Klaus Barbie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klaus Barbie
Klaus Barbie.jpg
FødtNikolaus Barbie
25. okt. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bad Godesberg[4]Rediger på Wikidata
Død25. sep. 1991[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Lyon[6], Pierre-Bénite[4]Rediger på Wikidata
Leukemi
Beskjeftigelse Offiser, krigsforbryter, torturistRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, BoliviaRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata
Utmerkelser Jernkorset, KrigsfortjenestekorsetRediger på Wikidata
TroskapTyskland
Bolivia
VåpenartWaffen-SS
Tjenestetid19331945
EnhetGestapo
Dømt forDrap, forbrytelser mot menneskeheten
Deltok iAndre verdenskrig
IMDbIMDb

Nikolaus «Klaus» Barbie (født 25. oktober 1913 i Bad Godesberg, død 25. september 1991 i Lyon) var en tysk krigsforbryter. Under andre verdenskrig var Barbie sjef for Gestapo i Lyon, der han stod bak drap, tortur og deportasjoner, noe som ga han tilnavnet «slakteren fra Lyon»

I 1987 ble han dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og deportasjon av 800 jøder og motstandsfolk til Auschwitz [7][8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Barbie var sønn av Nikolaus Barbie og Anna Hees, som ble gift året etter hans fødsel. Familien kom fra Merzig i Saar, nær den tyske grensen mot Frankrike. Hans forfedre på farssiden gikk sannsynligvis tilbake til en fransk familie ved navn Barbier som hadde forlatt Frankrike under den franske revolusjon. Faren var en voldelig alkoholiker, som hadde fått varige skader etter å ha blitt såret i slaget ved Verdun under første verdenskrig.

I 1934 tok Barbie abitur ved Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Trier. Etter dette ble han medlem av Hitlerjugend og adjutanten til den lokale partilederen. I 1935 traff han Heinrich Himmler og ble kort tid etter medlem av SS og SD.

I Nederland[rediger | rediger kilde]

I 1940 okkuperer tyskerne Nederland og Barbie ankom Amsterdam 29. mai, der han tjenestegjorde i Sentralkontor for jødisk utvandring (Tysk: Zentralstelle für jüdische Auswanderung) frem til mars 1942. I november 1940 ble han forfremmet til SS-Obersturmführer. I Nederland var Barbie særlig engasjert i forfølgelse og tortur av frimurere.[9]

I Frankrike[rediger | rediger kilde]

I november 1942 ble han utnevnt til sjef for Gestapo i Lyon, i tyskokkuperte Frankrike. Han var dermed underordnet kommandanten for Sicherheitspolizei og SD i Lyon (Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD).

Han utførte sine oppdrag med stor grusomhet, og en rekke overlevende ofre har fortalt at de husker at han lo stille mens han torturerte dem.[10] Han leide suite 68 i tredje etasje i Lyons Hotel Terminus og holdt der orgier av uutsigelig avskyelighet (Barbies biograf Tom Bower). Barbie torturerte katolske prester med elektrosjokk, hengte de opp etter føttene, lot barn sulte og banket dem opp. Nakne kvinner ble slått til bevisstløshet, voldtatt og misbrukt ved at man tvang dem til seksuell omgang med hunder.

Barbie forfulgte den franske motstandsbevegelsen, blant annet torturerte og drepte han egenhendig motstandsmannen Jean Moulin, Charles de Gaulles personlige representant i den franske motstandsbevegelsen.[11]

I april 1944, etter ordre fra Barbie, ble 44 jødiske barn fra et barnehjem i Izieu deportert til Auschwitz. Ingen av barna overlevde.[12]

Det er antatt at Barbie var direkte ansvarlig for 14000 dødsfall, ved drap og deportasjoner.[13]

I CICs tjeneste[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble Barbie rekruttert av de amerikanske myndigheter for arbeid innen kontraspionasjen Counter Intelligence Corps (CIC). Barbie fikk forhøre fanger på amerikanske baser. Franskmennene visste imidlertid at Barbie fantes i den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland.

I Bolivia[rediger | rediger kilde]

I 1951 fikk Barbie hjelp av CID til gå under jorden og flykte til Bolivia, der han bosatte seg i hovedstaden La Paz under navnet Klaus Altmann.[7] Ved to rettssaker i Lyon, i 1952 og 1954, ble Barbie dømt til døden in absentia.[14][15]

I 30 år levde han i skjul i Bolivia, der han bisto flere diktaturregimer med opplæring i å torturere og avhøre opposisjonelle. Det spekuleres i om Barbie hjalp CIA med å fange Che Guevara i 1967.[16]Han gjennomførte også et stort våpenkjøp av stridsvogner fra Østerrike til den bolivianske armé. Disse kom senere til anvendelse i et statskupp mot den folkevalgte regjeringen, et kupp orkestrert av Luis García Meza Tejada i 1980. I perioden han oppholdt seg i Bolivia, var Barbie også i tjeneste for Vest-Tysklands etterretningstjeneste, Bundesnachrichtendienst.[10]

Rettssak og fengsel[rediger | rediger kilde]

