Bandak–Norsjøkanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bandak–Norsjøkanalen
Telemarkskanalen Vrangfoss sluser.jpg
FylkeTelemark
TypeSkips- og fløtingskanal
Lengde83,3 (17,5)[1] km
FraDalen (Bandak)
TilUlefoss (Norsjø)
VassdragSkiensvassdraget (Vest-vassdraget)
Høydeforskjell56,7[1] m
Antall sluser14 + 1
SluseanleggHogga sluser (2)
Kjeldal sluse (1)
Lunde sluse (1)
Vrangfoss sluser (5 + 1)
Eidsfoss sluser (2)
Ulefoss sluser (3)
Byggeår1887–1892
Kapasitet
Skipslengde31,4[1] m
Skipsbredde6,6[1] m
Dypgående2,5[1] m
Fri seilingshøyde12,8 m

Bandak–Norsjøkanalen
59°17′0″N 9°16′0″E

Bandak–Norsjøkanalen (BNK) eller Bandakkanalen er den nyeste og høyestliggende kanalen som sammen med Norsjø–Skienkanalen utgjør Telemarkskanalen. Kanalen ligger i Vest-vassdraget, en sidegren av Skiensvassdraget og gir en forbindelse fra «Vestvannene» (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) via Eidselva til Norsjø og den allerede eksisterende Norsjø–Skienkanalen. Kanalen ble bygget mellom 1887 og 1892 og har seks sluseanlegg med til sammen 14 slusekamre og ett flomkammer med en total høydeforskjell på 56,7 meter. Den kanaliserte strekningen langs Eidselva er på 17,5 km, mens den totale transportstrekningen mellom Dalen i enden av Bandak i vest og Ulefoss ved Norsjø i øst er på 83,3 km, 100 km om man regner helt til Skien.

Fra kanalens åpning og flere tiår framover var den hovedtransportåren mellom Vest-Telemark og Grenland. Passasjertrafikken med rutebåt ble lagt ned i 1956, mens godstrafikken holdt på helt til 1980-årene. I 1962 ble det startet sesongbasert turisttrafikk til erstatning for den tidligere passasjertrafikken, og opp gjennom årene har denne trafikken sammen med fritidsbåttrafikk overtatt kanalen helt. Kanalen blir ikke lenger holdt åpen vinterstid.

I forbindelse med 125-årsjubileet ble kanalen fredet av Riksantikvaren 19.juni 2017. I fredningsvedtaket inngår foruten de seks sluseanleggene med tilhørende slusevokterboliger også bryggeanleggene ved Ulefoss, Strengen, Kviteseid, Spjotsodd, Smeodden, Lårdal, Bandaksli og Dalen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e NOU 1977, s. 6–7
  2. ^ «Pressemelding: Bandakkanalen i Telemark fredet». Riksantikvaren. 19. juni 2017. Besøkt 13. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]