In absentia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

In absentia er latin for «i fravær av» eller «i fraværet til».[1] I juridisk bruk gjelder det vanligvis den tiltaltes rett til å være til stede i rettssalen når vedkommendes sak behandles.

In absentia i rettslige systemer som bruker «felles lov»[rediger | rediger kilde]

I juridiske systemer som bruker «felles lov» (engelsk: common law),[2] blir det å dømme en person in absentia, det vil si i en rettssak hvor den tiltalte ikke er til stede og kan svare på anklagene, sett på som brudd på naturretten. Det bryter særlig med naturrettens andre prinsipp, audi alteram partem. I noen systemer som bruker sivilrett (engelsk: civil law), som i Italia, er dom «in absentia» tillatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «In absentia», Bokmålsordboka
  2. ^ «common law (n.)», Online Etymology Dictionary