Serge og Beate Klarsfeld avslørte i 1971 at Barbie levde i skjul i Bolivia.[17] Etter intensive forhandlinger med den bolivianske regjeringen ble Barbie i 1983 utlevert til Frankrike. I 1987 ble han stilt for retten anklaget for forbrytelser mot menneskeheten ettersom hans krigsforbrytelser var foreldede. Domstolen anså det å være bevist at Barbie var ansvarlig for deportasjonen av 842 franske jøder og motstandsmenn til Auschwitz.[18] Den 4. juli 1987 ble Barbie dømt til livsvarig fengsel. Hans forsvarer var den berømte fransk-algeriske advokaten Jacques Vergès.[19] Fire år senere ble han rammet av leukemi og døde 77 år gammel i sin fengselscelle.[18]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Hammerschmidt: Deckname Adler - Klaus Barbie und die westlichen Geheimdienste. S. Fischer, Frankfurt am Main 2014, ISBN 978-3-10-029610-8.
  • Peter Hammerschmidt: Die Tatsache allein, daß V-43 118 SS-Hauptsturmführer war, schließt nicht aus, ihn als Quelle zu verwenden. Der Bundesnachrichtendienst und sein Agent Klaus Barbie. In: Zeitschrift für Geschichtswissenschaft. (ZfG), 59. Jahrgang, 4/2011. Metropol-Verlag, Berlin 2011, S. 333–349. (online)
  • Walther Fekl: Affaires Barbie / Bousquet / Touvier / Papon. In: Bernhard Schmidt, Jürgen Doll, W. F., Siegfried Loewe, Fritz Taubert (Hrsg.): Frankreich-Lexikon. 2. Auflage. Erich Schmidt, Berlin 2005, ISBN 3-503-06184-3, S. 39 ff.
  • Horst J. Andel: Kollaboration und Résistance. Der Fall Barbie. Herbig, München 1987, ISBN 3-7766-1508-7. (Ullstein,Berlin 1995, ISBN 3-548-33199-8)
  • Tom Bower: Klaus Barbie. Lyon, Augsburg, La Paz. Karriere eines Gestapo-Chefs. Berlin 1984, ISBN 3-88022-295-9. (Erstausgabe: Klaus Barbie, the Butcher of Lyons. Michael Joseph, London 1984, ISBN 0-7181-2327-1)
  • Richard J. Golsan (utg.): Memory, the Holocaust, and French Justice. The Bousquet and Touvier Affairs. Dartmouth College, University Press of New England.
  • Eberhard Jäckel o. a. (utg.): Enzyklopädie des Holocaust: die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden. Argon, Berlin 1993, ISBN 3-87024-300-7.
  • Erwin Nippert: Der Henker von Lyon. I: Erwin Nippert: Die Maske des Kunsthändlers. Ereignisse, Tatsachen, Zusammenhänge. Militärverlag der DDR, Berlin 1983. (erw. Auflage. 1985, ISBN 3-327-00830-2; S. 75–121) (ursprünglich Illustrierten-Berichte mit Fotos und Dokumenten)
  • Thomas Schnitzler: Klaus Barbie in Trier – auf den Spuren einer NS-Kriegsverbrecherkarriere: mit einem Anhang autobiografischer Dokumente. In: Neues Trierisches Jahrbuch. 45 (2005), S. 101–126.
  • Paul Dreyfus: Die Resistance. Geschichte des französischen Widerstands. Heyne, München 1979, ISBN 3-453-48050-3. (journalistisch; der Autor erzählt, er habe Barbie 1976 in La Paz gesprochen, Inhalt des angeblichen Gesprächs. S. 90–102)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Klaus-Barbie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 11. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016886, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 27. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  8. ^ «Klaus Barbie». Store norske leksikon. 3. september 2019. Besøkt 1. august 2021. 
  9. ^ Der Spiegel: Der Schlächter von Lyon: Klaus Barbie und die französische Kollaboration (II) Heinz Höhne, 1987, 20, =11. mai 1987, s. 190—213, lest 22. november 2012)
  10. ^ a b SPIEGEL, Klaus Wiegrefe, Georg Bönisch, DER. «From Nazi Criminal to Postwar Spy: German Intelligence Hired Klaus Barbie as Agent». www.spiegel.de (engelsk). Besøkt 1. august 2021. 
  11. ^ «Klaus Barbie – The Butcher of Lyon». Holocaust Research Project. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 8. oktober 2011. 
  12. ^ Cobb, Matthew (2009). «Hopes and fears». The Resistance. London: Simon & Schuster. s. 208. ISBN 978-1-84739-156-8. «The Gestapo arrived, sent from Lyons by Klaus Barbie. Forty-four children and seven staff members were arrested. All of them, except for one classroom assistant, where killed by the Nazis.» 
  13. ^ «1987: Nazi war criminal Klaus Barbie gets life» (engelsk). 3. juli 1987. Besøkt 1. august 2021. 
  14. ^ Interagency Working Group (IWG): Analysis of 1947–1951. Investigative Records Repository (IRR) File of Klaus Barbie
  15. ^ «The Trial of Klaus Barbie». Jewish Virtual Library (engelsk). The American-Israeli Cooperative Enterprise. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 8. oktober 2011. 
  16. ^ The Observer/The Guardian: Barbie 'boasted of hunting down Che'
  17. ^ «France decorates couple who found Nazi war criminal Klaus Barbie». BBC News (engelsk). 9. oktober 2018. Besøkt 1. august 2021. 
  18. ^ a b Painton, Frederick (13. juli 1987). «France A Verdict on the Butcher». Time (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2011. Besøkt 10. oktober 2011. 
  19. ^ Dagbladet: «Djevelens advokat» er død

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]