Hitlerjugend

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gutter i Hitlerjugend, forkortet HJ, var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1922 til 1945. Foto fra 1933. Guttene er unifomert i brunskjorter med enkel Sieg-rune (symbol for smågutt-organisasjonen HJ Jungvolk).
Emblem og flagg for Hitlerjugend prydet med svart hakekors i hvit rute på felt i rødt og hvitt. HJs motto og hilsningsord var «blod og ære» (Blut und Ehre).

Hitlerjugend (på tysk skrevet Hitler-Jugend, «Hitlerungdommen», forkortet HJ) var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazipartiet NSDAP. Den ble opprettet i 1922, og nedlagt ved andre verdenskrigs slutt i 1945. Den var den nest eldste av partiets paramilitære grupper, etter Sturmabteilung (SA), som den ble underlagt i 1931.[1] I Weimarrepublikken var organisasjonen forholdsvis ubetydelig, men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 fikk den status som statlig ungdomsbevegelse i Det tredje riket, fra 1936 også med obligatorisk medlemskap.[1] Medlemmene bar uniform og fikk fra mars 1939 forberedende militær utdannelse.[1] Under andre verdenskrig spilte Hitlerjugend også en sentral rolle når det gjaldt å organisere luftverntjenesten, innsamling av klær, opprydningsarbeid og i evakueringa av barn fra bombeutsatte tyske byer.[1] Foruten den egentlige Hitler-Jugend (for gutter 14–18 år) omfattet organisasjonen Bund deutscher Mädel (for jenter 14–18 år), Das deutsche Jungvolk og Deutsche Jungmädel (henholdsvis for gutter og jenter under 14 år), og endelig Glaube und Schönheit (for kvinner 19–21 år).[1]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Blonde HJ-ungdommer 1933 fotografert av rasepolitisk avdeling i det tyske nazistpartiet NSDAP som eksempler på «karakterhoder».

HJ ble grunnlagt under navnet Jungsturm Adolf Hitler i 1922. Den første gruppen hadde tilhold i München, og var en rekrutteringsgruppe for SA. Den ble oppløst i 1923 etter nazistenes mislykkede kuppforsøk.

I 1926, ett år etter reorganiseringen av NSDAP, ble den gjenopprettet, da under navnet Hitlerjugend. Dens hovedoppgave var da å være en rekrutteringsorganisasjon for partiet. Den første lederen var Baldur von Schirach, som hadde tittelen riksungdomsfører (Reichsjugendführer). Innen 1930 hadde HJ fått over 25 000 medlemmer. Det var også grunnlagt to andre ungdomsgrupper: Bund Deutscher Mädel (BDM, «Forbundet av tyske piker») og Deutches Jungvolk.

Doktrine[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen var basert på nazismens tanke om et arisk herrefolk, og medlemmene skulle trenes til å bli trofaste soldater for Det tredje rike. Det ble lagt mest vekt på fysisk og militær trening, og mindre på akademisk læring. Ungdommene ble opplært i våpenbruk og strategi, samt indoktrinert i den nazistiske lære, ikke minst det anti-semittiske aspektet ved denne.

Medlemmene bar uniformer av lignende type som partimedlemmer, og systemet for rang og distinksjoner lignet det som ble brukt i SA.

Ledelsen i Hitlerjugend gav lærerne nye retningslinjer og poengterte at selv om organisasjonens medlemmer var elever, skulle ikke autoriteten deres undergraves foran andre elever. I full uniform gikk HJ-ungdommer med gruppen sin inn i klasserommene til lærere som ikke viste tilstrekkelig begeistring for nazismen. «Ungdommen har, på et høyere nivå, alltid rett,» hevdet HJ-ledelsen, men til sist måtte de innse at de udisiplinerte ungdommene måtte stagges noe.[2]

Struktur[rediger | rediger kilde]

Baldur von Schirach, riksungdomsfører og HJ-leder 1933-1940, med et musikkorps fra Hitlerjugend under den årlige nazistiske rikspartidagen i september 1938.
Arthur Axmann (til venstre), HJ-leder 1940-1945, sammen med storadmiral Karl Dönitz og gutter fra Marine-HJ iført matrosdresser og armbind i blått (istedenfor rødt) ombord på skoleskipet «Horst Wessel» i november 1943.

