Operasjon Bernhard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedinngangen til Sachsenhausen, der falskmyntneriet ble utført.

Operasjon Bernhard var en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig. Planen gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske 5-, 10-, 20- og 50-pundsedler. Det er den største falskmyntneroperasjonen i historien. Den har vært brukt som basis for bøker, TV-serier og senest for den Oscar-vinnende filmen Falskmyntnerne i Sachsenhausen (Die Fälscher) fra 2007.

Historien[rediger | rediger kilde]

Adolf Burger viser frem en av sedlene som ble produsert.

Planen ble ledet av, og oppkalt etter, SS-Sturmbannführer Bernhard Krüger, som samlet en gruppe på 142 fagpersoner innen trykkeri som skulle arbeide som falskmyntnere, først fra fangene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og siden også fra andre leire, særlig Auschwitz. Arbeidet startet i 1942, og man begynte med å gravere de komplekse mønstrene i trykkeplatene, å utvikle det riktige, klute-baserte, papiret med de riktige vannmerkene og å knekke koden for å generere gyldige serienummer. Dette var et svært vanskelig arbeid, men da Sachsenhausen ble evakuert i april 1945, hadde man trykket 8 965 080 falske sedler med en samlet verdi på 134 610 810 pund. Sedlene blir regnet som noen av de beste forfalskningene som noen gang er laget, og er nesten umulige å skille fra ekte sedler.

Den opprinnelige planen var å destabilisere Storbritannias økonomi ved å slippe sedlene fra fly. Tanken var at selv om noen nok ville levere sedlene til myndighetene, ville mesteparten beholde dem. Denne planen ble ikke gjennomført, da Luftwaffe ikke hadde kapasitet til å gjennomføre dette, og siden operasjonen på tidspunktet dette ville vært aktuelt var under SS sin etterretningstjenestes styring. Fra slutten av 1943, ble omtrent en million sedler trykket hver måned. Mange ble overført fra SS-hovedkvarteret til et tidligere hotell nær Meran i Sør-Tyrol i Nord-Italia. Det har blitt hevdet at falske penger ble brukt for å finansiere løslatelsen av den arresterte, tidligere italienske diktatoren Benito Mussolini i 1943, men det er ingen beviser for dette.

Bank of England fikk vite om planen allerede i 1939, og oppdaget sedlene i 1943. De erklærte dem da som «the most dangerous ever seen», «de farligste som noen gang er sett». Funksjonærer oppdaget først falske penger i en bank i Tanger. Alle sedlene som ble produsert av Bank of England helt opp til 1940-tallet ble registrert i store, lærinnbundne protokoller som fremdeles finnes i bankens arkiver, og det ble oppdaget at ingen av sedlene var registrert der.

Falskmyntnerne vendte så oppmerksomheten mot amerikanske dollar, og produserte prøver av en side av hundredollar seddelen 22. februar 1945, med planer om å starte full produksjon dagen etter. Dette ble stoppet av Reichssicherheitshauptamt (Hovedkontoret for rikssikkerhet), som i stedet beordret at arbeidet skulle bli avsluttet og pressene demontert.

Brakker i Sachsenhausen. Falskmyntnerne var isolert i brakke 18 og 19, og fikk ikke ha kontakt med de andre fangene i leiren.

Da Sachsenhausen ble evakuert, ble falskmyntnerne flyttet til Redl-Zipf i Østerrike, en del av Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. I begynnelsen av mai 1945, ble de så beordret til Ebensee, der planen var å drepe dem. SS-vaktene hadde bare en lastebil i arbeidet med overføringen, så de måtte kjøre tre turer. På den tredje turen, brøt lastebilen sammen, og fangene måtte gå til Ebensee, hvor de kom frem 4. mai. Vaktene som passet på fangene fra de to første turene, flyktet da fangene i leiren gjorde opprør og nektet å bli flyttet inn i noen tunneler, hvor de mest sannsynlig ville blitt sprengt. Falskmyntnerne ble så spredt blant de andre fangene i Ebensee. Forsinkelsen av den tredje gruppen reddet på denne måten livene til alle, som et resultat av ordren om at alle falskmyntnerne skulle henrettes sammen.

Leiren i Ebensee ble frigjort av amerikanske styrker 6. mai 1945.[1] Minst to av fangene fortalte senere historien om falskmyntneriet i bokform, den jødiske slovakiske Adolf Burger og den norske jøden Moritz Nachtstern. Burgers memoarer ble utgitt på flere språk i Europa og på persisk. I 2009 kom den også på engelsk, under navnet The Devil's Workshop (Djevelens arbeidsrom).[2] Nachtstern gav, sammen med journalisten Ragnar Arntzen, ut sin bok Falskmyntner i blokk 19 i 1949. Den kom ut på nytt i 2006, da med tittelen Falskmyntner i Sachsenhausen.[3]

Fanger i Sachsenhausen.

Etter krigen satt major Krüger i britisk fangenskap i to år, før han ble overlevert til franskmennene som holdt ham i fangenskap i ett år. Han hevdet at han da ble bedt om å forfalske dokumenter, men nektet. Han ble sluppet fri i 1948, uten at det ble reist noen tiltale mot ham. På 50-tallet ble han fremstilt for en av-nazifiseringsdomstol, og det ble da fremført vitnemål fra tidligere fanger han hadde reddet i leiren. Senere fikk han jobb for selskapet som hadde produsert det spesielle papiret som ble brukt i Operasjon Bernhard. Han døde i 1989.

Da Det tredje riket hadde gått under, havnet store mengder falske pund i hendene på den jødiske motstandsbevegelsen, som brukte pengene til å kjøpe utstyr og bringe folk til Det hellige land, blant dem var Chaim Shurik, en polsk trykker som der skrev en tjuesiders artikkel om sine opplevelser som falskmyntner.[4]

Det blir antatt at mesteparten av sedlene som ble produsert, endte opp på bunnen av innsjøen Toplitz i nærheten av Ebensee, der de ble oppdaget av dykkere i 1959, men det dukket opp sedler i Storbritannia i mange år etter krigen, noe som gjorde at Bank of England tilbakekalte alle sedler større enn 5 pund, og ikke innførte større sedler før tidlig på 1960-tallet.

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Max Garcia, "Befreiung des KZ-Nebenlagers Ebensee: Neue historische Details." Zeitschrift des Zeitgeschichtemuseums Ebensee, 1998.
  2. ^ Adolf Burger. The Devil's Workshop. 2009. Frontline Books. ISBN 978-1-84832-523-4
  3. ^ Moritz Nactstern. Falskmyntner i Sachsenhausen. Hvordan en norsk jøde overlevde Holocaust, 2006, Spartacus forlag. ISBN 978-82-430-0363-7
  4. ^ Kalish, Jon. “The Counterfeit Saga(s): What Really Happened at Sachsenhausen?The Forward. 4. juli 2008. (Lest 2009-05-10)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]