Kvadet om Helge Hjorvardsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Manuskriptside fra Eddadiktene i Codex Regius

Kvadet om Helge Hjorvardsson (Helgakviða Hjörvarðssonar), er et norrønt dikt, sannsynligvis av norsk opprinnelse, som finnes i samlingen av heltekvad i den Den eldre Eddas håndskrift Codex Regius (Kongens bok) og inngår i en trilogi sammen med Det første kvadet om Helge Hundingsbane og Det andre kvadet om Helge Hundingsbane. Kvadet dateres av filologen Finnur Jónsson til siste halvpart av det 10. århundre[1].

Innhold[rediger | rediger kilde]

Det er bevart 43 vers av diktet som er bundet sammen med noen innskutte prosatekster. Versene stammer sannsynligvis fra to eller flere opprinnelige dikt. Det innledes med en prosatekst om den mytiske kong Hjorvard (Hjörvarð) som sender Atle, en av sine menn, avgårde for å fri for seg til den vakre Sigrlinn, datter av kong Svåvne. De første diktstrofene er en dialog mellom Atle og en fugl som spår om Atles ferd. Frieriet avslås av Svåvnes jarl Frånmar (Fránmarr) som også er Sigrlinns fosterfar. Senere drar Atle og Hjorvard selv på en ny frierferd som ender med at Frånmar - som er omskapt til en fugl - blir drept av Atle, og Hjorvard får sin Sigrlinn mens Atle gifter seg med Frånmars datter Ålov. Hjorvard og Sigrlinn fikk sønnen Helge som er diktets hovedfigur.

Etter denne sekvensen på 11 vers kommer en ny historie, Rimgjerdmål (Hrímgerðarmál) om Helge og Atle som hadde drept jotnen Hate og blir konfrontert med Hates datter, gygren Rimgjerd. De skjeller hverandre ut i grove ordelag og tvetydige uanstendigheter helt til diktet avsluttes i samme stil som gudediktet Allvismål med at jotunkvinnens oppmerksomhet avledes av Atle og Helge helt til sola rinner og Rimgjerd blir til stein i solskinnet. Finnur Jónsson hevder at denne sekvensen, vers 12 til 30, er et separat dikt. Dette framgår både av innholdet og av at diktet er skrevet i et annet versemål enn resten (ljoðaháttr).

Den siste delen - vers 31 til 43 - betraktes som flere bruddstykker av et kvad. Helge har dratt til kong Eylime (i Danmark?) og blitt forlovet med kongens datter, valkyrien Svåva (Sváfa). Helges bror Hedin (Heðinn) forledes til å avgi et brageløfte om å gifte seg med sin brors utkårede. Dette brageløftet skal være forledet av det som tolkes som Helges fylgje, et forvarsel om Helges død. I hærferd blir Helge utfordret til holmgang av Alfr - en sønn av Hroðmar som Atle og Helge hadde drept som hevn for hans herjing i Sigrlinns rike, og han får banesår. Svåva hentes for å møte sin forlovede Helge før han dør, og han oppfordrer henne til å gifte seg med broren Hedin. Dette avslår Svåva:

Mælt eg hadde
i Munarheim
då Helge meg raust
ringar ga
at aldrig godviljug,
om eine eg vart,
ei ukjend kjempe
i armen eg tok.[2]

Diktet avsluttes med en prosalinje om at Helge og Svåva skal gjenfødes.

Datering[rediger | rediger kilde]

Finnur Jónsson daterer diktet på denne måten: «Ældre end fra midten af det 10. årh. er det sikkert ikke. Hele dets indretning og sprogtone synes at være yngre end de ældste - mytiske - digtes.» Spesielt peker Finnur på henvisningen i diktet til landsforvisning av en fyrste som noe som naturlig forekommer. Men noe slikt tilfelle kjennes ikke historisk før forvisningen av Eirik Blodøks i 935, og det ble flere tilfeller av dette rundt midten av 900-tallet.

Rimgjerdmål daterer Finnur til noe senere på 900-tallet ut fra en henvisning til «jernbeslåtte skip». Jernbeslag på skipene kjennes ikke før Eirik jarls skip Járnbarði som omtales i Heimskringla.

Dikterisk verdi[rediger | rediger kilde]

Finnur Jónsson mener diktet holder en høy kunstnerisk kvalitet - han bruker uttrykket «fortræffelig». Karakterskildringene av personene er godt tegnet, dette gjelder både brødrene Helge og Hedin og ikke minst beskrivelse av dobbelheten i Svåvas liv som valkyrie og som Helges elskede. Også versene med gygren Rimgjerds grovheter og uanstendigheter passer godt i denne jotunkvinnens munn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1
  2. ^ Kvedet om Helge Hjorvardsson, vers 42, til nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Eddakvede, til nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund, Norrøne bokverk 21, Det norske samlaget (1974), s 101

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Kvädet om Helge Hjorvardsson – originaltekst