Sprengstoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Advarselssymbol for sprengstoff

Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.

Noen sprengstoffer er følsomme overfor slag, f.eks. glyserolnitrat (nitroglyserin), mens andre først eksploderer når de blir utsatt for en mindre eksplosjon fra en tennsnor eller detonator.

Alminnelig krutt betegnes normalt ikke som sprengstoff, da det skal fordemmes, det vil si sperres inne i et hardt skall før det kan frembringe en kraftig eksplosjon.

Sprengstoff karakteriseres av sprengningstekniske data.

Eksempler på sprengstoffer:

Sprengstoffers anvendelse:

Brisant sprengstoff[rediger | rediger kilde]

Brisant sprengstoff henspiller på sprengsoffets egenskap som hurtig gassutvikler, det vil si rask detonasjon. Brisant sprengstoff er for eksempel TNT. Brisant sprengstoff er ikke brukbart i skytevåpen, på grunn av den svært hurtige detonasjonen, men brukes som sprengstoff i for eksempel granater og miner.

Laveksplosiver[rediger | rediger kilde]

Et laveksplosiv er et sprengstoff med lav brisans. Eksplosjonen beveger seg langsommere stoffet langsommere enn lydens hastighet.[1] Det mest kjente laveksplosivet er uten tvil svartkrutt, men også korditt er et laveksplosiv.[2] Et slikt stoff vil ikke være avhengig av å bli omgitt av en hylse for å eksplodere heller enn å brenne, men vil ikke produsere en sjokkbølge slik høyeksplosiver vil så lenge det ligger åpent.

Høyeksplosiver[rediger | rediger kilde]

Høyeksplosiver er en type sprengstoff der sjokkfronten beveger seg gjennom sprengstoffet raskere enn lydens hastighet – altså supersonisk hastighet. Høyeksplosiver detonerer med en hastighet på alt mellom tre til ni km/s. Høyeksplosiver brukes ofte innen gruvearbeid, demolering, og for militære formål.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Craig M. (2012). «Low Explosives & Powders». Pyronfo.com. Besøkt 22. november 2015. 
  2. ^ Freemantle, M. (2013). Gas! Gas! Quick boys : how chemistry changed the First World War (Pocket utg.). Stroud: The History Press. ISBN 0750953756. Besøkt 22. november 2015.