HJ var organisert i korps som ble ledet av voksne partimedlemmer. De fleste medlemmene var gutter i alderen 14 til 18 år. Fra 1. desember 1936 var medlemskap obligatorisk for alle tyske unggutter, såfremt de ikke var av jødisk avstamning eller hadde begått kriminelle handlinger. Antallet medlemmer kom allikevel ikke opp i mer enn omkring 100 000, ettersom det ikke var noen tvangsmidler mot de som ikke ble med. 25. mars 1939 ble ungdomsplikttjeneste innført, og det ble da slått fast at foreldre, hvis sønner ikke meldte seg inn, ville bli straffet. Som følge av dette steg medlemstallet i løpet av kort tid til mer enn 8 millioner.

Organisasjonen ble i stadig stigende grad rekrutteringsmark for de væpnede styrker. SS var spesielt interessert, ettersom den i HJ kunne finne ungdommer som var sterkt indoktrinert og hadde fått grunnleggende militær trening.

På lokalt nivå var HJ delt i celler, som først og fremst hadde ansvaret for den politiske opplæringen. Regionalt ble det organisert stevner og treningsleire, hvor det var en kombinasjon av fysisk og militær trening og politisk opplæring. En gang i året ble det holdt et nasjonalt stevne i Nürnberg, i forbindelse med NSDAPs årlige samling.

HJ hadde også treningsakademier, som kunne erstatte vanlig skolegang men la betraktelig mindre vekt på akademisk kunnskap enn vanlige skoler. Disse var særlig ment å skulle forberede ungdom på lederposisjoner i partiet. Bare de mest trofaste medlemmene fikk adgang til akademiene.

Undergrupper eller -organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Det fantes flere særgrupper som ble regnet som en del av Hitlerjugend. Alle var inndelt etter alder, region og gruppestørrelse (mindre enheter nedover i tabellen):

Hitlerjugend
Deutsche Jungvolk (DJ)
gutter 10–14
1931–1945
Hitlerjugend (HJ)
gutter 14–18
1924–1945
Jungmädelbund (JM)
jenter 10–14
1932–1945
Bund Deutscher Mädel (BDM)
jenter 14–18
1932–1945
Gebiet Obergau
Bann Untergau
Jungstamm Stamm Jungmädelring Mädelring
Fähnlein Gefolgschaft Jungmädelgruppe Mädelgruppe
Jungzug Schar Jungmädelschar Mädelschar
Jungenschaft Kameradschaft Jungmädelschaft Mädelschaft

Fra 1938 kom i tillegg Glaube und Schönheit for jenter 19–21 år. Kvinneforbundet NS-Frauenschaft drev lokallag av Deutsche Kinderschar (Deutsche Kinderschar N.S.F.) for barn 6–10 år.

Spesialgrupper[rediger | rediger kilde]

I tillegg fantes det spesialgrupper knyttet til de forskjellige grener av de væpnede styrker, først og fremst for å trene opp fremtidige offiserer:

Uniformer og flagg[rediger | rediger kilde]

Hitlerjugend-uniform fra 1930-tallet med brun skjorte, armbind, kortbukse av kordfløyel, livreim med HJ-beltespenne, bandolær, speidertørkle og kniv.
Uniformseffekter og -merker for Hitler-Jugend:
25. Armbind,
26. Skyttermerke,
27. Utmerkelse,
28. Arbeidspins,
29. Beltespenne,
30. Medlemspins,
31. Stevnepins,
32. Utmerkelse,
33. Ferdighetsmerke,
35. Skulderklaff med avdelingsnummer.

Medlemmene i Hitlerjugend måtte besørge sine egne uniformer, enten de ble kjøpt ferdig i butikk eller måtte syes. Sommeruniformen for gutter bestod av brun skjorte, svarte kortbukser og lange brune eller grå sokker. Rundt halsen bar de svarte speiderskjerf og om livet svarte belter med bandolær (skulderreim) og beltespenne med HJ-merke (det tredje rikes ørn og mottoet Blut und Ehre, «blod og ære»). Vinteruniformen som kom i 1937 bestod av mørkeblå eller svarte langbukser, brun skjorte og svart tørkle. På hodet bar de myke, blåsvarte skyggeluer. Av emblemer og merker var armbindet det mest slående. Det viste, som hovedflagget for organisasjonen, et svart hakekors i en hvit rute plassert på en rødt bakgrunn med en bred hvit stripe på midten. Marine-HJ hadde blå armbind istedenfor røde.

