DS «Dyre Vaa»[8] 1903 1903–1968 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap059.jpg
DS «Notodden»[9] 1871 1908–1925 Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap056.jpg
DS «SterkeNils»[10] 1913 1913–1923 DS Sterke Nils - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap054.jpg
Slepebåter «Træk»
«Elvprinsen»
«Ulefos»
«Rusla»
«Gamle Stærk»
«Nye Stærk»

Storstraum-Småstraumkanalen[rediger | rediger kilde]

Den tredje av kanalene i Telemark ligger i Vrådal i Kviteseid kommune, og forbinder Vråvatn og Nisser i Arendalsvassdraget. Denne kanalen har to sluser, Storstraum sluse og Småstraum sluse, og gir mulighet for båtturer helt fra Treungen syd i Nissedal, til Vråliosen vest i Vråvatn. Denne forbindelsen regnes vanligvis ikke inn i Telemarkskanalen, siden det dreier seg om et helt annet vassdrag.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kanalen er Telemarks tusenårssted.

Arkivet etter Telemarkskanalen[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Skien -Telemarkens Dampskipsselskap (Arkivverket) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og last. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg, og er på lista over Norges dokumentarv.

Fredning[rediger | rediger kilde]

Bandak-Nordsjøkanalen ble fredet som teknisk kulturminne av riksantikvaren 19. juni 2017. I tillegg til selve kanalkonstruksjonen er også seks sluser og åtte kaier med i ferdningen.

Annet[rediger | rediger kilde]

Søndag 26. august 2012 sendte NRK programmet Telemarkskanalen minutt for minutt.[11]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]