Grader og distinksjoner[rediger | rediger kilde]

Gradene i HJ ble vist blant annet med følgende striper og «stjerner» på skulderklaffene på uniformene: Hitlerjunge (1) Rottenführer (2) Oberrottenführer (3) Kameradschaftsführer (4) Oberkameradschaftsführer (5) Scharführer (6) Oberscharführer (7) Gefolgschaftsführer (8) Obergefolgschaftsführer (9) Hauptgefolgschaftsführer (10) Stammführer (11) Oberstammführer (12)
Gradtegn for de voksne lederne innen HJ: Bannführer (13) Oberbannführer (14) Hauptbannführer (15) Gebietsführer (16) Obergebietsführer (17) Stabsführer (18) Reichsjugendführer (Kragenspiegel) (19)

Flagg og faner for Hitlerjugend (HJ) og Deutsche Jungvolk (DJ)[rediger | rediger kilde]

Se også flagg og faner for Bund Deutscher Mädel (Hitlerjugends jenteorganisasjon)

Under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Baldur von Schirach var leder for HJ fra 1933 til 1940. Her er han fotografert under rettsoppgjøret i Nürnberg etter krigen sammen med Joachim von Ribbentrop (sittende til venstre), tidligere utenriksminister
Gutter fra Hitlerjugend iført Stahlhelm slukker en brann i Düsseldorf etter «terrorangrep» august 1943.

I 1940 tok Arthur Axmann over ledelsen i HJ. Han begynte straks å reformere organisasjonen, slik at den ble en reservestyrke som kunne utføre stridstjeneste ved behov. HJ ble særlig satt inn i brannvernet, og mange medlemmer deltok i ryddearbeid etter bombeangrep på tyske byer. Andre ble satt inn i tjeneste i postverket, jernbanen og kringskastingen, slik at våpenføre menn kunne utskrives uten av viktige deler av samfunnsmaskineriet stanset. Mange ble også utskrevet til luftvernet, spesielt etterhvert som Luftwaffe mistet luftherredømmet over Tyskland slik at de allierte bomberaidene tiltok i hyppighet og intensitet.

Fra 1943 ble HJ i stadig større grad en reservestyrke hvor man hentet erstatninger for falne soldater. XII SS-divisjon «Hitler-Jugend», under Kurt Meyer, var satt opp utelukkende med HJ-medlemmer på mellom 16 og 18 år.

Etter den allierte invasjonen av Tyskland ble også yngre HJ-medlemmer, helt ned i 10-årsalderen, rekruttert inn i Volkssturm, en militær avdeling som besto for det meste av ungdom, eldre og lettere invalidiserte veteraner. Under slaget om Berlin utgjorde HJ-medlemmer størsteparten av de tyske styrkene. De kjempet med fanatisk innbitthet, men hadde ikke fått trening og utstyr som gjorde dem i stand til å stå imot krigsvante russiske styrker. De led derfor store tap.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

HJ ble i likhet med andre nazistiske organisasjoner tilknytet NSDAp oppløst av Det allierte kontrollrådet i 1945. Noen medlemmer av HJ ble anklaget for krigsforbrytelser, men da de fleste var mindreårige, ble det ikke gjort noen seriøse forsøk på å følge opp dette.

Organisasjonen ble ikke erklært som en krigsforbryterorganisasjon, slik for eksempel SS ble, men det voksne lederkorpset ble kollektivt kjent skyldige i forbrytelser mot freden i form av indoktrinering av ungdommen. Mange ledere ble stilt for retten, og blant annet ble Baldur von Schirach dømt til tyve års fengsel.

Annet[rediger | rediger kilde]

En pansergrenader-soldat fra SS-panzer-division Hitlerjugend tatt til fange av kanadiske styrker ved Caen i august 1944
Generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt inspiserer 12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend i 1944.

Hitlerjugend var også navnet på en stridsvogndivisjon innen Waffen-SS, den såkalte 12.SS-Panzer-Division Hitlerjugend. Panserdivisjonen ble opprettet i 1943 med mannskap fra ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend og offiserer fra Leibstandarte Adolf Hitler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Artikkelen «Hitlerjugend» i Store norske leksikon (besøkt 25.juni 2014)
  2. ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s. 45-46), forlaget Spartacus, Oslo 2008,ISBN 978-82-430-0445-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hitlerjugend – bilder, video eller lyd